Til dokument

Sammendrag

Redusert og endret jordarbeiding har vært et av de viktigste tiltakene mot erosjon og tap av næringsstoffer fra jordbruksarealer siden begynnelsen på 1990-tallet. Redusert jordarbeiding betyr bare harving i stedet for pløying, mens endret jordarbeiding betyr pløying om våren i stedet for høsten. Avrenningsforsøk som startet på 1980-tallet viser stor effekten av redusert og endret jordarbeiding på erosjon og næringsstofftap på forholdsvis bratte jordbruksarealer. Det eksisterer derimot kun få undersøkelser av jordarbeidingseffekter på arealer med liten helling, på tross av at slike arealer utgjør størsteparten av jordbruksarealene der det dyrkes korn.

Sammendrag

Det ble påvist glykol i bare to av vannprøvene fra Rovebekken i 2018, og da i lave konsentrasjoner. En episode med stort forbruk av baneavisingsmidler i januar ga noe utvasking av formiat mot Rovebekken, men det nye overvannssystemet synes å ha bidratt til en vesentlig reduksjon i mengden formiat som vaskes ut til Rovebekken. Ved fiskeundersøkelsen ble det ikke påvist ørretunger på den øvre stasjonen, rett nedstrøms flyplassen. Dette har mest sannsynlig sammenheng med dårlige oppvekstforhold som følge av tørkesommeren 2018. Oppsummert viste overvåkingen gjennom 2018 at det har vært tilfredsstillende vannkvalitet i Rovebekken, med få påvisninger av glykol og formiat og god oksygenstatus...

Sammendrag

Gjennom 2017 ble det brukt 108 tonn glykol (100 %) til flyavising ved Torp Sandefjord lufthavn. For baneavisingsmidler ble det brukt 80 tonn formiat. Forbruket av baneavisingsmidler var vesentlig høyere enn i 2016, da det ble brukt 16 tonn formiat. Økningen hadde sammenheng med gjentatte episoder med underkjølt regn, med tilhørende vanskelige friksjonsforhold og stort forbruk av baneavisingsmidler. Det ble påvist glykol i kun en vannprøve tatt i Rovebekken i løpet av 2017. Glykol ble påvist i en lav konsentrasjon på 0,7 mg PG/l. Kravene i utslippstillatelsen fra Fylkesmannen i Vestfold er overholdt..........

Sammendrag

På oppdrag fra Statens vegvesen gjennomfører NIBIO automatisk overvåking av vannkvalitet i Farrisvannet, Farriselva og Damtjernbekken. I 2016 har overvåkingen omfatter fem miljøbøyer i Farrisvannet, to stasjoner i Damtjernbekken og en stasjon i Farriselva. Denne rapporten presenterer kun resultater fra bøyene Farris Øst og Farris Vest. Disse dekker krav til rapportering fastsatt i Fylkesmannens utslippstillatelse «Tillatelse til utfylling i sjø og utgraving i strandsonen» (av 18.12.2013, nr. 2013.407.T). Grenseverdien i utslippstillatelsen overskrides dersom det måles turbiditetsverdier over 7 NTU i en periode på mer enn 20 minutter. I justering av utslippstillatelsen 28.04.15 ble perioden endret til 30 minutter. Bøyene Farris Øst og Farris Vest ble plassert utenfor akse 3 og 6 ved Farriseidet, i avstand 90 m fra siltgardiner på utsiden av anleggsarbeidet. I 2016 ble bøyene satt ut 01.04.16 og tatt opp 25.10.16. Rapporten dekker perioden 01.04.16 til 30.09.16. Tidligere resultater er gitt i Bioforsk Rapport 9(146) 2014 og 10(69)2015 samt NIBIO-Rapport 2(16)2016. I 2016 var det kun periodisk anleggsaktivitet i forbindelse med masseutskifting ved Farriseidet. Det var noe aktivitet i april og mai samt i august. Bøyene Farris Øst og Farris Vest ble tatt opp for vinteren 26.10.16. De automatiske målingene avdekket overskridelser av grenseverdi for turbiditet på 10 m dyp i perioden 15.08 – 04.09 2016. I denne perioden ble det registrert 5 episoder med varierende grad av overskridelse. De største overskridelsene ble registrert 17.08, da døgnmiddelkonsentrasjonen for turbiditet ved 10 m dyp var 18 NTU for Farris Øst og 11 NTU for Farris Vest. For resten av episodene (23.08, 27.08, 31.08 og 04.09) var døgnmiddelkonsentrasjonen ved 10 m dyp lavere enn 4 NTU både for Farris Øst og Vest. Enkeltverdier over 7 NTU vurderes ikke som brudd på utslippstillatelsen, da de kan skyldes målefeil. Økt frekvens av enkeltverdier over 7 NTU gir likevel signal om økt varsomhet under gjennomføring av anleggsarbeid og fokus på avbøtende tiltak. Vannprøvene tatt ved bøyene Farris Vest og Øst har vist lave og normale verdier for turbiditet og suspendert stoff både i overflate- og dypvann. Som tidligere viste vannprøvene fra Farrisvannet forhøyede konsentrasjoner av sink. Anleggsområdet ved Farriseidet er neppe årsaken til forhøyede konsentrasjoner av sink, da vannprøvene på innsiden av siltgardina viste lavere konsentrasjoner enn prøvene på utsiden.

