Sammendrag

Root rot in Norway spruce (Picea abies (L.) Karst.) causes substantial economic losses to the forestry sector. In this study, we developed a probability model for decay at breast height utilizing 18,141 increment cores sampled on temporary plots of the Norwegian National Forest Inventory. The final model showed a good fit to the data and retained significant relationships between decay and a suite of tree, stand and site variables, including diameter at breast height, stand age, altitude, growing season temperature sum (threshold 5°C), and vegetation type. By comparing model predictions with recorded decay at stump height in an independent data set, we estimated a proportionality function to adjust for the inherent underestimation of total rot that will be obtained by applying a probability model derived from increment cores sampled at breast height. We conclude that the developed model is appropriate for national and regional scenario analyses in Norway, and could also be useful as a tool for operational forestry planning. This would however require further testing on independent data, to assess how well the new model predicts decay at local scales.

Sammendrag

Rapporten beskriver, og gir resultater fra, «Overvåkingsprogrammet for skog i verneområder» som omfatter nasjonalparker og naturreservater som var etablert pr. 1.1.2016. Registreringene ble gjennomført av Landsskogtakseringen i perioden 2012-2016. Statistikk for arealtyper, skogtilstand og miljøverdier som er viktig for biologisk mangfold sammenstilles...

Sammendrag

Changes in forest management have been suggested as a government policy to mitigate climate change in Norway. Tree species change is one of the major strategies considered, with the aim to increase the annual uptake of CO2 as well as the long-term storage of carbon (C) in forests. The strategy includes replacing native, deciduous species with fast-growing species, mainly Norway spruce. Forests in western Norway host some of the largest soil C pools in Scandinavia, and may potentially function as a long-term C reservoir as well as a large source of atmospheric CO2 through decomposition. The project BalanC was initiated in 2016 in order to estimate the C storage potential related to tree species in a total of 15 parallel plots of birch and planted Norway spruce at 5 locations in western Norway. In addition to estimates of C stocks in biomass and soils, we investigate soil C processes, soil fungal and earthworm diversity, albedo, and wood product life-cycles. The current presentation focuses on C stocks in soils relative to trees, soil respiration, and soil climate data. Preliminary results indicate that the soil respiration in spruce was 85 % of the respiration in birch, with a span ranging from 55-151%. The preliminary soil temperature and soil moisture data of the spruce stands were 97 and 73%, respectively, of the birch stands, indicating cooler and drier conditions under spruce which may affect decomposition and C accumulation rates. We expect C allocation in the soil to be affected by tree species, with larger C stocks in the forest floor of spruce stands compared to the mineral soil. Consistent differences in the bulk density of soils under each tree species are likely to be observed, pointing out the need to compare soil C stocks based on equal soil mass. The magnitude of the combined C stock in biomass and soil may increase with planting of spruce, however, we also expect an impact on C stability that will affect the overall mitigation effect of this measure.

Sammendrag

Natural regeneration of Norway spruce (Picea abies (L.) Karst.) is a relatively common practice in Norway on medium to low site indices. However, seedling establishment is often hampered by rapid regrowth of competing vegetation in scarified patches. The aim of our study was to examine the effect of coordinating scarification towards an expected seed-fall, by studying germination and seedling establishment in scarified patches of different age (fresh, one- and two-year-old). The experiment was conducted in two stands in southeast Norway that were clear-cut in 2007. Scarification was applied to subplots in autumn 2008–2010. To simulate seed-fall, seeds were sown in fresh scarification patches in spring 2009–2011, in one-year-old patches in 2010 and 2011, and in twoyear- old patches in 2011. Both germination and seedling survival were negatively affected by the age of the scarified patches. Germination was higher, and mortality lower, at the small fern woodland site, compared with the bilberry woodland site. Sowing in fresh patches also resulted in increased height and root collar diameter of the seedlings compared with sowing in older patches. It is likely that the competing vegetation both on the site and in the scarification patches affected the growth of the seedlings. In conclusion, the age of the scarified patches affected both germination and mortality, as well as early growth of the seedlings.

Sammendrag

Denne rapporten sammenstiller hovedresultater fra prosjektet «Råte i granskog – utbredelse og konsekvenser for valg av omløpstid». Det er gjennom prosjektet utviklet en prediksjonsmodell for råte i enkelttrær med utgangspunkt i forklaringsvariabler som beskriver egenskaper ved det enkelte tre, samt egenskaper ved bestandet, voksestedet og temperatursummen i vekstsesongen. Datamaterialet som ble brukt til å utvikle modellen omfatter nærmere 18 000 borprøver fra Landsskogtakseringen, innsamlet i perioden 1986-2004 i fylkene på Østlandet, Sørlandet og Midt-Norge samt Nordland. Den totale råtefrekvensen i hele datamaterialet som ble anvendt for å lage modellen var på 9,5 prosent. Dette er noe høyere enn den gjennomsnittlige råtefrekvensen på 7,9 prosent som ble funnet av Huse (1983), i en undersøkelse av borprøver fra Landsskogtakseringen 1964-1976. Vi kan imidlertid ikke ut fra dette konkludere entydig at råtefrekvensen i norsk skog er økende. Dette blant annet med utgangspunkt i at det i datamaterialet fra perioden 1986-2004 ser ut til å heller være en viss fallende tendens over tid, når en sammenligner råtefrekvensen fra borprøver innsamlet i henholdsvis første og siste del av denne perioden innen samme regioner. Den utviklede modellen er anvendt på enkelttredata fra Landsskogtakseringens 10. takstomdrev (2010-2014) for å estimere omfanget av råte gitt dagens skogtilstand, og for vurderinger av prioritering av bestand for avvirkning. Modellkjøringen gir en estimert råtefrekvens i dagens hogstklasse 5 på 16,8 prosent, økende til 26,4 prosent etter korrigering for underestimering av total råte ved boring i brysthøyde. Ved å gruppere datamaterialet på bonitetsklasser og aldersklasser (omregnet relativt til hogstmodenhetsalder) framgår at boniteten isolert sett er en lite egnet indikator for valg av hogstalder i gran, når sannsynligheten for råte legges til grunn ved prioriteringen mellom bestand. Ved samme alder relativt til hogstmodenhetsalder (her: nedre aldersgrense for hogstklasse 5), får vi imidlertid som resultat en klart høyere råterisiko for skog på vegetasjonstypene lågurtskog og kalklågurtskog, sammenlignet med øvrige vegetasjonstyper. Som en del av prosjektet har vi også sammenstilt råtedatene fra landsskogflatene i Nord- Trøndelag og de deler av Sør-Trøndelag som ligger på Fosenhalvøya, og analysert råtefrekvensen opp mot konsentrasjoner av grunnstoffer som er ekstrahert fra sand og grus fra mellomstore bekker i regionen. Dataene ble samlet inn i perioden 1983-1985 i forbindelse med Norges geologiske undersøkelse (NGU) sitt Nord-Trøndelagsprogram (Sæter 1987). Konsentrasjoner målt i sedimentprøvene ble aggregert til vassdragsnivå og korrelert mot faktisk (observert) råtefrekvens og mot den uforklarte restvariasjonen i råtefrekvens predikert med modellen (residualanalyse). Et fellestrekk for de korrelasjonene som var signifikante på minst 10%-nivå, er at de fleste var negative (økt konsentrasjon = redusert råte). Blant disse elementene tilhører de fleste (Fe, Ti, Cu, Co og Zr) kategorien transisjonsmetaller i periodesystemet, mens Mg er et jordalkalimetall. Kun P, som er et ikke-metall, var signifikant positivt korrelert med råte.

