Sammendrag

Nivået av granbarkbiller er forhøyet etter en svært varm og tørr sommer. På Sør- og Østlandet hadde de fleste fylkene en moderat økning i den gjennomsnittlige fangsten av barkbiller per felle. I Nord- Trøndelag og Nordland gikk nivået litt ned på grunn av kjølig og kaldt vær i juni, mens Sør-Trøndelag hadde landets største fangst av granbarkbiller i år. Mange fylker melder om mange tørkestressede trær, men få har erfart noen økning av trær angrepet av barkbiller denne sommeren. Mange overvintrende barkbiller og tørkestressede trær kan bidra til økt risiko for angrep på stående trær i årene som kommer, men det videre forløpet av værfenomener vil trolig være avgjørende for om det blir en utvikling mot epidemi eller ikke. Tidligere studier viser at moderat tørkestress kan øke trærnes motstandskraft mot billeangrep, og under utbruddet på 1970-tallet var både flerårig kraftig tørke og store vindfellinger trolig en forutsetning for at epidemien ble så kraftig. En nær slektning av granbarkbillen som bidrar i utbrudd i Sentral- og Sør Europa har spredd seg raskt mot Skandinavia. Denne arten finnes nå nær grensen til Norge og er en kandidat for overvåking. Barkbilleovervåkingen i Norge har nå pågått i 40 år og er den mest omfattende felleovervåkingen av granbarkbillen i verden.

Sammendrag

Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. Denne rapporten presenterer resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2017 og trender over tid for følgende temaer...

Sammendrag

Nord-Trøndelag og Oppland var de eneste fylkene med økning av fangstverdiene fra 2016 til 2017. Trøndelag hadde blant de høyeste fangstverdier i landet i 2017 til tross for sin nordlige beliggenhet, og lokale nye angrep i Trøndelag forklares med mange overvintrende barkbiller og ettervirkninger av billeproduksjon etter tidligere stormfellinger. En svært varm mai-måned i de nordlige og høyereliggende områdene av Oppland ga økning i billefangstene her, mens billefangstene gikk ned i det våte og kjølige været i det øvrige av Østlandet og Sørlandet. Nivået av barkbiller er imidlertid middels høyt og kan raskt endre seg om vi får store vindfellinger og varme og tørre somre i tiden som kommer. Fellefangster fra nye lokaliteter i barkbilleovervåkingen indikerer at granbarkbillen er til stede lenger vest og nord i landet enn tidligere kjent.

Sammendrag

Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge som følge av økt handel og import. Eksempler på begge er omtalt i denne rapporten som presenterer resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2016........

Sammendrag

Den generelle økning i barkbillefangstene som vi har sett de siste årene fortsetter også i 2016. Økningen var mest markert i Midt-Norge og Nord-Norge, mens mye nedbør trolig har begrenset flukt og formering for billene på Østlandet. I Trøndelag har det vært flere påfølgende år med gode betingelser for barkbillene, og Sør-Trøndelag har i 2016 den høyeste verdien som har vært målt for dette fylket i barkbilleovervåkingen. Flere kommuner i Nord-Trøndelag rapporterer om spredte forekomster av skader på grunn av granbarkbiller. Økt skade av granbarkbillen i nordlige områder med lite barkbilleproblemer tidligere er også en trend i andre deler av Nord- Europa. Fellefangstene dokumenterer at granbarkbillen forekommer i vestlige og kystnære områder i Vest-Agder (Lyngdal og Mandal) hvor gran har blitt plantet i nyere tid. Flere vestlige fylker som Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal får stadig mer gran i attraktiv alder for granbarkbillen, men det mangler overvåkingsdata for granbarkbillen fra disse fylkene. Den generelle økning i barkbillefangstene som vi har sett de siste årene fortsetter også i 2016. Økningen var mest markert i Midt-Norge og Nord-Norge, mens mye nedbør trolig har begrenset flukt og formering for billene på Østlandet. I Trøndelag har det vært flere påfølgende år med gode betingelser for barkbillene, og Sør-Trøndelag har i 2016 den høyeste verdien som har vært målt for dette fylket i barkbilleovervåkingen. Flere kommuner i Nord-Trøndelag rapporterer om spredte forekomster av skader på grunn av granbarkbiller. Økt skade av granbarkbillen i nordlige områder med lite barkbilleproblemer tidligere er også en trend i andre deler av Nord- Europa. Fellefangstene dokumenterer at granbarkbillen forekommer i vestlige og kystnære områder i Vest-Agder (Lyngdal og Mandal) hvor gran har blitt plantet i nyere tid. Flere vestlige fylker som Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal får stadig mer gran i attraktiv alder for granbarkbillen, men det mangler overvåkingsdata for granbarkbillen fra disse fylkene.

