Eystein Ystad

Seniorrådgiver

(+47) 905 53 825
eystein.ystad@nibio.no

Sted
Trondheim

Besøksadresse
Klæbuveien 153, bygg C 1.etasje, 7031 Trondheim

Til dokument

Sammendrag

Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av oppdrag fra Miljødirektoratet. Oppdraget gjelder grunnlag for vurdering av tilskuddssatser til omstilling grunnet rovvilttap og -skader som fremgår av Forskrift om tilskudd til driftsomstilling grunnet rovvilt. Det er gjennomført beregninger for omstilling til tre ulike produksjoner, i to ulike geografiske regioner for hver av produksjonsformene. Produksjonene det gjelder er storfekjøttproduksjon, melkeproduksjon og potetproduksjon. Det er samtidig skilt på store og små sauebruk innenfor hver region. Beregningene er gjort på grunnlag av data fra Driftsgranskingene i jordbruket i perioden 2008 til 2017, ved hjelp av planleggingsprogrammet NORKAP og standard dekningsbidragskalkylerSatsen skal dekke det fremtidige tapet ved å omstille til annen landbruksrelatert næringsvirksomhet, og er beregnet på bakgrunn av nåverdi av tapt arbeidskapital. Med andre ord skal brukeren sitte igjen med like mye som før omstillingen, når alle inntekter og kostnader knyttet til produksjonen, privat, tilleggsnæring og investeringer er lagt til og trukket fra.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten undersøker forskjeller i lønnsomhet mellom melkeprodusenter med automatiske melkesystem og melkeprodusenter som fortsatt benytter konvensjonelle melkesystemer. Dette gjøres ved å studere forskjeller i produksjonsinntekter og kostnader, samt fleksibilitet og sosiale forhold for de to hovedgruppene innen melkesystemer. Analysene benytter data fra Driftsgranskingene i jordbruket. Beslutningen om å investere i melkerobot er basert på økonomiske analyser og risikovurderinger. Faktorer som jordbrukspolitikk, teknologisk utvikling og fremtidig etterspørsel etter meieri- og kjøttprodukter er vesentlige for melkeprodusentenes fremtidige situasjon. En scenarioanalyse er gjennomført for å belyse hvordan eventuelle fremtidige prisendringer vil påvirke melkeprodusentenes totaløkonomi.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten viser det økonomiske resultat for gårdsbruk i Trøndelag i 2014, og utviklingen i sentrale økonomiske nøkkeltall fra 2005 til 2014. For skogbruket viser rapporten resultater for et større geografisk område der også Helgeland og kommunene nord for Romsdalsfjorden er med. Resultatene er basert på gårdsbruk som har vært med i driftsgranskningene i disse regionene.

Til dokument

Sammendrag

Flere studier har avdekket store forskjeller i lønnsomhet mellom gårdsbruk. Usikkerhet knyttet til indre og ytre faktorer i gårdsdrifta gir en kompleks og skiftende beslutningsprosess som krever tilgang til mange informasjonskilder. At det er også variasjon på bruk med samme produksjon og like ressurser er en indikasjon på at indre faktorene som kan påvirkes av bonden er viktige for det økonomiske resultatet. Selv om bønder kan ha svært forskjellige mål for virksomheten, er det rimelig å anta at det er forbedringsmuligheter på de fleste brukene. Det er derfor viktig å prøve å avdekke årsakene til den store variasjonen i økonomisk prestasjon i primærlandbruket. I dette prosjektet har vi undersøkt hvordan lønnsomhet varierer mellom gårdsbruk i det enkelte år og på enkeltbruk mellom år. Vi har sett på forskjeller mellom driftsformer, regioner og bruksstørrelser. Hensikten med dette har vært å identifisere de variablene som synes å ha størst betydning for variasjon i lønnsomhet, og i hvilken grad dette er faktorer som kan påvirkes av den enkelte bonde. Prosjektet er gjennomført som en kvantitativ undersøkelse av datamaterialet fra driftsgranskingene i perioden 2010 – 2014, med driftsformene melk, sau og korn. I tillegg har vi undersøkt variasjonen innen bruk mellom år, gjennom en panelstudie av de brukene som var med i samtlige år i 2010 – 2014. Vi har brukt driftsoverskudd per enhet som resultatmål i prosjektet, fordi det mulig å sammenligne bruk fra hele landet med ulike størrelser og produksjonsvilkår. Datamaterialet ble undersøkt med hjelp av beskrivende statistikk. Det ble også utført en regresjonsanalyse på melkebrukene for å kunne si noen om hvordan ulike faktorer påvirker lønnsomheten. Vi har sett på variasjon og spredning i driftsoverskudd i forhold til produksjonsstørrelse for hver av de tre driftsformene i 2014. Alle brukene ble deretter delt i tre grupper ut fra oppnådd resultat i hvert enkelt år i perioden 2010 – 2014, der vi sammenligner resultatene for den beste tredelen med den tredelen med svakest lønnsomhet.