Sammendrag

Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ble startet i 1992 med det formål å dokumentere landbrukets virkning på vannkvaliteten samt effekten av endringer i jordbrukspraksis og tiltaksgjennomføring. I denne rapporten presenteres resultater fra alle deler av programmet for perioden fra 1992 til og med april 2016. Overvåkingen foregår i nedbørfelt som representerer et utvalg av de viktigste jordbruksområdene i landet med hensyn til klima, jordsmonn og driftspraksis. Fire av feltene er dominert av kornproduksjon (Skuterud, Mørdre, Kolstad og Hotran), to felt er dominert av grønnsaker og potet med noe korn (Heia og Vasshaglona) og fire felt er dominert av grasproduksjon (Skas-Heigre, Time, Naurstad og Volbu). Feltene er lokalisert til Nordland (Naurstad), Trøndelag (Hotran), Valdres (Volbu), Hedmark (Kolstad), Akershus (Skuterud og Mørdre), Østfold (Heia), Aust-Agder (Vasshaglona) og Jæren (Skas-Heigre og Time). Avrenningen fra feltene måles kontinuerlig, og det tas ut vannføringsproporsjonale vannprøver for analyse av næringsstoffer fra alle feltene gjennom hele året og for analyser av plantevernmidler fra fem av feltene i løpet av vekstsesongen. Data om jordbruksdriften innhentes fra bøndene i åtte av feltene, og fra Statistisk Sentralbyrå i to felt........

Sammendrag

Redusert og endret jordarbeiding har vært et av de viktigste tiltakene mot erosjon og tap av næringsstoffer fra jordbruksarealer siden begynnelsen på 1990-tallet. Redusert jordarbeiding betyr bare harving i stedet for pløying, mens endret jordarbeiding betyr pløying om våren i stedet for høsten. Avrenningsforsøk som startet på 1980-tallet viser stor effekten av redusert og endret jordarbeiding på erosjon og næringsstofftap på forholdsvis bratte jordbruksarealer. Det eksisterer derimot kun få undersøkelser av jordarbeidingseffekter på arealer med liten helling, på tross av at slike arealer utgjør størsteparten av jordbruksarealene der det dyrkes korn. Avrenningsforsøket på Kjelle i Bjørkelangen ble satt i gang i 2014 for å belyse effekter av jordarbeiding på næringsstoffavrenning fra arealer med liten erosjonsrisiko, det vil si forholdsvis flate arealer. Forsøket består av 9 forsøksruter med målinger av avrenning fra både overflatevann og grøftevann fra hver rute. Jordarbeidingen omfatter 1) høstpløying med vårkorn, 2) vårpløying med vårkorn og 3)høstpløying med høstkorn. Resultater fra forsøkets første og andre år, 2014-2015 og 2015-16, er beskrevet i denne rapporten........