Sammendrag

Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i framtida. Eksempler på begge er omtalt i foreliggende rapport. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2015: (i) Overvåking av skogens helsetilstand på de landsrepresentative flatene. (ii) Skogøkologiske analyser og målinger av luftkjemi på de intensive overvåkingsflatene. (iii) Barkbilleovervåking og analyse av klimaeffekter. (iv) Import skadegjørere og analyse av invasjonspotensialet til fremmede billearter. (v) Overvåking av askeskuddsyke. (vi) Andre skaderegistreringer fra Skogskader.no og befaringer i 2015. Skogovervåkingen på de landsrepresentative flater viser at gran- og furuskogens generelle helsetilstand var god i 2015, selv om det ble registrert uvanlig mange skader på gran og kronetettheten hos furu hadde sunket i forhold til året før. Siden 2007 har kronetettheten likevel økt hos begge treslagene mens trenden har vært motsatt i ICP Forests’ nettverk. Det var lite misfarging på gran og furu og få skader på furu i 2015, mens bjørk, som tidligere, hadde flest skader av alle undersøkte treslag. Det ble ellers registrert få spesielle skader på skog i 2015. Konsentrasjon og atmosfærisk avsetning av både svovel og nitrogen var generelt veldig lave i 2015. Konsentrasjonen av uorganiske nitrogenforbindelser i jordvann og nivået av bakkenært ozon var også lave i Norge i 2015. Ozonnivåene er i stor grad styrt av værforholdene og vil derfor kunne oppvise store årlige variasjoner. Kjemiske analyser på de intensive skogovervåkings-flatene i Norge har dokumentert en betydelig reduksjon over tid i nivåer av svovelkomponenter både i luft, nedbør og jordvann som følge av store utslippsreduksjoner i Europa. Overvåkingsflata på Sørlandet, som er mest utsatt for langtransporterte forurensinger, hadde som i tidligere år de høyeste nitrogen- og svovelverdier i barnålene i 2015. Verdiene hadde økt i forhold til 2013 og var på det høyeste nivået siden hhv. 1995 og 1999, til tross for at både tilførselen og deposisjonen av disse elementene har avtatt sterkt siden 1990. På de to andre flatene var nitrogenverdiene vesentlig lavere, og i Osen var det dessuten for lite nitrogen i forhold til de andre næringsstoffene. Nitrogenmangel er imidlertid normalt i boreale barskoger. Vegetasjonsanalyser på den intensive skogovervåkingsflata i Hurdal viser at dekningen av etasjehusmose og to vmoser har økt siden 1999, mens flere andr mosearter har gått tilbake. Økt vekst av store bladmoser som etasjehusmose er også dokumentert av andre norske studier og har blitt forklart som et resultat av at mange milde og nedbørrike høster har gjort vekstsesongen lengre. Resultatene fra granbarkbilleovervåkingen i 2015 viste en moderat økning av populasjonene for landet sett under ett. Analyser av tidsserier for klimaeffekter og utviklingen i granbarkbillebestanden indikerer en trend mot økende barkbillemengder i Trøndelag og Nordland, som har mye hogstmoden gran. Denne økningen er mest markert i tørre og varme år. Tidligere modellberegninger har predikert at den forventete temperaturøkningen kan føre til at granbarkbillen får to generasjoner per sommer i stedet for én så langt nord som Trøndelag, noe som kan gi en markert økning i antall angrep på stående trær...