Sammendrag

I dette notatet presenteres resultatene fra utredningsprosjektet «Driftsledelse i landbruket». Hovedmålet med utredningsprosjektet er å gi en vurdering av landbrukets kunnskapsbehov innen driftsledelse. Utredningsprosjektet har følgende delmål: (i) Identifisere behov og utfordringer i dagens norske landbruk knyttet til driftsledelse, (ii) Beskrive internasjonal kunnskapsstatus på fagområdet, (iii) Kartlegge relevante program og tiltak for formidling og rådgivning innen driftsledelse i Norge, (iv) Vurdere aktuelle muligheter for kunnskapsoverføring fra andre næringer og fagområder, og (v) Utvikle konkrete FoU-prosjekter om driftsledelse. Den internasjonale kunnskapsstatusen er preget av at driftsledelse er et fagområde i tilbakegang. Storhetstiden var i perioden 1950–1970, mens det i dag er tilbakegang i antall fagpersoner og nedgang i forskningsaktivitet og produksjonen av faglitteratur på området. Samtidig har faget utviklet seg i retning av mer teori og formelle analyser, noe ser ut til å ha gitt fagområdet mindre praktiske relevans som verktøy for beslutningsstøtte. Dette er en utvikling som sammenfaller med den generelle nedgangen i landbrukets betydning i vestlige land, både økonomisk og sosialt. Situasjonen i Norge har i stor grad utviklet seg etter samme mønster. Samtidig hevdes det fra mange hold at det er nødvendig med mer forskningsbasert kunnskap om landbruk. Verdens behov for økt matproduksjon, forbrukernes krav til matvaretrygghet og globale miljø- og klimautfordringer blir ofte trukket fram som begrunnelser for at det må satses mer på landbruksforskning. Tilbudet av landbruksfag, med relevans for driftsledelse, er relativt beskjedent i Norge. Det finnes en del emner i videregående skole og på fagskoler, men svært lite på høgskole- og universitetsnivå. Rådgivningstjenesten i landbruket er likevel omfattende både i innhold og antall tilbydere. Regnskapskontorene er antakelig de som benyttes av flest bønder, men mange bruker også rådgivningstilbudet i landbrukets samvirkeorganisasjoner og Norsk Landbruksrådgiving. Mange av disse aktørene har også utviklet egne planverktøy og dataprogrammer som hjelpemiddel til driftsplanlegging og økonomistyring. Gjennom intervjuene med referansepersonene ble det identifisert en rekke utfordringer og kunnskapsbehov innen driftsledelse. For det første ble det pekt på at driftsledelse er et fremmed begrep for mange bønder. Profesjonalisering av bonden ble sett på som nødvendig, men det ble også pekt på potensielle motsetninger mellom dette og landbruk som livsstil og forvaltertankegangen. Variasjonen i økonomisk resultat mellom ulike gårdsbruk og produksjoner ble ansett som et betydelig problem, og dette ble sett i sammenheng med store forskjeller i bondens motivasjon og målsettinger. Behovet for bedre økonomistyring og planlegging ble framhevet, likeså bondens bruk av kunnskap i beslutningsprosesser og risikohåndtering. Mekanisering og investeringsatferd ble også sett på som en utfordring, både for den enkelte bonde og for landbruket som næring. Notatet avsluttes med en liste med forslag til tema for forsknings- og utviklingsprosjekter innen driftsledelse. Dette omfatter forskning på tema som produksjonsøkonomi, kostnadsstyring og investeringsatferd, beslutningsprosesser og risikohåndtering, kunnskapssystem, rådgivning, utdanning og lærebøker. Økt bruk av eksisterende data, som driftsgranskingene i jord- og skogbruk, er aktuelt i mange av de nevnte forskningstemaene. Vi foreslår videre å utvikle en overordna forskningssatsing på landbruk og IKT. Som en del av dette bør det utvikles et dataprogram for en helhetlig forretningsplanlegging i landbruket, i samarbeid med dataflytprosjektet og med planleggingsprogrammet NORKAP som et grunnlag for en modul for den økonomiske delen.