Sammendrag

Skogbranner er hovedsakelig forårsaket av menneskelig aktivitet, mens lynnedslag er den viktigste årsaken til naturlige skogbranner. Tørt, varmt vær over lengre tid gir økt skogbrannfare. Store, ukontrollerte branner setter mennesker og dyrs liv og helse i fare, og kan ødelegge skog, bygninger og infrastruktur. En skogbrann innebærer alt fra lett påvirkning av skogmiljøet, til gjennomgripende endringer i hele økosystemer. For enkelte arter kan skogbrann være en katastrofe, for andre, en nødvendighet for artens videre eksistens. Sommeren 2012 var kald og fuktig, og antallet skogbranner var historisk lavt: 24 registrerte branner førte til 600 dekar brannskadet skogareal.

Til dokument

Sammendrag

Every year the Norwegian Forest and Landscape Institute submits the national GHG inventory for the land use, land-use change and forestry sector as part of the National Inventory Report (NIR). The methodology and activity data used to estimate CO2 emissions and removals from cropland and grassland were thoroughly evaluated in 2012 and several new methods were implemented in the 2013 NIR submission. The objective of this report is to present the results of this evaluation and to provide detailed documentation of the new methodologies and the emissions reported in the 2013 NIR submission to UNFCCC for cropland and grassland (CPA, 2013). This report describes four major topics: 1) Method choice for mineral soils. The erosion-based method previously used for mineral soils on both cropland and grassland cannot be considered appropriate. It was replaced by a Tier 2 method for cropland remaining cropland (considering effects of crop rotation, tillage, crop residues and manure inputs) and a Tier 1 method for grassland remaining grassland (considering effects of grassland management practice). 2) Evaluation of the emission factor used for organic soil and the area estimate. A review of Scandinavian literature did not support changing the emission factor value but the areas of cultivated organic soils were re-defined under cropland and grassland. 3) A Tier 1 methodology that can be used to estimate soil carbon stock changes on land-use conversion to grassland and cropland as well as all other land-use change conversion. 4) Uncertainty estimation for all source/sink categories are presented including the use of IPCC default uncertainty estimates when relevant.

Til dokument

Sammendrag

Most European countries have signed the United Nations Framework Convention on climate change and its Kyoto Protocol. Because the European Union is a party to the convention just like the individual countries, there is a need for harmonizing emissions reporting. This specifically applies to the Land Use, Land-Use Change, and Forestry sector, for which harmonized reporting is complex and generally challenging. For example, parties use a variety of different methods for estimating emissions and removals, ranging from application of default factors to advanced methods adapted to national circumstances, such as ongoing field inventories. In this study, we demonstrate that without harmonization, national definitions and methods lead to inconsistent estimates. Based on case studies in Finland, Germany, Norway, Portugal, Slovenia, and Sweden, we conclude that common reference definitions and country-specific bridges are means to harmonize the estimates and make greenhouse gas reporting from forests comparable across countries.

Sammendrag

Hos alle de overvåkete treslagene, gran, furu og bjørk, ble det i 2011 registrert en nedgang i kronetetthet i forhold til året før. Dette er første året med synkende kronetetthet etter tre sesonger på rad med en tydelig bedring for de tre overvåkete treslagene. Tilsvarende ble det observert økt misfarging hos alle treslagene. Det ble registrert relativt få biotiske og abiotiske skader på gran og furu i 2011, mens nesten en tredjedel av bjørketrærne var skadet, for det meste av målere eller bjørkerustsopp. I denne rapporten presenteres resultatene fra den landsrepresentative skogovervåkingen som Norsk institutt for skog og landskap utførte i 2011. Resultatene er gitt for skoghelseparametere som kronetetthet, kronefarge og skader hos henholdsvis gran, furu og bjørk. I 2011 ble 1774 flater fordelt over hele landet oppsøkt. Kronetilstanden ble bedømt på totalt 9968 trær, hvorav 4488 grantrær, 3103 furutrær og 2377 bjørketrær....

Til dokument

Sammendrag

National forest inventories (NFIs) are an important source of data for reporting greenhouse gas emissions and removals for the Land Use, Land-Use Change, and Forestry sector as required by the United Nations Framework Convention on Climate Change and its Kyoto Protocol. A major limitation is that NFI resources are generally not sufficient for producing reliable information on year-to-year variation. Interpolation, extrapolation, smoothing, and/or aggregation of data from several years are therefore needed to comply with the reporting requirements for a specific year. Various methods for accomplishing this task are illustrated and evaluated based on data and experiences from the NFIs of six countries, concentrating on the estimation of the stem volume of living trees as a surrogate for tree biomass. Six main conclusions were drawn: (1) NFI data from the target years only were not sufficient for reliable estimation of annual stock change; (2) changes between whole inventory cycles (typically 5 years) could be estimated with reasonable precision; (3) simple moving average estimators of stock are problematic in the estimation of changes; (4) interpenetrating panel designs with permanent sample plots are desirable from the point of view of inter/extrapolating and change estimation; (5) data on annual growth variation and harvests are important and can be used directly in the default method, which is based on differences between increment and drain; and (6) time gaps between NFI surveys may lead to significant errors in the estimation of stock changes.

