Eivind Solbakken

Senioringeniør

(+47) 902 31 373
eivind.solbakken@nibio.no

Sted
Ås - Bygg R9

Besøksadresse
Raveien 9, 1430 Ås

Sammendrag

I sandige vindavsetninger ved kysten, i mektige moreneavsetninger innover i landet, i myr og grunnere morene mellom koller og berg har jordsmonnet i Hå utviklet seg. Jordsmonnet er grunnlaget for den aktive jordbruksnæringa i Hå.

Sammendrag

Høye fjell og dype daler preger landskapet i Nord-Fron. Dette kontrastfylte landskapet har formet jordsmonnet. Det er store forskjeller mellom jorda på elveslettene og oppe i seterområdene. Dette faktaarket tar deg med på sightseeing med jord som hovedtema.

Sammendrag

På oppdrag fra Statens vegvesen har NIBIO delt inn jordbruksareal og dyrkbar jord etter den 5-delte verdiskalaen som benyttes i «Håndbok for onsekvensanalyser». Verdiklassifisering av jordbruksareal bygger på jordsmonnkart der det er tilgjengelig, og ellers på opplysninger fra AR5 og DMK. I områder uten jordsmonnkart vil det være nødvendig med supplerende undersøkelser for å gjøre en fullstendig verdivurdering. Dyrkbar jord er klassifisert etter opplysninger fra DMK og datasettet «dyrkbar jord». Verdikartene er tilgjengelige i kartinnsynsløsning, som WMS og for nedlasting. Faktorer som påvirker gjenstående jordbruksareal er redusert størrelse, form og tilgjengelighet. Riktige tiltak ved rigg- og anleggsområde på jordbruksareal er nødvendig for å unngå varige avlingsreduksjoner som følge av jordpakking.

Sammendrag

Denne rapporten presenterer resultater fra jordsmonnkartlegging av potensiell dyrkingsjord i to delområder på Haslemoen. Kartlagt areal utgjør til sammen 3390 daa. Jorda i område 0-5 domineres av jordsmonn som tilhører WRB-gruppene Podzols, Histosols og Cambisols, mens område 6-9 domineres av Cambisols, Stagnosols og Gleysols. Mesteparten av jordsmonnet tilhører jordressursklasse 2, ingen eller små begrensninger, med henholdsvis 68 og 92 prosent av arealet i de to områdene. Arealer som kommer i jordressursklasse 3 og 4, moderate og store begrensninger, er dårlig drenert mineraljord med et organisk overflatesjikt og myrjord med torvtykkelse større enn 40 cm.

Til dokument

Sammendrag

The study examines the influence of agricultural activities on pesticides in groundwater in an area with fluvial deposits of sand with a top layer of sandy silt and silt, intensive cultivation of potatoes and cereals, and drinking water supplies of households from local groundwater wells. Information about local agricultural practice and washing sites for pesticide spraying equipment, properties of soils and deeper deposits, hydrogeology and groundwater flow, simulations of pesticide leaching, and contents of pesticides and nitrate in groundwater samples from drinking water wells was used to explore extension and reasons of pesticide contamination of groundwater. Pesticides were found in a majority of the sampled wells. Eight different pesticides and metabolites were detected in groundwater samples. The results demonstrate that on fluvial deposits diffuse pollution from spraying of fields with pesticides can result in groundwater contamination in Nordic climate. Higher concentrations of pesticides in some wells can be explained by point source contamination from washing sites. The occurrence of pesticides in drinking water wells touches up the question whether pesticides should be given general approvals, or approvals should include restrictions or recommendations regarding use on areas with high risk of groundwater contamination. Combination of washing sites for pesticide spraying equipment and groundwater wells for drinking water requires attention, proper equipment and practice, and knowledge about pesticides, soil and water to avoid contamination. Samples from wells adjacent to washing sites for pesticide equipment might overestimate average pesticide concentrations in groundwater bodies. In Nordic areas attention should be given to pesticide pollution of shallow groundwater in fluvial deposits. To provide basis for interpretation of results and planning of mitigation measures against pesticide contamination, an integrated approach using information about agronomical practice and point sources, soil properties, hydrogeology and simulations of pesticide leaching is recommended for future surveys and monitoring of pesticides in groundwater.

Sammendrag

Soil, composed of minerals, organic material, air and water, performs a number of key environmental, social and economic services that are vital to life. Supplying water and nutrients to plants while at the same time protecting water supplies by storing, bufferingand transforming pollutants. Soil is also an incredible habitat that provides raw materials, preserves our history and limits floods. Without soil, the planet as we know it would not function. However, the importance of soil and the multitude of environmental services that depend on soil properties are not widely understood by society at large. Soil scientists are becoming increasingly aware of the necessity to produce material to raise awareness and educate the general public, policy makers and other scientists of the importance and global significance of soil. This is particularly true of soils in northern latitudes where the impacts of global climate change would be dramatic on both a local and global perspective.

