Elisabeth Jenssen

Rådgiver

(+47) 915 48 156
elisabeth.jenssen@nibio.no

Sted
Trondheim

Besøksadresse
Klæbuveien 153, bygg C 1.etasje, 7031 Trondheim

Sammendrag

Urban agriculture is increasingly recognized as an important sustainable pathway for climate change adaptation and mitigation, for building more resilient cities, and for citizens’ health. Urban agriculture systems appear in many forms – both commercial and non-commercial. The value of the services derived from urban agriculture, e.g. enhanced food security, air quality, water regulation, and high level of biodiversity, is often difficult to quantify to inform policymakers and the general public in their decision making. We perform a contingent valuation survey regarding four different types of urban agriculture in Oslo. The citizens of Oslo are asked about their attitudes and willingness to pay for non-commercial and commercial urban agriculture. The non-commercial agriculture consists of urban community gardens for the citizens and urban gardens for work training, education and kindergartens. On the other hand, the commercial urban agriculture consists of aquaponics and vertical production. Results show that the citizens of Oslo are willing to increase their tax payments to contribute to further development of urban farming in Oslo. Keywords: Willingness to pay; community garden; aquaponics; vertical farming; Oslo

Sammendrag

Rapporten viser det økonomiske resultatet for gårdsbruk i Trøndelag i 2019, og utviklingen i sentrale økonomiske nøkkeltall fra 2010 til 2019. For skogbruket viser rapporten resultater for et større geografisk område der også Helgeland og kommunene nord for Romsdalsfjorden er med. Resultatene er basert på gårdsbruk som har vært med i driftsgranskningene i disse regionene.

Sammendrag

Rapporten viser det økonomiske resultat for gårdsbruk i Trøndelag i 2018, og utviklingen i sentrale økonomiske nøkkeltall fra 2009 til 2018. For skogbruket viser rapporten resultater for et større geografisk område der også Helgeland og kommunene nord for Romsdalsfjorden er med. Resultatene er basert på gårdsbruk som har vært med i driftsgranskningene i disse regionene.

Sammendrag

Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Miljødirektoratet der Nibio er bedt om å vurdere grunnlaget for å opprette en egen kategori for erstatningsverdi for tap av sau til freda rovdyr som omfatter lette saueraser. Oppdraget er gjennomført ved å beregne erstatningsverdier for rasen gammelnorsk sau (villsau), og sammenlignet denne med erstatningsverdier for ordinær sau. Vurderingene og beregningene skal danne grunnlag for en beslutning i Miljødirektoratet om en videreføring av den eksisterende felles satsen for erstatning, eller om en ny kategori skal innføres. Rapporten er utformet i henhold til oppdragsbeskrivelsen med bruk av data om slaktevekter og slaktekvaliteter fra Animalia, opplysninger om priser fra Nortura, satser for tilskudd i jordbruksavtalen og lammetall fra sauekontrollen...

Til dokument

Sammendrag

Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av oppdrag fra Miljødirektoratet. Oppdraget gjelder grunnlag for vurdering av tilskuddssatser til omstilling grunnet rovvilttap og -skader som fremgår av Forskrift om tilskudd til driftsomstilling grunnet rovvilt. Det er gjennomført beregninger for omstilling til tre ulike produksjoner, i to ulike geografiske regioner for hver av produksjonsformene. Produksjonene det gjelder er storfekjøttproduksjon, melkeproduksjon og potetproduksjon. Det er samtidig skilt på store og små sauebruk innenfor hver region. Beregningene er gjort på grunnlag av data fra Driftsgranskingene i jordbruket i perioden 2008 til 2017, ved hjelp av planleggingsprogrammet NORKAP og standard dekningsbidragskalkylerSatsen skal dekke det fremtidige tapet ved å omstille til annen landbruksrelatert næringsvirksomhet, og er beregnet på bakgrunn av nåverdi av tapt arbeidskapital. Med andre ord skal brukeren sitte igjen med like mye som før omstillingen, når alle inntekter og kostnader knyttet til produksjonen, privat, tilleggsnæring og investeringer er lagt til og trukket fra.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten undersøker forskjeller i lønnsomhet mellom melkeprodusenter med automatiske melkesystem og melkeprodusenter som fortsatt benytter konvensjonelle melkesystemer. Dette gjøres ved å studere forskjeller i produksjonsinntekter og kostnader, samt fleksibilitet og sosiale forhold for de to hovedgruppene innen melkesystemer. Analysene benytter data fra Driftsgranskingene i jordbruket. Beslutningen om å investere i melkerobot er basert på økonomiske analyser og risikovurderinger. Faktorer som jordbrukspolitikk, teknologisk utvikling og fremtidig etterspørsel etter meieri- og kjøttprodukter er vesentlige for melkeprodusentenes fremtidige situasjon. En scenarioanalyse er gjennomført for å belyse hvordan eventuelle fremtidige prisendringer vil påvirke melkeprodusentenes totaløkonomi.

Sammendrag

Interessen for melk og kjøtt produsert på grovfôr, uten bruk av kraftfôr, er økende både nasjonalt og internasjonalt. Denne rapporten tar for seg mulighetene for grasbasert melk- og kjøttproduksjon i Nord-Norge, og fokuserer hovedsakelig på de økonomiske konsekvensene for bønder i Nord-Norge som legger om fra tradisjonell til grasbasert drift. Rapporten omfatter de viktigste produksjonene i det nordnorske landbruket, altså produksjon av melk og kjøtt på storfe og småfe (geit og sau). De økonomiske beregningene er i hovedsak basert på data fra driftsgranskingene i jordbruket, samt tidligere forskning og analyser gjennomført av NIBIO. Nord-Norge er en landsdel med svært gode utmarksbeiteressurser som kan utnyttes i større grad enn det gjøres i dag. Samtidig preges landsdelen av forholdsvis korte somre og tilsvarende lang innefôringsperiode, og store variasjoner i beitekvalitet. Økt tilgang til vinterfôr vil derfor være en knapphetsfaktor ved omlegging til grasbasert produksjon.

Sammendrag

Rapporten beskriver markedsutviklingen for fjørfekjøtt, og dette viser at engrosforbruket av fjørfekjøtt økte fra 10,0 til 18,5 kilo per innbygger fra 2002 til 2018. Rapporten viser det økonomiske resultatet for gårdsbruk med slaktekyllingproduksjon for årene 2014-2017. Brukene med flest innsatte kyllinger oppnår også høyest totalt dekningsbidrag. Analysene tyder likevel ikke på noen sammenheng mellom antall innsatte kyllinger og størrelsen på dekningsbidraget per slaktekylling. Resultatene er basert på gårdsbruk som har vært med i driftsgranskningene.