Til dokument

Sammendrag

Norsk institutt for skog og landskap utgir nå sjette utgave av ”Statistikk over skogforhold og –ressurser i Norge”. Landsskogtakseringen har et landsdekkende nett av permanente fl ater som registreres over en femårsperiode. Den 9. landsskogtaksering ble avsluttet i 2009, og den 10. landsskogtaksering startet opp i 2010. Denne rapporten baserer seg på resultater fra den 9. landsskogtakseringen....

Sammendrag

Utvalget av biologisk verdifulle skogtyper er dels basert på viktige naturtyper etter DNs Håndbok 13, på livsmiljøer i skog med høy forekomst av rødlistearter, på prioriterte skogtyper for vern, samt Artsdatabankens rødlistete skogtyper etter inndelingen i Naturtyper for Norge (NiN). Identifi-kasjon og forekomst av disse ulike skogtypene kan dels baseres på underliggende økologiske gradienter, spesielt for næringstilgang og fuktighet, på bioklimatiske gradienter (oseanitet), på skogtilstand (alder) og på forekomst av spesielle terrengforhold eller voksesteder (som bekkekløf-ter). For å gjenkjenne tilsvarende skogtyper med utgangspunkt i Landsskogtakseringens data har vi forenklet kriteriene og tilpasset disse til Landsskogtakseringens parametere som vegetasjons-type, bonitet, alder/hogstklasse, bestandstreslag, og klimasone. Enkelte spesielle naturforhold som bekkekløfter finnes også hos Landsskogtakseringen. Med disse utvalgskriteriene utgjør summen av biologisk verdifulle skogarealer 27% av det totale skogarealet, der lavproduktiv eldre løvskog alene utgjør mer enn 15% av skogarealet og øvrige skogtyper hver utgjør 2-4%. Dette utvalget av skogtyper omfatter også skogarealer med begrenset verdi for biomangfoldet. De biologisk verdifulle skogtypene (definert for Landsskogtakseringens data) har omtrent tilsva-rende betydning som karbonlager og i opptak av CO2 som øvrig skog med tilsvarende produktivi-tet. De største karbonlagrene pr arealenhet finnes i gammel skog, spesielt gammel granskog og eldre løvskog med edelløvtrær, mens lavproduktiv eldre løvskog har lavest karbonlager pr areal-enhet. Summert over arealet av hver skogtype er det imidlertid eldre løvskog, både på lavproduk-tiv og mer produktiv mark, samt gammel gran- og furuskog som representerer de største karbon-lagrene. Årlig CO2-opptak pr arealenhet er knyttet til mer produktiv skog, som rik løv- og barskog og produktiv eldre løvskog, og lavest for lavproduktiv løvskog. Gammel gran- og furuskog og eld-re kystskog har middels CO2-opptak. Summert over hele arealet for hver skogtype er det eldre boreal skog og rik løvskog som har høyest årlig CO2-opptak.

Sammendrag

Hos alle de overvåkete treslagene, gran, furu og bjørk, ble det i 2009 registrert en økning i kronetetthet i forhold til året før. Dette er andre år på rad at det ble registrert en tydelig bedring for de tre overvåkete treslagene etter flere år med synkende kronetetthet. Kronefarge forbedret seg noe hos gran og furu, mens det hos bjørk ble observert noe økt misfarging. Det ble registrert få biotiske og abiotiske skader på gran og furu i 2009, mens over 20 % av bjørketrærne var skadet, hvorav ca halvparten av målere. I denne rapporten presenteres resultatene fra den landsrepresentative skogovervåkingen som Norsk institutt for skog og landskap utførte i 2009. Resultatene er gitt som beskrivende statistikk for vitalitetsparametre som kronetetthet, kronefarge og skader hos henholdsvis gran, furu og bjørk....

Sammendrag

I juni 2009 ble Norsk Institutt for Skog og Landskap bedt om å bistå Landbruks- og Matdepartementet samt Statens Forurensningstilsyn med en analyse av endringene i skogens fremtidige karbonlager under alternative skogbruksscenarioer. Prognosene skal brukes til å avdekke ulike konsekvenser av regelverket for skog og arealbruk i Kyoto-protokollen for forpliktelsesperioden etter 2012. Med utgangspunkt i St. meld. nr. 39 vurderes i denne rapporten 4 scenarioer for det fremtidige skogbruket i Norge: Scenario 1 er en videreføring av dagens hogst, som utgjør 10 millioner m3, og skogkulturinnsats hvor det plantes om lag 20 millioner planter; Scenario 2 forutsetter at hogsten økes til 15 millioner m3 per år, og at det plantes omkring 50 millioner planter årlig; Scenario 3 forutsetter at hogsten økes til om lag 15 millioner m3 per år, og at planteintensiteten er økt i forhold til Scenario 2 til omkring 70 millioner planter årlig; Scenario 4 forutsetter at hogsten økes til om lag 15 millioner m3 per år. Planteintensiteten (planter per arealenhet) er den samme som i Scenario 1, men med økt avvirkning blir det ca. 30 millioner planter per år. [...]

Til dokument

Sammendrag

For alle de observerte treslagene, gran, furu og bjørk, ble det i 2008 registrert en økning i kronetettheten i forhold til året før. Dette er første gangen siden 2004 at det ble registrert en tydelig bedring for bartrærne. For bjørk ble det registrert en svak økning i kronetetthet for første gang siden 2005. Når det gjelder misfarging, var det i 2008 et mer nyansert bilde. Gran hadde en nedgang i andelen trær med frisk, grønn kronefarge, mens kronefarge hos furu var uforandret. Hos bjørk ble det registrert en betydelig økning i andelen trær med frisk, grønn kronefarge. Det ble registrert få skader på gran og furu i 2008, mens over 20 % av bjørketrærne var skadet av målere og andre insekter. Avdøingen var som i tidligere år lav for bartrærne, mens den var høy for bjørketrærne.

Sammendrag

Evaluation of climate change consequences and national carbon reporting such as under the Kyoto protocol require long-term monitoring of carbon fluxes. We report on an ongoing project aimed at a national-level assessment of the terrestrial carbon sequestration potential under present conditions and under various climate and land use change scenarios, in particular in terms of their temperature effect. We develop empirical models for national soil carbon stock assessment and evaluate process-based soil carbon models for prediction of future carbon dynamics.....