Til dokument

Sammendrag

Redusert og endret jordarbeiding har vært et av de viktigste tiltakene mot erosjon og tap av næringsstoffer fra jordbruksarealer siden begynnelsen på 1990-tallet. Redusert jordarbeiding betyr bare harving i stedet for pløying, mens endret jordarbeiding betyr pløying om våren i stedet for høsten. Avrenningsforsøk som startet på 1980-tallet viser stor effekten av redusert og endret jordarbeiding på erosjon og næringsstofftap på forholdsvis bratte jordbruksarealer. Det eksisterer derimot kun få undersøkelser av jordarbeidingseffekter på arealer med liten helling, på tross av at slike arealer utgjør størsteparten av jordbruksarealene der det dyrkes korn.....

Sammendrag

Gjennom 2015 ble det brukt 69 tonn glykol (100 %) til flyavising ved Torp Sandefjord lufthavn. For baneavisingsmidler ble det brukt 16,5 tonn formiat. Sammenlignet med tidligere år var det et lavt forbruk av både fly- og baneavisingsmidler i 2015. Det ble ikke påvist glykol i noen av de 51 blandprøvene tatt i Rovebekken i løpet av 2015. Kravene i utslippstillatelsen fra Fylkesmannen i Vestfold er dermed overholdt. I forbindelse med underkjølt regn 16. og 17. desember 2015 var det stort forbruk av baneavisingskjemikalier, henholdsvis 1,5 tonn fast natriumformiat og over 15 m3 flytende kaliumformiat. Blandprøver fra Rovebekken 16. og 17.12 viste henholdsvis 249 og 330 mg formiat per liter. Hendelsen ble dokumentert ved automatisk overvåking av vannkvalitet i overvannssystemet på flyplassen (St. G2) og i Rovebekken (St. R). Hendelsen ga to episoder med avrenning av baneavisingsmidler i Rovebekken, en med varighet 7 timer og en med varighet 3 timer (periode med ledningsevne over 1 mS/cm). Underkjølt regn og utlegg av 8 m3 flytende kaliumformiat 13.02.15 ga en tilsvarende hendelse. Hendelsen ble dokumentert med automatiske målinger, og hadde en varighet på 3,5 time. Under denne hendelsen ble det ikke tatt ut blandprøve for analyse av formiat, da lufthavnvakta ikke fikk SMS-varsel. Ved prøvetaking 17.12.15 ble det påvist formiat i stikkprøver av overvann mot Vårvik- (St. N) og Unnebergbekken (St. S), henholdsvis 12 og 82 mg formiat per liter. Ved prøvetaking 15.02.15 ble det påvist lave konsentrasjoner av formiat i begge bekkene, henholdsvis 3 og 4 mg formiat per liter. To omganger med uttak av prøver for analyse av miljøproblematiske metaller (i april og november) viste gode forhold både i Rovebekken og i overvann fra banesystemet. I henhold til TA 3001/2012 havnet prøvene i tilstandsklasse «God» eller «Bakgrunn» for analyserte metaller. Fiskeundersøkelsen, gjennomført av Naturplan AS 10. august 2015, viste god tetthet av ørretunger (169 fisk/100 m2) på stasjon R 3-4 rett nedstrøms flyplassen. Tettheten var større enn i 2014, da det ble påvist 35 fisk/100 m2. Utvasking av baneavisingsmidler med kortvarige høye konsentrasjoner av formiat i bekken (3-7 timers varighet), synes ikke å ha påvirket klekking og oppvekst av ørretunger på stasjonen rett nedstrøms flyplassen (R 3-4). NIBIO foreslår at etablerte rutiner for miljøovervåking videreføres i 2016. Samlet sett har 2015 vært et år uten påvisning av glykol i vannprøver fra Rovebekken. To episoder med stort forbruk av baneavisingsmidler ga kortvarige hendelser med utvasking av formiat til Rovebekken. Fiskeundersøkelsen viste god årsproduksjon av sjøørret på stasjonen rett nedstrøms flyplassen.