Sammendrag

I et nylig avsluttet prosjekt er det laget tre ulike verktøy som viser risiko for utlekking av plantevernmidler fra ulike arealer ved å kombinere terrengdata med simuleringer av utlekking av ulike plantevernmidler fra ulike arealtyper. De ulike verktøyene er testet ut i forhold til anvendelighet for brukerne.

Til dokument

Sammendrag

Contribution of pollution from pesticides is often located to minor areas within a field. Areas with coarse textured materials in the soil profile often represent "hot spots"  with high risk of leaching, but also areas with example structured clay soils may be "hot spots". Other areas can be slopes or bottoms in depressions on plateaus were water can be ponded in wet periods or in springtime before the frost has disappeared from the soil profile. If pesticides with high risk of leaching were avoided on these areas, the contribution to groundwater pollution could be reduced extensively. Up to now limited information or tools have been developed for farmers to identify these areas. In a newly completed project, tools for groundwater and surface water protection was developed and evaluated. Three different types of tools have been developed: Topographical maps, risk tables and risk maps. Micro-topographical maps were developed to identify depressions and other vulnerable areas representing high risk of leaching and runoff. Tables of pesticide leaching risk to drainage and groundwater were derived from model simulations in spring cereals and potatoes with the mostly used plant protection strategies on the most common soil types for the areas. A meta-model was used for calculation of pesticide concentrations in groundwater and drainage water, coupled with digital soil maps and presented by Geographical Information Systems (GIS). Farmers from two areas evaluated the usefulness of these tools.Generally the farmers" attitudes to the new tools were positive, but this type of information should be integrated in already existing planning tools at the farm, like fertilizer planning. The project produces large amounts of information and an electronic presentation readily understood and easy to follow is important. In some cases different soil types and topography within the farm represented different risk of leaching. In such cases, it is necessary to easily find pesticides to be used for all areas to avoid time consuming washing and change of equipment.

Sammendrag

Østfold er ett av landets minste fylker, men har størst jordbruksareal i drift i forhold til landarealet. Fra naturens side har fylket gode forutsetninger for en allsidig mat- og fôrproduksjon, både med hensyn på jordsmonn, klima og topografi. Selv om over 80 % av jordbruksarealet brukes til korn og oljevekster, står områdene på Raet for en svært viktig produksjon av poteter og grønnsaker. Ved jordsmonnklassifikasjon samles jordsmonnet i grupper eller enheter basert på likheter og slektskap. Jordsmonn som tilhører samme gruppe eller enhet, vil derfor ha en rekke felles egenskaper. Klassifikasjonen av jordsmonnet på dyrka mark i Østfold er basert på World Reference Base for Soil Resources (WRB). Det er en tydelig sammenheng mellom klassifikasjon, geologisk opphavsmateriale og terrengforhold. Dette har gitt grunnlag for å dele fylket inn i 9 jordsmonnregioner med hver sin unike fordeling av jordsmonn. På fylkesbasis utgjør WRB-gruppene Albeluvisols, Stagnosols og Gleysols tre fjerdedeler av jordbruksarealet. I tillegg utgjør planerte arealer vel 11 %. Men ser en på de enkelte jordsmonnregionene, er det store avvik fra dette generelle bildet. I region 2, Raet og Jeløya, representerer disse tre WRB-gruppene litt over fjerdedelen av jordbruksarealet, mens [...]

Sammendrag

Østfold er ett av landets minste fylker, men har størst jordbruksareal i drift i forhold til landarealet. Fra naturens side har fylket gode forutsetninger for en allsidig mat- og fôrproduksjon, både med hensyn på jordsmonn, klima og topografi. Selv om over 80% av jordbruksarealet brukes til korn og oljevekster, står områdene på Raet for en svært viktig produksjon av poteter og grønnsaker. Ved jordsmonnklassifikasjon samles jordsmonnet i grupper eller enheter basert på likheter og slektskap. Jordsmonn som tilhører samme gruppe eller enhet, vil derfor ha en rekke felles egenskaper. Klassifikasjonen av jordsmonnet på dyrka mark i Østfold er basert på World Reference Base for Soil Resources (WRB). Det er en tydelig sammenheng mellom klassifikasjon, geologisk opphavsmateriale og terrengforhold. Dette har gitt grunnlag for å dele fylket inn i 9 jordsmonnregioner med hver sin unike fordeling av jordsmonn. På fylkesbasis utgjør WRB-gruppene Albeluvisols, Stagnosols og Gleysols tre fjerdedeler av jordbruksarealet. I tillegg utgjør planerte arealer vel 11%. Men ser en på de enkelte jordsmonnregionene, er det store avvik fra dette generelle bildet. I region 2, Raet og Jeløya, representerer disse tre WRB-gruppene litt over fjerdedelen av jordbruksarealet, mens WRB-gruppene Arenosols og Cambisols utgjør 50%. Den store andelen med Stagnosols, Gleysols og Albeluvisols viser at en svært stor del av jordbruksarealet i fylket har behov for grøfting. Men det er store regionale forskjeller. Mens bare 4% av jordbruksarealet i region 4 (leirjordsområdene i indre deler av Østfold) er selvdrenert, består hele 71% av jordbruksarealet i region 2 (Raet og Jeløya) av selvdrenert jordsmonn.