Til dokument

Sammendrag

For alle de observerte treslagene, gran, furu og bjørk, ble det registrert en nedgang i kronetettheten i 2007 i forhold til året før. Dette er det 4. året på rad at det blir registrert en tydelig nedgang for bartrærne, mens for bjørk er det nå 3 år med forholdsvis sterk nedgang i kronetetthet. Når det gjelder misfarging hos observasjonstrærne, er det et mer nyansert bilde. Gran viser en nedgang i andel trær med frisk, grønn kronefarge, mens hos furu og bjørk fant vi en økning i andel trær med frisk, grønn kronefarge. Av skader ble det på gran registrert angrep av granrustsopp på 1,4% av trærne, mens 2,2% av furutrærne var skadet av furubarveps. Av bjørketrærne var 16% skadet av målere. Dødeligheten er generelt lav for bartrærne, mens 39 bjørketrær, noe som utgjør 1,7% av trærne, var døde siden forrige registrering.

Sammendrag

Nesten halvparten av Norges utslipp av klimagasser blir tatt opp igjen av skog, i trærnes stammer, greiner, nåler, blader og røtter. Men Kyotoavtalen gir Norge liten mulighet til å trekke skogens opptak av karbondioksid (CO2) fra i klimagassregnskapet. Effekten er også lite omtalt i offentlig debatt. Globalt står avskogingen for 17 prosent av verdens menneskeskapte klimagassutslipp.

Sammendrag

The Norwegian Monitoring Programme for Forest Damage (OPS) has since its start registered damage to selected trees. The aim of the registrations has been to explain variations in crown density and crown colour. In answer to international requests, the Norwegian Forest and Landscape Institute has prepared a short guide to the determination of the most common forms of damage found in Norwegian forests...

Til dokument

Sammendrag

Resultetene for registreringsåret 2006 viser en nedgang i kronetetthet for alle treslagene og i begge aldersgruppene i forhold til 2005. Etter 6 år med bedring i kronetettheten ble det i 2005 registrert en nedgang for bartrærne, en tendens som fortsatte i 2006. Bjørka syntes i fjor å være på vei opp etter 4 år med nedgang. Årets resultater viser imidlertid at den generelle reduksjonen i krontetetthet som vi har sett hos bjørk etter 2001 fortsatte i 2006.Det ble registrert færre misfargede grantrær sammenlignet med året før, og det har siden overvåkingen startet ikke vært registrert en så høy andel av grantrær helt uten misfarging. For furu og bjørk ble registrert en økning i andel misfargede trær. Som forventet er det de eldste trærne som har mest misfarging. Generelt er det lite misfarging hos gran og furu i Norge. Av skader ble det på gran registrert tørkeskader på 0,8% av trærne, mens 0,6% var angrepet av granrustsopp. 4,3% av furutrærne var angrepet av furubarveps, mens 10,4% av bjørketrærne var skadet av fjellbjørkemåler og 8,7% av andre insekter. Dødeligheten er generelt lav.

Sammendrag

Growing stocks of trees in Europe have increased in a magnitude that is significant in terms of carbon (C) sink strength. Estimates of the soil C sink strength that this increased stock of trees may have induced on a regional scale are scarce, uncertain and difficult to compare. This illustrates the need for a widely applicable calculation method. Here, we calculate a C budget of productive forest in southeast Norway based on forest inventory information, biomass expansion factors (BEF), biomass turnover rates and the dynamic soil model Yasso. We estimate a 29% increase (112-145 Tg) of C in biomass between 1971 and 2000, and estimate the associated increase of C in soils (including dead wood) to be 4.5% (181-189 Tg). The C sink strengths in biomass and soils (including dead wood) in 1990 are 0.38 and 0.08 Mg ha(-1) yr(-1), respectively. Estimated soil C density is 58 Mg C ha(-1) or ca 40% of measured soil C density in Norwegian forest soils. A sensitivity analysis - using uncertainty estimates of model inputs and parameters based on empirical data - shows that the underestimation of the soil C stock can be due to overestimation of decomposition rates of recalcitrant organic matter in the soil model and to including only trees as a source of litter. However, uncertainty in these two factors is shown to have a minimal effect on soil sink estimates. The key uncertainty in the soil sink is the initial value of the soil C stock, i.e. the assumed steady state soil C stock at the start of the time series in 1970. However, this source of uncertainty is reduced in importance for when approaching the end of the data series. This indicates that a longer time series of forest inventory data will decrease the uncertainty in the soil sink estimate due to initialisation of the soil C stock. Other, less significant, sources of uncertainty in estimates of soil stock and sink are BEF for fine roots and turnover rates of fine roots and foliage. The used method for calculation of a forest C budget can be readily applied to other regions for which similar forest resource data are available.

Sammendrag

The Intergovernmental Panel on Climate Change under the UN finalised in 2004 the report “Good Practice Guidance for Estimating and Reporting of Emissions and Removals from Land Use, Land-use Change and Forestry”. The present report describes the data material and the methods used to provide estimates for Norway for the period from 1990 to 2004 in accordance with the good practice guidance. Land-use changes cause changes in carbon storage, thus indirectly emissions and removals of CO2. Removals of CO2 in Norway due to land-use change are relatively insignificant compared to sequestration in existing forest. For 2004, the net sequestration of CO2 from this sector has been estimated at 26 million tonnes, which correspond to about 48% of the total anthropogenic greenhouse gas emissions in Norway. The net sequestration increased by approximately 81 per cent from 1990 to 2004.

Til dokument

Sammendrag

As a party to the Kyoto Protocol, Norway will be required to report its emissions by sources and removals by sinks of CO2 and other greenhouse gases resulting from afforestation, reforestation and deforestation (Article 3.3 of the Kyoto Protocol) for the first commitment period (2008-2012) and receive credits or debits accordingly. Norway will, in 2006, need to make a choice on election of activities under Article 3.4 – Forest Management, Cropland Management, Revegetation and Grazing Land Management. The purpose of this report is to provide estimates of the amount of emissions and removals to be expected under Article 3.3 and initial estimates of magnitudes of emissions/removals for different choices of 3.4 activities. The estimates are preliminary and uncertain. […]

Til dokument

Sammendrag

NIJOS har ansvaret for den landsrepresentative skogovervåkingen under det nasjonale Overvåkningsprogram for skogskader. Denne rapporten gir en oversikt over sunnhetstilstanden til bar- og bjørketrær for landets skogareal for år 2005 samt utviklingstendenser over tid for utvalgte kroneregistreringer. Trekronene til gran og furu var noe mer glisne i 2005 i forhold til året før, mens for bjørka var det en liten forbedring. Etter 6 år med bedring i kronetettheten ble det i 2005 registrert en nedgang for bartrærne, mens bjørka synes å være på vei opp etter 4 år med nedgang. For både gran og furu ble det registrert en mindre grad av misfarging enn året før, og for bjørk var bedringen på nesten 9%-poeng. Eldre trær har lavere kronetetthet og mer misfarging enn yngre trær. Av skader ble det på gran registrert angrep av granrustsopp på 4,1% av trærne, mens 8,1% av bjørketrærne var skadet av fjellbjørkemåler. Av furutrærne var 1% skadd av furubarveps. Dødeligheten er generelt lav. Fjellskogen og skogen i Sør- og Nord- røndelag har lavere kronetetthet, større andel trær med misfarging og er generelt eldre sammenlignet med alle registrerte trær i hele landet.