Sammendrag

Gjennom 2013 ble det brukt 95 tonn glykol (100 %) til flyavising ved Sandefjord lufthavn Torp. Dette var litt høyere enn for 2012 da det ble brukt 90 tonn, men vesentlig lavere enn i 2010 da det ble brukt 146 tonn. I toppåret 2006 ble det brukt hele 254 tonn glykol. For baneavisingsmiddel var forbruket på 36 tonn formiat. Dette var høyere enn for 2012 da det ble brukt 18 tonn. Til sammenligning ble det brukt 35 tonn formiat i 2011 og 56 tonn i 2010. Baneavisingsmidlene ble brukt i januar, februar, november og desember. I Rovebekken ble det påvist glykol i en av de 46 ukeblandprøvene fra St. R. Prøven viste en lav konsentrasjon på 0,3 mg PG/l. Kravet i utslippstillatelsen er dermed overholdt. I 26 døgnblandprøver fra Rovebekken (St. R) prioritert for analyse av baneavisingsmidlet formiat, ble det påvist formiat i 8 prøver. Høyeste konsentrasjon på 283 mg formiat per liter ble påvist i en prøve fra 29.01.13. Prøven ble tatt etter utlegging av nærmere 9 tonn formiat knyttet til underkjølt regn 27. og 28.01.13. Tilsvarende ble det påvist 136 mg formiat per liter i en prøve tatt ut 29.02.13, etter utlegging av nærmere 6 tonn formiat i perioden 17. – 19.02.13. Automatisert overvåking av ledningsevne i Rovebekken (St. R) og i overvann fra banesystemet (St. G2) har gitt god oversikt over mønster og varighet av avrenning med baneavisingsmidler. ¨ Overvåking av oksygenkonsentrasjonen i Rovebekken har vist gode og tilfredsstillende forhold gjennom 2013. Det har vært periodiske problemer med målingene. I slike perioder har oksygenkonsentrasjonen i bekken blitt kontrollert med manuelt måleutstyr. For stasjonene med avrenning til Vårnes- og Unnebergbekken (St. N og S) ble det tatt ut 9 stikkprøver i løpet av 2013. I Vårnesbekken ble glykol påvist i tre prøver og formiat i fem. I Unnebergbekken ble glykol påvist i fire prøver og formiat i to. Høyeste påviste konsentrasjoner var 35 mg PG/l og 100 mg Fo/l. Samlet sett har 2013 vært et år med lite avrenning av glykol til Rovebekken, og utslippskravet er overholdt. Formiat har blitt påvist i bekkevannet etter større utlegg av baneavisingsmidler. Fiskeundersøkelsen viste lavere tetthet av ørret enn i 2012, med fravær av årsyngel. Manglende forekomst av årsyngel antas å ha sammenheng med bunnfrysing av bekken i løpet av vinteren.

Sammendrag

Bølstad renseanlegg mottar sigevann fra Bølstad kommunale fyllplass i ås kommune. Deponiet, som ble avsluttet i 1997, har et samlet deponiareal på ca 50 da og et avfallsvolum på ca 500 000 m3. Bioforsk Jord og miljø har ansvaret for driftsassistansen som ble igangsatt i november 1994. Driftsassistansen omfatter kontroll av prosessene i anlegget, herunder lufting og sedimentering, samt miljøovervåkning av innløps- og utløpsvann. Renseanlegget omfatter en luftet lagune og et mindresedimenteringsbasseng. Rapporten gir ås kommune og Fylkesmannen en oppsummering av målinger av utslipp til resipi-enten fra deponiet, herunder urenset og renset sigevann, overvann fra deponiområdet, bekke-luking gjennomdeponiet og eventuelle diffuse utslipp. Data for 2010 blir sammenliknet med tidligere overvåkningsdata. Det er i 2010 gjennomfør standard overvåkningsprogram, med analyse av renset sigevann og sediment i henhold til anbefalt årlig overvåkningsprogram i SFT-veileder TA-2077/2005.