Sammendrag

Etter flere år med en nedadgående trend ser vi en generell økning i barkbillefangstene i 2014. Denne økningen settes i sammenheng med at denne sommeren har vært tørr og varm, fordi høy temperatur og lite nedbør på forsommeren som regel har en positiv effekt på granbarkbillenes flukt og formering. En varm og tørr sommer kan også føre til mer billeangrep på stående trær. Da det likevel har vært lite angrep i denne sesongen skyldes dette trolig at populasjonene av biller har vært lave i utgangspunktet, fordi de fuktige og kjølige somrene i de foregående årene har bidratt til en nedgang i billepopulasjonene. Denne situasjonen kan endre seg raskt dersom vi får nye vindfellinger fulgt av varme og tørre somre, slik at billepopulasjonene blir store nok til å gjøre masseangrep som overvinner forsvaret hos levende grantrær. Det anbefales derfor å være særlig på vakt i områder hvor det oppstår nye store vindfellinger og lokaliteter med store billefangster i de siste årene.

Sammendrag

Sesongen 2013 viser en nedgang i billefangstene sammenlignet med forrige år. Nedgangen for de fleste områdene skyldes trolig at en våt og kjølig sommer har gitt ugunstige betingelser for billenes flukt og formering, men også at en ugunstig fjorårssesong har gitt færre overvintrende biller. Desuten kan langvarig frost med dype tele ha økt billedødeligheten i løpet av vinteren 2012/2013. Lokale forekomster av vindfellinger høsten 2013 tilsier at det er grunn til å være på vakt i 2014. Situasjonen kan raskt endre seg dersom billene får anledning til å formere seg i vindfall i løpet av en tørr og varm sommer. Det anbefales derfor å være særlig på vakt i områder med uryddet vindfall, store billefangster og forekomst av barkbilledrepte trær de siste årene.

Sammendrag

De fleste fylkene i Norge har hatt synkende barkbillenivå i de siste årene og viser også en nedgang i 2012. Nedgangen skyldes trolig at en våt og kjølig sommer har virket negativt på billenes flukt og formering, men også at populasjonen av overvintrende biller har vært lavere etter ugunstige betingelser i foregående sesong. Sør-Trøndelag viser imidlertid en gjennomgående økning i billefangstene i de siste 2 årene. Nivået er middels høyt i flere fylker, og situasjonen kan raskt endre seg i retning av mer skogskader dersom vi skulle få store vindfellinger og tørkeperioder i tiden som kommer.

Til dokument

Sammendrag

Etter en økning av barkbillenivået over flere år viser fellefangstene for 2010 en gjennomgående nedgang for hele landet. Dette kan trolig forklares med en våtere og kjøligere sesong sammenlignet med de foregående årene. Den viktigste perioden for flukt og formering av billene har hatt lavere temperatur og høyere nedbør enn normalen i store deler av områdene som dekkes av barkbilleovervåkingen. I Hedmark ser vi likevel noe økning av abarkbillenivået og flyregistreringer viser forekomst av drepte trær i noen kommuner både i 2009 og 2010. I nordlige lokaliteter med en del drepte trær i 2009 (Tydal) ser vi nå en markert nedgang i barkbillenivået.