Sammendrag

Rapporten presenterer sammendrag av resultatene for 2005 fra tre overvåkingsprogrammer: “Overvåking av langtrans­portert forurenset luft og nedbør”, “Overvåkingsprogram for skogskader” (OPS) og “Program for terrestrisk naturovervåking” (TOV). Disse tre programmene organiserer omfattende måleprogrammer på luft, vann, jord, skog og annen vegetasjon og akvatisk og terrestrisk fauna. Her presenteres en kortfattet og samlet oversikt over de viktigste resultatene fra de tre overvåkingsprogrammene. For en grundig dokumentasjon om gjennomføring og resultater henvises til rapportene som denne rapporten baserer seg på.

Sammendrag

I 2005 ble kronetettheten redusert med 1,1% for gran og 1,6% for furu landet sett under ett, og nedgangen var tydeligst i Agderfylkene og i Oppland. For bjørk økte derimot kronetettheten med 1,3% sammenliknet med året før. Kronefargen forbedret seg for gran og bjørk med færre misfargede trær i Norge. Unntaket var Agder og Østlandet der det var en økning i misfargede grantrær. For furu var andelen gule og misfargede trær uendret. Det er de eldste trærne som er mest utsatt for misfarging. Avdøingen var omtrent to promille hos furu, mens den var i overkant av tre promille for gran og bjørk. Denne avdøingen må betraktes som normal, og igjen er det de eldste trærne som er mest utsatt og har høyest dødelighet. Skogens helsetilstand, registrert ved kronetetthet, misfarging og avdøing, påvirkes i stor grad av klimatiske forhold, enten direkte som ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at det påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Det ble registrert få sopp- og insektangrep i løpet av registreringsperioden. I skogovervåkingen med permanente felt vil også trærnes økte alder bidra til negative trender over tid. Langtransporterte luftforurensninger kan komme i tillegg til eller virke sammen med klimatiske forhold. Forhøyede nitratkonsentrasjoner ble funnet i jordvann ved Lardal. Det er usikkert hvilken betydning dette har, og vil bli fulgt opp fremover.

Til dokument

Sammendrag

NIJOS har ansvaret for den landsrepresentative skogovervåkingen under det nasjonale Overvåkningsprogram for skogskader. Denne rapporten gir en oversikt over sunnhetstilstanden til bar- og bjørketrær i landets skogareal for år 2004 samt utviklingstendenser over tid for utvalgte kroneregistreringer. Trekronene til gran og furu ble tettere i 2004, mens for bjørka var det en liten nedgang. Den årlige nedgangen i kronetetthet for furu og gran fra 1989 til 1997 er brutt. De siste 6 årene har kronetettheten økt, og den er nå på samme nivå som da registreringene startet i 1989. Flere eldre gran- og bjørketrær hadde mer enn 10% misfarging i krona, mens andelen furutrær med misfarging var på samme nivå som i 2003. Eldre trær har lavere kronetetthet og mer misfarging enn yngre trær. Skader fra lauvspisende insekter var registrert på 38,3% av bjørketrærne. Dødeligheten er generelt lav. Fjellskogen og skogen i Sør- og Nord-Trøndelag har lavere kronetetthet, større andel trær med misfarging og er generelt eldre sammenlignet med alle registrerte trær i hele landet. Emneord: Overvåking, skog, skogskader, statistikk, skogseksjonen

Sammendrag

Gjennomsnittlig kronetetthet for landet økte for gran og furu, mens den gikk svakt tilbake for bjørk sammenliknet med året før. Det ble imidlertid observert avtagende kronetetthet for gran på Østlandet. Utviklingen av kronefarge for gran fulgte stort sett det samme regionale mønsteret som ble observert for kronetetthet, med økende misfarging på Østlandet. I resten av landet var det ingen klare tendenser for gran. Totalt for landet økte andelen gule misfargede bjørketrær, mens andelen gul furu var på samme nivå som året før. Det er de eldste trærne som har mest misfarging. Avdøingen var i gjennomsnitt omtrent som i tidligere år. For gran var det en liten økning på Østlandet i antall nye døde trær. Skogens helsetilstand, registrert ved kronetetthet, misfarging og avdøing, påvirkes i stor grad av klimatiske forhold, enten direkte som ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at det påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Det ble registrert få sopp- og insektangrep i løpet av registreringsperioden. I skogovervåkingen med permanente felt vil også økt alder bidra til negative trender over tid. Langtransporterte luftforurensninger kan komme i tillegg til eller virke sammen med klimatiske forhold. I 2004 ble det ikke registrert noe unormalt skadeomfang i skogen.

Sammendrag

Overvåkingsprogrammet for skogskader (OPS) har siden starten registrert skader på de undersøkte trærne. Målet med skaderegistreringene har vært og vil fortsatt være å forklare variasjoner i trærnes kronetetthet og kronefarge. Men fra og med 2005 ønsker ICP Forests en standardisert rapportering av skader på trær fra alle land som deltar i det europeiske overvåkingsprogrammet. En slik harmonisering av registreringer vil over tid kunne gi et bilde av utbredelse, forekomst og skadelige virkninger av insekter, sopp, værforhold eller andre årsaker som påvirker skogen i Europa. Uten denne informasjonen vil det være svært vanskelig å tolke kronetetthets- og kronefargeresultatene. Data fra skogskaderegistreringene vil også kunne bli brukt i andre internasjonale skogpolitiske sammenhenger, som blant annet spørsmålet om bærekraftig skogbruk. For å imøtekomme kravene i den nye internasjonale instruksen har Skogforsk og NIJOS i samarbeid plukket ut viktige sopper, insekter, vilt/beitedyr, værforhold og andre årsaker som kan påvirke trærne i norsk skog. De viktigste er presentert i dette heftet. Tekstene og bildene skal være en hjelp til gjenkjenning av skadene som kan observeres i trekronene.