Sammendrag

Denne feltguiden inneholder alle jordserier som er kartlagt av NIJOS fram til utgangen av 2006, og de fleste nye seriene som ble definert i 2007. Jordseriene utgjør det tredje nivået i et referansesystem for jordsmonn og er organisert etter dette. Dette referansesystemet bygger på WRB (World Reference Base for Soil Resources) og er tilrettelagt for bruk ved jordsmonnkartlegging i felt.

Sammendrag

Klassifikasjonen av jordbruksarealet i Vestfold er basert på et internasjonalt referansesystem for jordsmonn, «World Reference Base for Soil Resources» (WRB). WRB er inndelt i 32 referansegrupper. 15 av disse er registrert i Norge.Systemet er verdensomspennende, slik at alle verdens jordsmonntyper kan korreleres til en av gruppene. I Vestfold ser en tydelig sammenheng mellom utbredelse av ulike jordsmonngrupper, geologisk opphavsmateriale og topografi. Dette har gitt grunnlag for å dele fylket inn i fire jordsmonnregioner med hver sin unike fordeling av jordsmonn.

Sammendrag

Denne feltguiden inneholder alle jordserier som er kartlagt av NIJOS fram til utgangen av 2005, og de fleste nye seriene som ble definert i 2006. Jordseriene utgjør det tredje nivået i et referansesystem for jordsmonn og er organisert etter dette. Dette referansesystemet bygger på WRB (World Reference Base for Soil Resources) og er tilrettelagt for bruk ved jordsmonnkartlegging i felt. Norsk Referansesystem for Jordsmonn er utviklet med utgangspunkt i FAO, ISRIC og ISSS utgave av WRB, utgitt i 1998. Denne feltguiden er oppdatert etter den siste WRButgaven (2006). De fullstendige definisjonene av diagnostiske sjikt, jordmaterialer og egenskaper er å finne i FAO-ISRIC-ISSS World Soil Resources Report 103. De viktigste definisjonene er oversatt til norsk i denne feltguiden. Feltguiden erstatter de gamle jordtypeguidene og vil gjelde i alle deler av landet. Den vil bli oppdatert etter hver feltsesong. Et eget dokument (Seriedefinisjoner) inneholder en mer detaljert beskrivelse av seriene, bl.a. variasjon i sjikttykkelser og tekstur, hvor de er definert og kartlagt og kartlagt areal (jordtyper) ved årsskifet 2005-2006

Sammendrag

Vestfold er landets nest minste fylke, men har størst andel jordbruksareal i drift i forhold til totalarealet. Ved jordsmonnklassifi kasjon samles jordsmonnet i grupper eller enheter basert på forskjeller og likheter. Jordsmonn som tilhører samme gruppe eller enhet, vil derfor ha en rekke felles egenskaper. Klassifi kasjonen av jordsmonnet på dyrka mark i Vestfold er basert på World Reference Base for Soil Resources (WRB). Det er en tydelig sammenheng mellom klassifi kasjon, geologisk opphavsmateriale og terrengforhold. Dette har gitt grunnlag for å dele fylket inn i 4 jordsmonnregioner med hver sin unike fordeling av jordsmonn. 3/4 av jordbruksarealet utgjøres av WRB-gruppene Albeluvisols, Stagnosols og Cambisols, mens den siste fjerdedelen utgjøres av hele 9 andre grupper. Utbredelsen av de ulike WRB-gruppene framgår av oversiktskart i målestokk 1:400 000, samt regionvise kart i målestokk 1:50 000.

Til dokument

Sammendrag

Potensiell planteproduksjon er avhengig av jord- og værfaktorer. Jordskifteretten vil bruke disse data som grunnlag for verdsetting av jordbruksarealer. Basert på eksisterende data om planteproduksjon, vær og jordsmonn ble sammenhengen statistisktestet for korn, potet og eng. For korn og potet ble det utviklet modeller som kan bli brukbare i verdsettingssammenheng.