Til dokument

Sammendrag

Barkbillenivået i Trøndelag og Nordland har vært økende siden 2002 og er nå høyere eller like høyt som flere fylker i Sør-Norge. En kombinasjon av store vindfellinger og enda høyere temperaturer i fremtiden kan tenkes å åpne muligheten for utbrudd i en region med store skogressurser. I Sør-Norge er nivået rundt det samme som i fjor. Sen fluktsesong med mye biller i en varmeperiode rundt midtsommer kan ha bidratt til lokalt høye fangster. En konsentrert flukt på denne tiden har trolig gjort at billene drepte både enkelttrær og mindre tregrupper, men det foreligger ikke rapporter om angrep på levende skog. Flere steder er billebestanden likevel så høy at masseangrep på stående skog kan ventes dersom vi får omfattende stormfellinger og langvarig tørke. Det anbefales å overvåke skogen lokalt på forsommeren 2010 for å oppdage nye angrep. På et overordnet nivå bør det lages en plan for rask opprydding dersom noen områder skulle rammes av store vindfellinger.

Sammendrag

Økningen i barkbillebestandene siden 2002 fortsetter. Alle fylker unntatt ett viser oppgang i 2008; og noen fylker på Østlandet har nær en fordobling fra fjoråret. Økningen settes i sammenheng med de varme somrene, hvor spesielt fluktsesongen i 2008 har hatt gitt gode betingelser for barkbillebestandene. På Østlandet var fellefangstene flere steder så høye at masseangrep på stående skog kunne ha funnet sted om det samtidig hadde vært langvarig tørke og omfattende vindfellinger. I Trøndelag og Nordland, som aldri har hatt barkbilleutbrudd, har det vært en betydelig økning siden 2002. Bestandene er fortsatt for lave for masseutbrudd i denne landsdelen, men mulighetene for utbrudd øker om klimaendringer gir vesentlig høyere temperatur i fremtiden. Det anbefales å overvåke skogen for nye angrep og å vurdere om driftsapparatet er tilstrekkelig til å raskt få ut angrepne trær ved en eventuell masseformering av granbarkbillene i fremtiden.

Til dokument

Sammendrag

Barkbillebestandene i Trøndelag og Nordland har vist en økende trend fram til i år og vil trolig øke ytterligere etter den varme sommeren i 2007. Nivået i disse fylkene er for tiden blant de høyeste i landet, og i Nord-Trøndelag må vi tilbake til slutten av 70- tallet for å finne høyere verdier. En regnfull sommer østafjells ga nedgang i barkbillefangstene sammenlignet med fjorårets varme sommer, men sammenlignet med 2005 er det en svak økning. Trøndelag og Nordland har store skogressurser med en høy andel av eldre skog som ikke har vært utsatt for omfattende barkbilleutbrudd i kjent tid. Det er behov for bedre modeller for å kunne forutsi hvordan bestandene av granbarkbiller vil utvikle seg i nordlige skogområder, og for å undersøke hvilke egenskaper ved skoglandskapet som er viktigst for utformingen av et klimatilpasset skogbruk i fremtiden.

Til dokument

Sammendrag

Bestanden av granbarkbillen viser en økende trend på Østlandet og i Trøndelag etter en periode med relativt lave nivåer i foregående år. Økningen kan ha sammenheng med en uvanlig god vekstsesong. I noen områder kan tidligere vindfellinger ha bidratt til å forsterke bestandsøkningen. Den ekstra store økningen i Østfold og Akershus kan muligens settes i sammenheng med at disse fylkene ligger nærmest til det svenske området hvor storstormen ”Gudrun” forårsaket voldsomme vindfellinger. Muligheten for effekter på tvers av landegrensene understreker behovet for samordning av barkbilleovervåkingene i Norge og Sverige, og dessuten behovet for beredskapsplaner om tilsvarende stormer skulle ramme vår del av Skandinavia.