Sammendrag

NIJOS har ansvaret for den landsrepresentative skogovervåkingen under det nasjonale Overvåkningsprogram for skogskader. Denne rapporten gir en oversikt over sunnhetstilstanden til bar- og bjørketrær i landets skogareal for år 2003 samt utviklingstendenser over tid for utvalgte kroneregistreringer. Trekronene til gran og furu ble tettere i 2003 mens bjørka holdt seg på samme nivå som i 2002. Den årlig nedgang i kronetetthet for gran og furu fra 1989 til 1998 er brutt. Fra 1999 til 2003 har kronetettheten økt. Flere furu- og bjørktrær hadde frisk grønn farge, mens flere grantrær hadde mer enn 10% misfarging i krona sammenlignet med året før. Eldre trær har lavere kronetetthet og mer misfarging enn yngre trær. Skader fra lauvspisende insekter var registrert på 36,6% av bjørketrærne. Dødeligheten er generelt lav. Fjellskogen og skogen i Sør- og Nord-Trøndelag har lavere kronetetthet, større andel trær med misfarging og er generelt eldre sammenlignet med alle registrerte trær i hele landet.

Sammendrag

Trekronene til gran og furu ble tettere mens bjørka holdt seg på samme nivå som i 2002. Flere furu- og bjørketrær hadde frisk grønn farge, mens flere grantrær hadde mer enn 10 % misfarging i krona sammenlignet med året før. Eldre trær har lavere kronetetthet og mer misfarging enn yngre trær. Skader fra lauvspisende insekter var registrert på 36,6 % av bjørketrærne. Fjellskogen og skogen i Sør- og Nord-Trøndelag har lavere kronetetthet, større andel trær med misfarging og er generelt eldre sammenlignet med alle registrerte trær i hele landet. På skogoppsynets overvåkingsflater i produksjonsskog med gran, var det samlet sett en ubetydelig nedgang i kronetetthet siden året før, men mest nedgang på Sør og Østlandet Kronefargen i denne landsdelen ble også mest redusert. Dødeligheten var omtrent som i tidligere år, med unntak av yngre furu (<60 år) hvor dødeligheten var større enn tidligere (0,6 %). Skogens helsetilstand, registrert ved kronetetthet, misfarging og avdøing, påvirkes i stor grad av klimatiske forhold, enten direkte som ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at det påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimatisk styrte soppangrep har hatt usedvanlig stort omfang de siste årene. Det er ikke funnet tegn som tyder på at langtransporterte luftforurensninger har ført til skader på skog. Overvåkingsprogram for skogskader (OPS) har vært i drift siden 1986. Formålet er å overvåke skogens vitalitet, og vurdere betydningen av langtransporterte luftforurensninger. Overvåkingen omfatter registreringer på to omfattende og landsdekkende sett av overvåkingsflater, det vil si ”landsrepresentative overvåkingsflater” og ”skogoppsynets overvåkingsflater”, på 13 intensivt overvåkede flater, samt deler av den nasjonale overvåkingen av langtransporterte luftforurensninger.

Sammendrag

NIJOS har ansvaret for den landsrepresentative skogovervåkingen under det nasjonale Overvåkningsprogram for skogskader. Denne rapporten gir en oversikt over sunnhetstilstanden til bar- og bjørketrær i landets skogareal for år 2002 samt utviklingstendenser over tid for utvalgte kroneregistreringer. Gjennomsnittlig kronetetthet for gran og bjørk økte svakt, mens den var uforandret for furu sammenlignet med året før. Gran og furu fikk grønnere kronefarge. 10% av bjørketrærne hadde misfarging i mer enn 10% av kronen. Det er ikke registrert så stort omfang av misfarging på bjørk i hele overvåkingsperioden. En stor andel bjørketrær ble registrert med bjørkerustsopp og/eller med lauvspisende insekter. Dødeligheten for alle de registrerte treslagene var på samme nivå som tidligere år. Emneord overvåking, skogskader, statistikk, skogseksjonen

Sammendrag

A fairly stable health condition is seen in the forests in Norway during the last 3-4 years. The area of Trøndelag in mid Norway is a region deviating from this overall picture, having low, and constantly decreasing, crown density. Notably also, is the climatically driven fungal diseases that have occurred over extensive areas. Forest health, as seen from annual assessments of crown density, discolouration and mortality, appears to be largely ruled by climatic conditions, either directly by drought, frost and wind, or indirectly by affecting the extent of diseases and pests. We have no findings that could indicate increased forest damage caused by long-range air pollutants. The Norwegian monitoring programme for forest damage (“OPS”) has been running since 1986. The aim is to monitor the vitality of Norwegian forests, and evaluate the influence of long-range air pollutants. The monitoring comprises two extensive and nation-wide sets of monitoring plots; the “national representative plots” being a part of ICP-Forests level I, and the “forest officers plots”, 14 “intensive monitoring plots” (ICP-Forests level II); as well as a part of the national network of air pollution monitoring plots. The stable forest health seen in OPS in the last years continued in 2002, and crown colour even improved, with fewer discoloured trees. Mean crown density increased slightly for Norway spruce, while it remained stable for Scots pine, since 2001. Crown density for birch increased slightly. On forest officers’ plots, comprising mainly productive spruce stands, only minor changes were seen since 2001, except in Trøndelag, mid Norway, where a lasting decrease in crown density continued. Mortality of the three species remained at a low level as in previous years.