Til dokument

Sammendrag

Etter økte driftsresultater i 2012 ble det en nedgang i resultat for trøndersk landbruk i 2013. Trønderske gårdsbruk hadde i gjennomsnitt 254 700 kroner per årsverk som ve-derlag til alt arbeid og egenkapital i 2013. Familiens arbeidsfortjeneste per årsverk gikk ned fra 270 000 til 215 000 kroner. Dette er en nedgang på 55 000 kroner fra 2012. La-vere kornavlinger, lavere pris på melk og svinekjøtt og økte kostnader er noen av forkla-ringene på resultatet. Størst nedgang hadde brukene med kombinert korn/svin og am-meku, mens sau og melk hadde minst nedgang. Produksjonsinntektene økte generelt i 2013, men det var større økning i variable og faste kostnader. Gjelda økte med 21 prosent i forhold til året før, til et snitt på 2,7 mil-lioner kroner per bruk. Egenkapitalandelen sank fra 54 til 50 prosent. I gjennomsnitt var nettoinvesteringene i Trøndelag 225 200 kroner per bruk i 2013, dette er en økning fra 85 300 kroner i 2012. Melkebrukene hadde størst nettoinvestering og hovedsakelig i driftsbygninger. Ammeku og bruk med korn investerte minst.

Til dokument

Sammendrag

I 1998 gjennomførte Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) en analyse av kostnader i saueholdet i forbindelse med tap til fredet rovvilt. Sommeren 2014 ble NILF bedt av Miljødirektoratet om å foreta en oppdatering av deler av dette tallgrunnlaget, med hovedvekt på konsekvenser av forbedret avlsarbeid i perioden siden forrige gjennomgang. Resultatene av denne oppdateringen er sammenfattet i dette notatet.

Til dokument

Sammendrag

Trønderske bønder økte sine produksjonsinntekter i 2012. Årets resultat er det beste på fem år når det gjelder familiens arbeidsfortjeneste per årsverk i de fleste driftsformer. Størst inntektsøkning hadde brukene med ensidig kornproduksjon og brukene med kombinert korn-/griseproduksjon. Alle driftsformer hadde betydelig økning fra året før. Større kornavlinger, større mengde omsatt melk, bedre melkepris, bedre priser på kjøtt og høyere tilskudd bidro til økningen i produksjonsinntektene. Høyere kraftfôrkostnader, gjødselkostnader, maskinleie og drivstoffkostnader bidro mest til kostnadsøkningen. Gjelda økte med 7,7 prosent i forhold til året før til et snitt på 2,2 mill. kr per bruk, mens egenkapitalandelen var stabil på 54 prosent. Nettoinvesteringen var positiv, men noe lavere enn året før. Melkebrukene hadde høyest nettoinvestering i 2012, og mye av dette var investering i driftsbygninger. Brukerfamiliens samlede arbeidsinnsats var på ca. 2,1 årsverk (1 årsverk = 1845 arbeidstimer) og ga en samlet nettoinntekt, inkludert lønnsinntekt, fratrukket rente- og kårutgifter, på 859 100 kr i 2012, opp fra 717 500 kr i 2011. Det økonomiske resultatet på trøndelagsbrukene i 2012 er over landsgjennomsnittet, og bruk på flatbygdene i Trøndelag ligger rett under Jæren i vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk.

Sammendrag

Målsettingen med dette notatet er å gi en oversikt over sentrale utviklingstrekk og utfordringer for norsk og trøndersk melkeproduksjon. Melkeproduksjon er den viktigste driftsformen i det norske landbruket, både i form av verdiskaping og sysselsetting. Landbruket er i dag under sterkt økonomisk press, og det råder stor usikkerhet om hvordan melkeproduksjonen vil utvikle seg. Samtidig ønsker myndighetene at den norske melkeproduksjonen skal øke i takt med en voksende befolkning. Notatet gir en gjennomgang av utviklingen i både norsk og internasjonal melkeproduksjon, med utgangspunkt i eksisterende forskning på området. Notatets hoveddel er en analyse av lønnsomheten i melkeproduksjonen ved ulike driftsopplegg og bruksstørrelser, på grunnlag av data fra driftsgranskingene i landbruket. I analysen blir det videre sett på økologisk melkeproduksjon, produksjonsutvikling, variasjon mellom bruk og stordriftsfordeler. Teknologisk utvikling, investeringer i driftsbygninger og risiko i melkeproduksjonen blir også gjennomgått. I tilknytning til økonomianalysen presenteres resultatene av en beregning av endringer i arealbehov som følge av økt avdrått i melkeproduksjonen. De viktigste utfordringene er knyttet til svak lønnsomhet, nedgang i produksjonen av storfekjøtt som følge av økt avdrått, effekter av strukturutviklingen i melkeproduksjonen og økte krav til driftsledelse og risikohåndtering.