Sammendrag

Bioforsk Jord og miljø (tidl. Jordforsk) er engasjert av Aurskog-Høland kommune til miljøover-våkning av sigevannsutslipp fra Spillhaug avfallsdeponi. Fra 1. januar 2009 er det ikke tilført nytt avfall i deponiet, og deponiet er dermed over i etterdriftsfase. Tilsvarende oppfølging med prøvetaking som de senere årene har imidlertid vært opprettholdt i 2010. Det har blitt foretatt jevnlige analyser av grunnvann, vann fra utstrømningsområde for grunnvann (kildehorisont) og vann fra ulike trinn i renseanlegget, samt i resipienten. I tillegg er det tatt ut en prøve av sige-vannssediment. Vannkjemiske analyser i 2010 omfattet næringsstoffer, organisk materiale, jern, utvalgte miljøgifter og giftighetstester.

Sammendrag

Bølstad renseanlegg mottar sigevann fra Bølstad kommunale fyllplass i ås kommune. Deponiet, som ble avsluttet i 1997, har et samlet deponiareal på ca 50 da og et avfallsvolum på ca 500 000 m3. Bioforsk Jord og miljø har ansvaret for driftsassistansen som ble igangsatt i november 1994. Driftsassistansen omfatter kontroll av prosessene i anlegget, herunder lufting og sedimentering, samt miljøovervåkning av innløps-og utløpsvann. Renseanlegget omfatter en luftet lagune og et mindre sedimenteringsbasseng. Rapporten gir ås kommune og Fylkesmannen en oppsummering av målinger av utslipp til resipi-enten fra deponiet, herunder urenset og renset sigevann, overvann fra deponiområdet, bekke-luking gjennom deponiet og eventuelle diffuse utslipp. Data for 2009 blir sammenliknet med tidligere overvåkningsdata. Det er i 2009 gjennomfør standard overvåkningsprogram, med analyse av renset sigevann og sediment i henhold til anbefalt årlig overvåkningsprogram i SFT-veileder TA-2077/2005.

Sammendrag

Bioforsk Jord og miljø (tidl. Jordforsk) er engasjert av Aurskog-Høland kommune til miljøover-våkning av sigevannsutslipp fra Spillhaug avfallsdeponi. Fra 1. januar 2009 er det ikke tilført nytt avfall i deponiet, og deponiet er dermed over i etterdriftsfase. Tilsvarende oppfølging med prøvetaking som de senere årene har imidlertid vært opprettholdt i 2009. Det har blitt foretatt jevnlige analyser av grunnvann, vann fra utstrømningsområde for grunnvann (kildehorisont) og vann fra ulike trinn i renseanlegget, samt i resipienten. I tillegg er det tatt ut en prøve av sige-vannssediment. Vannkjemiske analyser i 2009 omfattet næringsstoffer, organisk materiale, jern, utvalgte miljøgifter og giftighetstester.

Sammendrag

Renseanlegg behandler sigevannet fra Bølstad avfallsdeponi i en luftet lagune etterfulgt av sedimen-tering før utslipp til Bølstadbekken. Miljøovervåkningsprogrammet er tilpasset SFTs sigevannsveileder og Fylkesmannens krav til dokumentasjon og utslippskontroll. Denne rapporten beskriver analysedata fra utslippskontroll og driftserfaringer med vekt på driftsåret 2008. Beregnet midlere vannføring var 108 m3/d i 2008 mot 97 m3/d i 2007. Sigevannets konsentrasjoner av forurensende stoffer har avtatt i årene etter avslutning (1997) og har de siste årene vært ca 25% av tidligere nivå mht organisk stoff og nitrogen. Sigevannet fra Bølstad har relativt lave konsentrasjoner, noe som er typisk for mange norske deponier i etterdriftsfasen. Det er tatt prøver fire ganger gjennom året ved ulike prøvetakingspunkter i anlegget. Resultater av prøvetakingen er fremstilt i årsrapporten.

