Beate Banken Bakke

Avdelingsingeniør

(+47) 971 12 788
Beate.Banken.Bakke@nibio.no

Sted
Svanhovd

Besøksadresse
Svanhovd, NO-9925 Svanvik

Sammendrag

Gjennom det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt i Norge ble det i 2019 samlet inn prøver til DNA analyse med antatt opphav fra brunbjørn (Ursus arctos) for ellevte år på rad. Av de 1229 prøvene som ble samlet inn i 2019, ble 1207 prøver inkludert i den genetiske analysen (716 ekskrementprøver, 475 hårprøver, 15 vevsprøver og 1 urinprøve) og 60 % var positive for brunbjørn. Totalt gav 610 prøver (51 %) en full DNA-identitet, og det ble fra disse prøvene påvist 148 ulike bjørner; 57 hunnbjørner og 91 hannbjørner. Dette var en økning på 7 % (10 individer) sammenlignet med 2018. Dette er det høyeste antallet brunbjørn registrert siden 2013. Forekomsten av brunbjørn var hovedsakelig konsentrert i fylkene Finnmark (61), Hedmark (42) og Trøndelag (34) som tidligere. Av det totale antallet bjørner påvist i 2019 var 66 % (98 individer) tidligere påvist i Norge, noe som utgjør en økning i gjenfunn på 7 % i forhold til i fjor. Om man inkluderer gjenfunn fra Sverige, Finland og Russland utgjør det totale antallet gjenfunn 104 individer (70 %). Estimatet på landsbasis for 2019 på 7,0 årlige ynglinger var det nest høyeste anslaget siden overvåkningen startet i 2009, men en liten nedgang fra 2018 hvor estimatet lå på 7,7 årlige ynglinger. De estimerte årlige ynglingene i 2019 fordeler seg med 2,5 i rovviltregion 5 (Hedmark), 1,9 i region 6 (Trøndelag) og 2,6 i region 8 (Troms og Finnmark).

Sammendrag

Gjennom det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt i Norge ble det i 2018 samlet inn prøver til DNA analyse med antatt opphav fra brunbjørn (Ursus arctos) for tiende år på rad. Av de 1007 prøvene som ble samlet inn i 2018, ble 984 prøver inkludert i den genetiske analysen (720 ekskrementprøver, 252 hårprøver og 12 vevsprøver) og 53 % var positive for brunbjørn. Totalt gav 447 prøver (45 %) en full DNA-identitet, og det ble fra disse prøvene påvist 138 ulike bjørner; 63 hunnbjørner og 75 hannbjørner. Dette er en økning på 10 % (13 individer) sammen-lignet med 2017, mens kjønnsfordelingen bare har endret seg med 2% i samme periode. Dette er det høyeste antallet brunbjørn registrert siden 2013, og det høyeste antallet hunnbjørn regi-strert siden overvåkningen startet i 2009. Forekomsten av brunbjørn er hovedsakelig konsentrert i fylkene Finnmark (49), Hedmark (44) og Trøndelag (32) som tidligere. Av det totale antallet bjørner påvist i 2018 er 59 % (81 individer) tidligere påvist i Norge, noe som utgjør en reduksjon i gjenfunn på 6 % i forhold til i fjor. Dette er den laveste andelen gjenfunn siden 2009. Om man inkluderer gjenfunn fra Sverige, Finland og Russland utgjør det totale antallet gjenfunn 87 indi-vider (63 %). Estimatet for 2018 på 7,7 ynglinger er det høyeste anslaget siden overvåkningen startet i 2009, og er en økning fra 2017 hvor estimatet lå på 6,9 ynglinger. I rovviltregion 5 (Hedmark) ligger antallet estimerte ynglinger i år, som i fjor, over bestandsmålet på 3 årlige ynglinger. De andre rovviltregionene ligger under bestandsmålet i 2018.