Sammendrag

Potensiell planteproduksjon er avhengig av jord- og værfaktorer. Jordskifteretten vil bruke disse data som grunnlag for verdsetting av jordbruksarealer. Basert på eksisterende data om planteproduksjon, vær og jordsmonn ble sammenhengen statistisk testet for korn, potet og eng. For korn og potet ble det utviklet modeller som kan bli brukbare i verdsettingssammenheng.

Sammendrag

The objective of the project was to evaluate the extension and reasons of pesticide contamination of drinking water wells in an area with intensive cultivation of potatoes and small grains on fluvial deposits. Most of the households in the field drinking water was supplied from simple groundwater wells, consisting of 5/4 - steel pipes with filter tips, hammered down to the groundwater zone. The area was assumed to be vulnerable to groundwater pollution as permeable deposits covered the major part of the area. High concentrations of pesticides had also been found in groundwater wells in a pilot project. In the project extension and causes of pesticide contamination of the drinking water wells have been assessed from: Soil properties, properties of deeper deposits, hydrogeology and groundwater flow, localisation and use of washing sites and agricultural practise, simulations of groundwater flow around washing sites and wells, simulations of diffuse pesticide leakage from soil and monitoring contents of pesticides and nitrates in groundwater samples from drinking water wells. The results show that most of the pesticide contamination to the groundwater in water could be explained by diffuse leakage from soil after application of normal doses of pesticides on the fields. Some few higher concentrations can be explained by point sources. The investigation supports the hypothesis that the high concentrations of metribuzin and metalaksyl in samples of drinking water in the pilot project, were caused by point source contamination from washing sites. Changes in the attitude among the farmers and procedure for spraying after increased focus on the risk of pesticide pollution might have caused a better procedure for handling of pesticides. The combination of washing sites and drinking water wells requires a high degree of attention and knowledge about pesticides, soil and water. Knowledge from the project has brought into focus the question; how to practice the approval and use of pesticides to reduce contamination. Should pesticides be given general approvals or whether approvals might include restrictions within areas with high risks of groundwater contamination. The last approach will move responsibility to the end-users and will also require adequate advisory tools and services.

Sammendrag

Prosjektet gjennomførte en vurdering av omfang og årsaker til forekomst av plantevernmidler i drikkevann fra private grunnvannsbrønner i et jordbruks-område. Denne vurderingen ble gjort ut fra jordsmonnegenskaper, sammensetning av dypere løsmasser, grunnvannsstrømning og hydrogeologi, vaskeplasser for sprøyteutstyr - agronomisk drift, simulering av grunnvannstrømning rundt en vaskeplass, simuleringer av diffus pesticidutlekking fra jordsmonnet og målinger av pesticid- og nitratinnhold i drikkevannet hos ti utvalgte husstander. Området ligger over et dypt fjellbasseng gjenfylt med løsavleiringer, først havavsatte og siden elveavsatte sedimenter tilført med Glomma. Grunnvannsdybden varierte fra 1.8 til 5.9 m under overflata. Årlig nydanning av grunnvann er ca 300 mm pr. år. Grunnvannet strømmer 40 cm/døgn ved en hydraulisk gradient på 0.2 %. Simuleringer viste at hydraulisk kort-slutning mellom vaskeplass og brønn øker med økende bruk av vaskeplassen og avtakende avstand mellom brønn og vaskeplass. Simuleringer med MACRO_DB viste bra samsvar mellom simulerte verdier for plantevernmidler i grunnvann på 4.2 m og målinger i drikke-vannet fra de ti utvalgte husstandene i prosjektet. Simuleringene viste økte konsentrasjoner av pesticider i grunnvannet med minkende avstand til grunnvannet. Risikokart / utlekkingskart utarbeidet ved å kombinere jordtype-kart med simulering av pesticidutlekking gir et godt visuelt bilde av risiko for grunnvannsforurensning. Tre prøvetakingsrunder av drikkevannet hos ti hustander påviste åtte forskjellige plantevernmidler eller nedbrytingsprodukter. Plantevern-midler ble påvist i drikkevannet hos åtte av de ti husstandene. På to av lokalitetene ble fire ulike plantevernmidler påvist i løpet av perioden. ETU ble funnet på én lokalitet (0.059-0.13 µg/l). Fem plantevernmidler ble påvist i konsentrasjoner over den tillatte grensen for drikkevann. I seks hustander var konsentrasjonen av plantevernmidlene i drikkevannet over tillatt grense. Mengden av plantevernmidler i drikkevannet øker med minkende avstand til vaskeplass. Konsentrasjonene av plantevernmidler i drikkevannet i løpet av prosjektperioden kan forklares som forurensning fra diffuse kilder, dvs avrenning fra arealer hvor plantevernmidler har vært i bruk med normal dose. Enkeltfunn med høye konsentrasjoner kan forklares som forurensning fra punktkilder.