Sammendrag

Spillhaug avfallsdeponi mottar kommunalt avfall fra Aurskog-Høland og Rømskog kommuner. Bunnen av deponiet ligger i grunnvannsnivå og sigevann fra deponiet drenerer til underliggende grunnvann. Grunnvannsmagasinet (grusig sand) er avgrenset av fjellterskler og drenerer til et relativt konsentrert kildeutslagsområde ca 300 m fra deponiet. Nedstrøms kildeområdet er det etablert et behandlings-anlegg (rensepark) for sigevannsforurenset grunnvann. Renseparken omfatter brønn med pumpe, luftebasseng og tre tilplantede våtmarksbassenger. Undersøkelser i grunnvannsmagasinet viser en betydelig grad av naturlig selvrensing, fortynning og kvalitetsutjevning av sigevannet i grunnen fra deponiet fram til kildeområdet. Grunnvannsmagasinet betraktes som en del av rensesystemet for sigevann. Renseparken har behandlet ca 44 000 m3 sigevannsforurenset grunnvann i 2008. Dette er noe høyere enn i 2007, men vesentlig lavere enn de første driftsårene (ca 60 000 m3). Det har blitt pumpet ca 121 m3 per døgn. Det er tatt prøver på ulike steder ut av anlegget fire ganger i 2008. Resultater av dette er fremstilt i årsrapporten.

Sammendrag

Bioforsk Jord og miljø har i 2007 og 2008 fått midler over ”Handlingsplanen for Plantevernmidler” til å overvåke grunnvann for å kartlegge ”de viktigste grunnvannsressursene i Norge som potensielt kan være påvirket av sprøytemidler”. Her presenteres resultatene fra 2008, men resultatene fra 2007 er også sammenlignet.

Til dokument

Sammendrag

Program for Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ledes av Bioforsk Jord og miljø, og utføres i samarbeid med en rekke andre institusjoner. Programmet rapporterer årlig overvåkingsresultater fra jordbruksdominerte nedbørfelt over hele landet. Feltene representerer ulike driftsformer, jordbunnsforhold, og hydrologiske og klimatiske forhold. De årlige feltrapportene beskriver jordbruksdrift, og avrenning og tap av næringsstoffer og partikler i de ulike feltene. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai - 30. april, mens tap av pesticider rapporteres for kalenderår.

Til dokument

Sammendrag

Program for Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ledes av Bioforsk Jord og miljø, og utføres i samarbeid med en rekke andre institusjoner. Programmet rapporterer årlig overvåkingsresultater fra jordbruksdominerte nedbørfelt over hele landet. Feltene representerer ulike driftsformer, jordbunnsforhold, og hydrologiske og klimatiske forhold. De årlige feltrapportene beskriver jordbruksdrift, og avrenning og tap av næringsstoffer og partikler i de ulike feltene. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai - 30. april, mens tap av pesticider rapporteres for kalenderår.

Til dokument

Sammendrag

Overvåkingen av Heiabekken inngår som en del av programmet Jord- og vannovervåking i landbru-ket (JOVA) og har pågått siden 1991. Feltet overvåkes med hensyn på pesticider. Det ble i 2004 foretatt en ny avgrensning av nedbørfeltet til Heiabekken. Resultatene som presenteres for 2005 og 2006 er fra dette nye nedbørfeltet. Rapporten presenterer resultatene fra bekken og grunnvanns-brønner i nedbørfeltet.

Sammendrag

Program for Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ledes av Bioforsk Jord og miljø, og utføres i samarbeid med en rekke andre institusjoner. Programmet rapporterer årlig overvåkingsresultater fra nedbørfelt over hele landet. Feltene representerer ulike driftsformer, jordbunnsforhold, og hydrologiske og klimatiske forhold. De årlige feltrapportene beskriver jordbruksdrift, og avrenning og tap av næringsstoffer og partikler i de ulike feltene. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai - 30. april, mens tap av pesticider rapporteres for kalenderår.

Sammendrag

Overvåkingen av Heiabekken inngår som en del av programmet Jord- og vannovervåking i landbru-ket (JOVA) og har pågått siden 1991. Feltet overvåkes med hensyn på pesticider. Det ble i 2004 foretatt en ny avgrensning av nedbørfeltet til Heiabekken. Resultatene som presenteres for 2005 er fra dette nye nedbørfeltet.