Til dokument

Sammendrag

Here we report on low molecular weight organic acids in root exudates and soil solutions of Norway spruce and silver birch grown in rhizoboxes, sterile microcosms and the field. Monocarboxylic acids dominated in all three experimental systems. Formic, shikimic and oxalic acids were found in both spruce and birch microcosms. Fumaric acid was exclusive for spruce, while lactic, malonic, butyric and phthalic acids were only found in the birch microcosms. In spruce rhizoboxes oxalic, lactic, formic, butyric and pthalic acids were found. In addition, citric, adipic, propionic, succinic and acetic acids were observed in the rhizosphere of birch. Behind root windows in the field, only oxalic and lactic acids were found in the rhizosphere of spruce fine roots, whereas also formic and phthalic were observed close to birch fine roots, all at low concentrations. The rhizosphere of mycorrhizal short roots of birch contained butyric acid along with the acids observed for birch fine roots. Our results emphasise that characteristics of both the trees e.g. species, developmental stage, root density, mycorrhizal status, and the experimental system, i.e. growth conditions are important for the composition and the amount of organic acids. We conclude that the rhizosphere of birch contains more organic acids at higher concentrations than spruce. (C) 2004 Elsevier Ltd. All rights reserved. Here we report on low molecular weight organic acids in root exudates and soil solutions of Norway spruce and silver birch grown in rhizoboxes, sterile microcosms and the field. Monocarboxylic acids dominated in all three experimental systems. Formic, shikimic and oxalic acids were found in both spruce and birch microcosms. Fumaric acid was exclusive for spruce, while lactic, malonic, butyric and phthalic acids were only found in the birch microcosms. In spruce rhizoboxes oxalic, lactic, formic, butyric and pthalic acids were found. In addition, citric, adipic, propionic, succinic and acetic acids were observed in the rhizosphere of birch. Behind root windows in the field, only oxalic and lactic acids were found in the rhizosphere of spruce fine roots, whereas also formic and phthalic were observed close to birch fine roots, all at low concentrations. The rhizosphere of mycorrhizal short roots of birch contained butyric acid along with the acids observed for birch fine roots. Our results emphasise that characteristics of both the trees e.g. species, developmental stage, root density, mycorrhizal status, and the experimental system, i.e. growth conditions are important for the composition and the amount of organic acids. We conclude that the rhizosphere of birch contains more organic acids at higher concentrations than spruce.

Sammendrag

Root and needle litter are the most important sources of organic carbon in forest soils. Their decomposition is thus important for the long-term storage of C in, and release of CO2 from, the soil. Different components in the organic matter will decompose with different speeds. NIRS (Near InfraRed Spectroscopy) is a relatively simple and promising way of analysing the composition of organic matter, but its use in forest soil and litter studies has been limited up to now. We will present preliminary results from litter decomposition studies in two forest ecosystems: Picea abies stands (30 and 120 years old) from Nordmoen, Norway, and uneven-aged P. abies stands with a mean age of 90 years and under different N treatments at Gårdsjön, Sweden. ags with litter collected from the stands have been buried in the soil for different time periods and have been analysed using a CHN-analyzer and NIRS. Two aspects will be discussed: a) model calibration and validation for C and N concentrations, and b) assessment of decomposability using NIRS.

Sammendrag

Aluminium (Al) is a key element in critical load calculations for forest. Here, we argue for re-evaluating the importance of Al. Effects of two levels of enhanced Al concentrations and lowered Ca:Al ratios in the soil solution in a field manipulation experiment in a mature spruce stand (1996-1999) on tree vitality parameters were tested. In addition, Al solubility controls were tested. Various loads of Al were added to forest plots by means of an irrigation system. Potentially toxic Al concentrations and critical ratios of Ca to inorganic Al were established.The ratio of Ca to total Al was not a suitable indicator for unfavourable conditions for plant growth. No significant effects on crown condition, tree growth and fine root production were observed after three years of treatment. In 1999, foliar Mg content in the highest Al addition treatment had declined significantly. This agreed with the known response to Al stress of seedlings in nutrient solution experiments. No support was found for using the chemical criterion Ca:Al ratio in soil solution, foliar and root tissue as an indicator for forest damage due to acidification. Al solubility was considerably lower than implied by the assumption of equilibrium with gibbsite, particularly in the root zone.The gibbsite equilibrium is commonly used in critical load models. Substitution of the gibbsite equilibrium with an Al-organic matter complexation model to describe Al solubility in soil water may have large consequences for calculation of critical loads. The results indicate that critical load maps for forests should be reconsidered.