Til dokument

Sammendrag

In spite of its important role as predator of small game species, estimating the density of red fox Vulpes vulpes has been hampered by the species’ highly variable ranging pattern and elusive behavior. DNA analysis from scats combined with spatially explicit capture–recapture (SECR) modeling might remedy this. In a 50-km2 coniferous forest in southeast Norway, we collected scats on logging roads in late winter. DNA was extracted, amplified, and genotyped using 11 microsatellite markers. Of 184 samples collected, 126 were genotyped successfully, of which 46 (36.5%) produced individual genetic profiles. Twenty-five of these were different individuals: 13 females and 12 males. Nine of them were identified in multiple scats; mean recapture rate among all was 1.8/animal. Applying a conventional capture–recapture model (CAPWIRE) to the genotyped samples, 36 (95% CI 26–52) different individuals were estimated to have been present in the area during the sampling period. For estimating population density, we constructed three differently sized occupancy areas based on distances between recaptures, viz. ½ and 1/1 mean maximum distance moved (MMDM) and the local convex hull home range method (LoCoH). Areas varied from 60 km2 (½MMDM) to 112 km2 (MMDM), producing density estimates of 0.60 and 0.32 foxes/km2, respectively; the 95% LoCoH range method produced an estimate of 0.44 animals/km2 . Based on SECR modeling, the density was estimated at 0.38 (95% CI 0.21–0.70) animals/km2 . Smaller confidence intervals are expected with more appropriate sampling design than used in this pilot study.

Sammendrag

Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt i Norge har i 2017 samlet inn prøver med antatt opphav fra brunbjørn (Ursus arctos) for niende året på rad. Det ble totalt samlet inn 1034 prøver i 2017 (776 ekskrementprøver, 249 hårprøver og 9 vevsprøver) hvorav 59 % var positive for brunbjørn. Det ble påvist 125 ulike bjørner; 55 av dem var hunnbjørner og 70 var hannbjørner. Antall påviste bjørn er på nivå med forrige år (125 bjørner, 51 hunnbjørner og 74 hannbjørner), men kjønnsfordelingen viser en større andel hunner i år. Beregninger av antall ynglinger i 2017 ligger på 6,9 ynglinger, som er en svak økning i forhold til tidligere år. Forekomsten av brunbjørn er hovedsakelig konsentrert i fylkene Hedmark (48), Finnmark (37) og Nord-Trøndelag (29) som tidligere. I tillegg er det påvist hunnbjørner i Troms (4) og Nordland (1). Av det totale antallet bjørner påvist i 2017 er 66 % (82 individer) tidligere påvist i Norge, noe som utgjør en svak økning i gjenfunn i forhold til i fjor. Om man inkluderer gjenfunn fra Sverige, Finland og Russland utgjør det totale antallet gjenfunn 93 individer (74 %). DNA, brunbjørn, Ursus arctos, molekylær økologi, DNA profiler,overvåking, Norge, brown bear, molecular ecology, DNA profiles, monitoring, Norway

Sammendrag

Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt i Norge har i 2016 samlet inn prøver med antatt opphav fra brunbjørn (Ursus arctos) for åttende år på rad. Totalt ble det samlet inn 928 prøver i 2016 (680 ekskrementprøver, 240 hårprøver og 8 vevsprøver). Av disse prøvene var 67 % po-sitive for brunbjørn, og det ble påvist 125 ulike bjørner, hvorav 51 hunnbjørner og 74 hannbjør-ner. Dette er en svak nedgang sammenlignet med forrige år da det ble påvist 53 hunnbjørner og 75 hannbjørner. Beregninger av antall ynglinger i samme periode ligger relativt stabilt på ca. 6 ynglinger. Som tidligere år er forekomsten av brunbjørn i hovedsak konsentrert i fylkene Hed-mark (46), Finnmark (35) og Nord-Trøndelag (29). Av det totale antallet i 2016 er 63 % (79 indi-vider) tidligere påvist i Norge, noe som utgjør en noe lavere gjenfunnsandel enn forrige år. NØKKELORD : DNA, brunbjørn, Ursus arctos, molekylær økologi, DNA profiler, overvåking, Norge, DNA, brown bear, Ursus arctos, molecular ecology, DNA profiles, monitoring, Norway

Til dokument

Sammendrag

Det nasjonale overvåkningsprogrammet for rovvilt i Norge har i 2015 samlet inn prøver med antatt opphav fra brunbjørn (Ursus arctos) for syvende år på rad. Totalt ble det samlet inn 1 293 prøver i 2015 (860 ekskrementprøver, 422 hårprøver, 10 vevsprøver og 1 blodprøve). Av disse prøvene var 57 % positive for brunbjørn, og det ble påvist 128 ulike bjørner, hvorav 53 hunnbjørner og 75 hannbjørner. Dette er en reduksjon sammenlignet med forrige år da det ble påvist 54 hunnbjørner og 82 hannbjørner, og er også det laveste antallet registrert de siste syv årene. Over samme periode har andelen hunnbjørner økt, og var i 2015 andelen økt til 41 %. Beregninger av antall ynglinger i samme periode ligger relativt stabilt på ca. 6 ynglinger. Som tidligere år er forekomsten av brunbjørn i hovedsak konsentrert i fylkene Finnmark (49), Hedmark (43) og Nord-Trøndelag (19). Av det totale antallet i 2015 er 70 %( 89 individer) tidligere påvist i Norge, noe som utgjør omtrent samme gjenfunnsandel som forrige år.