Sammendrag

Del I av rapporten er en presentasjon av data for enkelte fylkestakster som utføres i forbindelse med Landsskogtakseringen. Det er data fra fylkene som ble taksert i 7. omdrev som er presentert. Dette gjelder for fylkene Østfold, Oslo/Akershus, Østfold, Aust-Agder og Vest- Agder, Nord-Trøndelag og Hedmark. Registreringene er utført med markarbeid fra om med 1995 til og med 1999. Hovedtendensen for alle fylkene er en økning i antall gamle trær og antall grove trær over tid. Videre i del I er det presentert data for overvåking av skogskadeprogrammet. Skogens vitalitet, vurdert ut fra kronetetthet, kronefarge og dødelighet, har ikke endret seg sterkt gjennom overvåkingsperioden, men har hatt regionale mønstre for tilstand og utvikling hvor Trøndelag og det indre Østlandet har skilt seg ut i negativ retning både for gran, furu og bjørk. Det geografiske mønsteret i skogens vitalitet, og variasjonene over tid, samsvarer ikke med det geografiske mønsteret en skulle forvente å finne ved skader av luftforurensninger. De norske resultatene for kronetilstanden tilsvarer utviklingen ellers i Europa. Men Trøndelag framtrer også i europeisk sammenheng som en region med relativt mye kroneutglisning. I forhold til de andre nordiske landene har Norge noe høyere andel av trær med utglisning. Alle forhold tatt i betraktning synes det rimelig å anta at de undersøkte skogøkosystemene i Norge har en rimelig god status. Del II av rapporten omfatter resultater fra aktivitetskontrollen i 2001. Det har ikke blitt foretatt noen vesentlige endringer i registreringene for 2001 sammenliknet med tidligere år. Årets rapport innholder imidlertid ikke resultatene fra kontroll av skogbruksplanlegging. Dette skyldes at dagens kontrollsystem kan virke misvisende da skjemaet ikke er tilpasset dagens systemer. I tillegg er rapporteringen fra fylkene mangelfull slik at en statistikk på denne bakgrunnen kunne virket villedende. Resultater fra foryngelsesfelt kontrollen blir presentert først. Feltene som blir plukket ut for kontroll har blitt hogd to år tidligere, altså i 1999. I forhold til de skogbruksfaglige vurderinger synes kontrollen tilfredsstillende. Kontrollen viser at forskriftenes bestemmelser i all hovedsak er fulgt på dette punkt. Det totale hogstfeltarealet i 2001 er estimert til 425.000 dekar. Dette er en nedgang sammenliknet med tidligere år, med unntak av 1996. Da var det totale hogstfeltarealet på 414.000 dekar. Foryngelses metode som er benyttet fordeler seg også arealmessig omtrent som tidligere år. Planting er fortsatt den vanligste foryngelsesformen og blir benyttet på nesten halvparten av arealet. Av hogstformer som har blitt benyttet er snauhogst fortsatt dominerende og blir benyttet på 68% av arealet. Dette er en økning sammenliknet med tallene fra 2000, men da lå andelen fjellskoghogst relativt høyt. Hogstformen er imidlertid vurdert som riktig på 98% av arealet. Resultatene for kontroll av skogsbilveier viser at antall kilometer nyanlegg vei er blitt redusert med nesten 80% fra 1990 og frem til 2001. Dette har sammenheng med at vegnettet i mange områder, spesielt i skogstrøkene, etter hvert begynner å bli bra utbygd. Det er imidlertid også et resultat av fallende lønnsomhet og redusert investeringsvilje i næringa.

Sammendrag

Overvåkingsprogram for skogskader (OPS) har vært i drift siden 1986. Formålet er å overvåke skogens vitalitet, og vurdere betydningen av langtransporterte luftforurensninger. Overvåkingen omfatter registreringer på to omfattende og landsdekkende sett av overvåkingsflater, 15 intensivt overvåkede flater, samt deler av den nasjonale overvåkingen av langtransporterte luftforurensninger. Skogens vitalitet, vurdert ut fra kronetetthet, kronefarge og mortalitet, har vært relativt stabil gjennom overvåkingsperioden. I de siste årene har det vært en stabilisering og til dels økning av kronetetthet, og dette har brutt en tidligere nedadgående trend. Trøndelag og det indre Østlandet har vært de regionene som har skilt seg ut i negativ retning. For hele landet har det vært noe mer misfarging de siste seks årene sammenliknet med perioden foran. På furu forårsaket de uvanlig sterke angrepene av furuas knopp- og greintørkesopp misfarging og redusert kronetetthet i Sør-Norge. For gran var det i årene 1991-94 i Sørøst-Norge en utbredt misfarging om høsten, men denne typen misfargingen var nå lite utbredt. Mortaliteten har i gjennomsnitt vært omkring 0,2 prosent pr år, og den toppet seg i gammel granskog på Østlandet i årene 1996-97. Strøfallet har variert betydelig mellom felter og år, og har vært høyt i forbindelse med perioder med sterk vind og tørke. Det er ingen trender over tid å spore i nålekjemi, men betydelige variasjoner mellom år. Over tid har konsentrasjonene i jordvannet avtatt for sulfat, vært stabilt eller svakt økende for aluminium, både økende og avtakende for pH og vært stabilt lavt for nitrogenforbindelser. Tilførsler av svovel og sterk syre med nedbør og luft har avtatt sterkt de siste 30 årene, mens nitrogentilførslene har hatt mindre endringer. Konsentrasjonen av ozon har variert mellom år, men uten noen tydelig trend. Ozoneksponeringen, målt som AOT40 var klart høyest i 1992. Tilførslene av langtransporterte luftforurensninger har i alle årene vært høyest i kystområdene i de sørligste delene av landet. De geografiske mønstre i skogtilstand, og deres endringer over tid, samsvarer ikke med de geografiske mønstre for luftforurensninger. Konsentrasjoner av luftforurensninger i luft og av mulig toksisk aluminium i jordvann på de intensive flatene er lavere enn grenseverdier for skadelige effekter på skog. Magnesiumkonsentrasjoner i barnåler ligger stabilt over grenseverdier for mangel. Omfanget av skogskader i Norge synes ikke å være unormalt stort. For tilstand og utvikling av trærnes vitalitet har Trøndelag og Østlandet skilt seg ut i negativ retning. Det er ikke funnet tegn som tyder på at langtransporterte luftforurensninger har ført til skader på skog. Det kan likevel ikke utelukkes at effekter finnes, eller kan komme på lengre sikt.