Til dokument

Sammendrag

I 2013 ble det for femte år på rad samlet inn prøver med antatt opphav fra brunbjørn (Ursus arctos) gjennom det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt i Norge. Av de 1222 prøvene som ble samlet inn i 2013 var 806 prøver (66 %) positive for brunbjørn. DNA-analyse av 1222 prøver (907 ekskrementprøver, 310 hårprøver og 5 vevsprøver) påviste 147 ulike bjørner, hvorav 55 hunnbjørner og 92 hannbjørner. Undersøkelsen viser en økning i forhold til forrige år av både hunnbjørner (55 mot 51) og hannbjørner (92 mot 86). DNA-resultatene gav et estimat på ca. 7 ynglinger i 2013, noe som indikerer en liten økning fra forrige år der estimatet var på ca. 6. Hedmark er det fylket som viser tydeligst en liten økning når det gjelder ynglinger. Av de 147 individene var 96 (65 %) tidligere påvist i Norge, noe som er en betydelig nedgang i antall gjenfunn sammenlignet med tidligere år. Som før ble flest bjørner påvist i fylkene Finnmark (50), Hedmark (40) og Nord-Trøndelag (32). DNA, brunbjørn, Ursus arctos, DNA profiler, overvåking, Norge, DNA, brown bear, Ursus arctos, DNA profiles, monitoring, Norway

Til dokument

Sammendrag

I 2012 ble det for fjerde år på rad samla inn prøver med antatt opphav fra brunbjørn (Ursus arctos) gjennom det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt i Norge. Av de 1395 prøvene som ble samla inn i 2012 var 748 (54 %) prøver positive for brunbjørn, noe som utgjør en nedgang i andelen positive prøver i forhold til tidligere innsamlinger (63-68 % positive prøver). DNA analyse av 1395 prøver (1048 ekskrement prøver, 333 hårprøver og 14 vevsprøver) påviste 137 ulike bjørner, der 51 var hunnbjørner. Antallet hunnbjørner er det samme som forrige år, og basert på DNA resultatene er det mulig å estimere ca. 6 ynglinger i 2012. Resultatet viser en nedgang i antallet hannbjørner fra 100 til 86. Av de 137 individene var 106 (77 %) tidligere påvist i Norge. Som tidligere ble flest bjørner påvist i fylkene Finnmark (49), Hedmark (37) og Nord-Trøndelag (30). For disse tre fylkene er resultatene i 2012 svært like i forhold til tidligere år, også når det gjelder antallet hunnbjørner med hhv. 26, 12 og 11 hunnbjørner. DNA, brunbjørn, Ursus arctos, DNA profiler, overvåking, Norge, DNA, brown bear, Ursus arctos, DNA profiles, monitoring, Norway

Til dokument

Sammendrag

I 2011 ble det for tredje år på rad gjennomført en landsdekkende prøveinnsamling for brunbjørn i det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt. Denne rapporten omhandler DNA-analysen av 1208 prøver (877 ekskrementprøver, 316 hårprøver og 15 vevsprøver) fra brunbjørn (Ursus arctos) innsamla i Norge i 2011. DNA-profiler ble bestemt ved analyse av 8 ulike STR (short tandem repeats)-markører og en kjønnsmarkør. Alle positive prøver ble sammenlignet med Bioforsk Svanhovd sin genetiske database med individer fra perioden 2005 til 2010. Av de 1208 prøvene var 757 (63 %) prøver positive for brunbjørn, noe som utgjør en nedgang i andelen positive prøver i forhold til 2010 (68 %). Det ble totalt identifisert 151 individer av brunbjørn (51 hunnbjørn og 100 hannbjørn), der 111 (74 %) individer var tidligere påvist med DNA-prøve i Norge. Det påviste antallet bjørn (151) var altså lavere enn i 2010 (166), men kjønnsfordelingen (34 % hunnbjørn) var omtrent den samme (32 %). Det ble som tidligere påvist flest bjørn i fylkene Finnmark, Nord-Trøndelag, Troms og Hedmark. I Troms ble det samlet inn færre prøver enn tidligere, og dette kan forklare hvorfor antallet bjørn i dette fylket ble tilnærmet halvert i forhold til 2010. Det var en høy andel gjenfunn av individer fra tidligere år i de ulike fylkene (> 63 %), med unntak av Sør-Trøndelag der det var relativt få gjenfunn. Basert på antall hunnbjørn (n=51) påvist med DNA, ble antall ynglinger i Norge i 2011 estimert til 5,9. Tilleggsanalyser viste at mitokondrie-DNA fra andre arter kunne påvises i omtrent halvparten av de negative ekskrementprøvene. Dette tyder på det i 2011 også har blitt samlet inn prøver fra andre arter enn bjørn eller at det i noen tilfeller der ekskrementene inneholder kjøtt/bein viser resultatet at andre arter (elg) har vært føde for bjørn.