Sammendrag

NIJOS har ansvaret for den landsrepresentative skogovervåkingen under det nasjonale Overvåkningsprogram for skogskader. Denne rapporten gir en oversikt over vitaliteten til bar- og lauvtrær i hele landets skogareal samt utviklingstendenser over tid for utvalgte registreringer. I 2000 er kronetetthet og kronefarge, samt andre parametre registrert på 9845 trær som er fordelt på 953 flater. Gjennomsnittlig kronetettheten for gran var 81,3%, furu 83,7% og bjørk 76,4%. Kronetettheten for alle undersøkte trær av gran og furu har samlet sett vist en nedadgående tendens fra 1989 til 1997. Med økning i kronetetthet for de tre siste årene synes den negative utviklingen å være brutt. I 2000 var det en nedgang i andelen trær med frisk grønne krone for både gran og bjørk sammenlignet med året før, mens det var en økning for furu. Det totale antall furutrær med frisk grønn kronefarge er det største siden registreringene startet. Kronefargen for gran var relativt stabil fram til 1995, mens den de siste fire årene har variert fra år til år. Det er spesielt eldre grantrær som er registrert med misfarging.EmneordOvervåking, skogskader, statistikk,skogseksjonen

Sammendrag

NIJOS har ansvaret for den landsrepresentative skogovervåkingen under det nasjonale Overvåkningsprogram for skogskader. Denne rapporten gir en oversikt over vitaliteten til bar- og lauvtrær i hele landets skogareal for 1999 samt utviklingstendenser over tid. I 1999 er kronetetthet og kronefarge registrert på 9767 trær som er fordelt på 929 flater. Resultatene i 1999 viser en økning i kronetetthet på 1,2%-poeng fra 1998 til 1999 for gran som nå har kronetetthet 80,6%. Kronetettheten for furu har økt med 1,1%-poeng til 82,4%, mens det var ingen forandring for bjørk (74%). Gjennomsnittlig kronetetthet for alle undersøkte trær av gran og furu har samlet sett vist en nedadgående tendens fra 1989 til 1997. Med økning ikronetetthet både i 1998 og 1999 synes den negative utviklingen å være brutt. Andelen grantrær med misfarging var relativt stabil fram til 1995, mens den de siste fire årene har vært større og varierende. Andelen av grantrær med misfarging var i 1999 19,1% mot 23,3 % i 1998, og for furu er tallet 4% mot 4,9% i 1998. Det er hovedsakelig eldre trær som er registrert med gulfarge. For bjørk var det ingen forandringer i andelen trær med misfarging i 1999 sammenlignet med 1998.

Sammendrag

Etter avsluttet registreringer av den årlige takseringen av skogens vitalitet ble førti flater som var taksert av fire tilfeldig valgte observatører, retaksert av kontrollør. Kontrolltaksten bidrar til å dokumentere kvaliteten på feltarbeidet, avdekke uklarheter i feltinstruksen, og den er et ledd i å kalibrere feltpersonellets vurderinger. Observatørene har lavere gjennomsnittlig kronetetthet for trær og flatemiddel for gran sammenlignet med kontrollør, men det er motsatt for furu og bjørk. En observatør har fastsatt kronetettheten signifikant forskjellig fra kontrolløren for alle treslagene. Hver observatør kan ha en individuell standard som de bedømmer trærne etter. Både observatør og kontrollør benytter hele skalaen i bedømmelse av kronefarge. Kontrolløren benytter fargeklasser med sterkere intensitet for alle treslag sammenlignet med verdiene til observatørene. Begge bruker få fargeklasser i bedømmelse av bjørk. Kontrolløren oppsøker flatene på et senere tidspunkt enn observatørene og den naturlige variasjonen i gulfarge som foregår gjennom vekstsesongen, kan sannsynligvis forklare en stor del av forskjellene. Generelt er det registrert relativt få skader på artene. Emneord: Overvåking, skogskader, kontroll, skogseksjonen

Sammendrag

The Norwegian Monitoring Programme for Forest Damage has run since 1995. Its main objective has been to monitor forest condition in relation to air pollution. Surveys of forests are performed on plots in a nation-wide representative grid network (Level 1 in the UN/ECE ICP Forests system), in a network of local county-wise plots, and in a network of intensively monitored plots (Level 2 in the UN/ECE ICP Forests system). Vitality indicators have shown a declining trend as reported earlier, expressed as reduced crown density and more of discoloured trees, particularly in spruce forests. However, results from last two years have shown a slight improvement in tree crown condition. Tree mortality in excess of normal is not recorded. Forest condition generally depends upon soil, tree age, climate, pests and diseases, and other natural impact. The observed decreased crown density since 1989 is likely a caused by a harsh climate, poor soil conditions and forest diseases. Air pollution loads, add to and interact with these factors. Most likely initiating factors are needed to produce visual symptoms. Summer drought is possibly such a factor of relevance to Norway. The actual effect of the air pollution component is therefore difficult to estimate; however, its importance is not excluded. In future, possible effects of a changed global climate should also be considered. Considerin g these results it is reasonable to presume that most Norwegian forest ecosystems generally are still in a satisfactory condition

Sammendrag

Age trends of phenotypic, environmental, and additive genetic variance and heritability were estimated for overall density and its components earlywood and latewood densities and latewood proportion. The objective was to acquire information for both individual and cumulated rings from ring number 3 to 12 counted from the pith. Age-age correlations were calculated for cumulated density traits only. The wood density data were obtained with X-ray analysis of increment cores from 47 open-pollinated families of Norway spruce (Picea abies (L.) Karst.). The families had earlywood and latewood with significant differences in density for individual and cumulated rings and consequently for overall density. The latewood proportion had significant family variation for cumulated rings but not for all individual rings. Large fluctuations in environmental variance caused fluctuations in heritability estimates for successive rings. A strong decrease in environmental variance for all cumulated traits, especially from ring 3 to 5, resulted in a steady increase in heritability estimates. The latewood density had the highest heritability estimates and latewood proportion the lowest for both individual and cumulated rings. Overall density and the cumulated components at cambial age 12 showed strong genetic correlations with their respective traits at all younger ages.

Sammendrag

The Norwegian Monitoring Programme for Forest Damage has now been running for more than 10 years. Its main objective has been to monitor forest condition in relation to air pollution. Surveys of forests are performed on plots in a nation-wide representative grid network (Level 1 in the UN/ECE ICP Forests system), in a network of local county-wise plots, and in a network of intensively monitored plots (Level 2 in the UN/ECE ICP Forests system). Vitality indicators have shown a declining trend as reported earlier, expressed as reduced crown density and more of discoloured trees, particularly in spruce forests. However, results from last year have shown a slight improvement in tree crown condition. Tree mortality in excess of normal is not recorded. Forest condition generally depends upon soil, tree age, climate, pests and diseases, and other natural impact. The observed decreased crown density since 1989 is likely caused by a harsh climate, poor soil conditions and forest diseases. Air pollution loads, add to and interact with these factors. Most likely initiating factors are needed to produce visual symptoms. Summer drought is possibly such a factor of relevance to Norway. The actual effect of the air pollution component is therefore difficult to estimate; however, its importance is not excluded. In future, possible effects of a changed global climate should also be considered. Considering these results it is reasonable to presume that most Norwegian forest ecosystems generally are still in a satisfactory condition.