Til dokument

Sammendrag

The trans-border brown bear population of Pasvik-Inari-Pechenga (Norway-Finland-Russia) has been monitored using genetic analyses of feces collection since 2005. In addition in 2007, hair traps were systematically placed out in the area to collect hairs for genetic analysis, to more precisely determine the minimum numbers of bears. In 2011, we repeated this hair trap study, using the exact same methodology as in 2007, to make a direct comparison of the results from the two years. Brown bear DNA was detected in 68 of 88 hair samples (77%) obtained from hair traps in 2011 and for 56 of these samples, a complete DNA profile could be determined. We identified 20 different bears in 2011, 12 females and 8 males. Only one bear was found in more than one country (Norway and Russia). We detected 11 bears in Norway, 7 bears in Finland and 3 bears in Russia in 2011. Four of these 20 bears were previously unknown, all four from Finland. A comparison of the results from 2007 and 2011 showed that we detected fewer bears in hair traps in 2011 (20 bears) than in 2007 (24 bears), but this modest difference may be coincidental. However, we observed a large drop in the yield of hair samples in the traps in 2011 compared to 2007 (88 versus 196 samples). This observation may be suggestive of some reduced activity of bears within the study area in 2011. In addition, only five (21%) of the bears caught in hair traps in 2007 were recaptured in 2011, which indicates a substantial turnover of individuals and may indicate that more frequent hair trapping monitoring would be beneficial to reliably track changes in the population. Additional samples (mainly scats) collected opportunistically in the field within the Russian and Finnish parts of the study area in 2011 detected four male bears in the Finnish part that had not been detected by hair traps. No additional samples from Norway were included to this study and any comparisons between the hair-trapping and opportunistic sampling at this point remains difficult. However, the results indicate that both methods combined are currently the most feasible methods to monitor brown bear numbers in an area.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten beskriver DNA-analysen av 1224 prøver (899 ekskrementprøver, 314 hårprøver og 10 vevsprøver og 1 blodprøve) fra brunbjørn (Ursus arctos) samla inn i Norge i 2010 gjennom det nasjonale overvåkningsprogrammet for rovvilt. Året 2010 er det andre året på rad hvor en landsdekkende innsamling blir gjennomført. Prøvene ble DNA-analysert med 8 ulike STR-markører og en kjønnsspesifikk test. Av de 1224 prøvene var 831 (68 %) prøver positive for brunbjørn, noe som er en økning i forhold til 2009 (63 %). Fra disse prøvene ble det identifisert 166 individer av brunbjørn (53 hunnbjørn og 113 hannbjørn), der 106 individer (64 %) var tidligere påvist i Norge. Resultatene våre viser at antallet bjørn (166) og kjønnsfordelingen (32 % hunner) er omtrent det samme som 2009 (164 individer og 30 % hunner). Det ble som tidligere påvist flest bjørn i fylkene Hedmark, Nord-Trøndelag, Troms og Finnmark. Prosentandelen gjenfunn varierte i de ulike fylkene og i forhold til 2009, med en høy andel gjenfunn i Nord-Trøndelag og Troms (ca. 70 %), mens Finnmark hadde en relativt lav andel gjenfunn i 2010 (53 %). Nytt av året 2010 er at det også er påvist en hunnbjørn i hvert av fylkene Nordland og Sør-Trøndelag, og at det ble påvist en hannbjørn i hvert av fylkene Akershus og Sogn og Fjordane. Basert på antallet hunnbjørn (n=53) har vi også estimert antallet ynglinger i Norge i 2010 til å ha vært 6,2. I tillegg viste utvida DNA-analyser at mitokondrie- DNA fra en annen art kunne påvises i ca. halvparten av de brunbjørn-negative ekskrement prøvene. DNA, brunbjørn, Ursus arctos, STR, mtDNA, overvåking, Norge, DNA, brown bear, Ursus arctos, STR, mtDNA, monitoring, Norway