Anne Langerud

Rådgiver

(+47) 416 87 393
anne.langerud@nibio.no

Sted
Steinkjer

Besøksadresse
Ogndalsvegen 23, 7713 Steinkjer

Til dokument

Sammendrag

Kandidatsortene av engvekstartene tas opp på den offisielle norske sortslista ut fra prøvinger i reinbestand. De fleste dyrkes imidlertid i artsblandinger, og det kan være grunn til å se på om sortsrangeringen fra innledende prøvinger speiles når artene brukes i slike blandinger.

Til dokument

Sammendrag

Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet (www.mattilsynet.no). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på offisiell norsk sortsliste. Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2018 var det kandidatsorter av artene timotei, engsvingel, rødkløver, kvitkløver, flerårig raigras og raisvingel som var ferdig testet. I alt 11 sorter var ferdig testet. To kandidatsorter av rødkløver ble anbefalt godkjent.....

Sammendrag

In a farm sceale study three baling strategies were examined in order to document harvesting losses as well as quality of the resulting silage. It was concluded that it is possible to avoid comprehensive harvesting losses and to achieve satisfactory fermented, late harvested Whole crop wheat silage bu use of traditional balers. Application of acid based additve had no significant impact on starch degradation in this Experiment, and the effect on fermentation pattern was inconsistent.

Sammendrag

Flerårig raigras passer godt i eng som høstes ofte for å gi lettfordøyelig grovfôr. I store deler av landet er det stor risiko for at det går ut om vinteren. Likevel er det interesse for å finne smarte måter å utnytte dets potensial så lenge det henger med. Samdyrking med hundegras er foreslått og praktisert av en del grovfôrprodusenter. Dette konseptet er testa i ulike deler av landet i et samarbeid mellom NIBIO og Norsk Landbruksrådgiving.

Til dokument

Sammendrag

Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet (www.mattilsynet.no). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på offisiell norsk sortsliste. Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2017 var det sorter av artene timotei og rødkløver som var ferdig testet. I alt 9 sorter var ferdig testet. En timoteisort og en rødkløversort ble anbefalt godkjent.

Til dokument

Sammendrag

Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet www.mattilsynet.no). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på offisiell norsk sortsliste. Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2016 var det sorter av artene timotei og engsvingel som var ferdig testet. I alt 5 sorter var ferdig testet og en timoteisort ble anbefalt godkjent.

Til dokument

Sammendrag

Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet (www.mattilsynet.no). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på offisiell norsk sortsliste. Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2015 var det sorter av artene timotei, engsvingel, flerårig raigras og raisvingel som var ferdig testet. I alt 6 sorter var ferdig testet og ingen sort ble anbefalt godkjent.

Sammendrag

På oppdrag frå Statens Landbruksforvaltning har Bioforsk foreslått avlingar av grovfôr hausta frå fleirårig eng i eit vêrmessig normalår i fire grupper av kommunar i Norge. Dette skulle tene som grunnlag for å endre forskrifta som regulerer utrekning av erstatning for avlingssvikt. Dei foreslåtte normavlingane er baserte på modellsimulerte potensielle avlingar som stegvis har vorte justerte ned til forventa praksisavlingar. Simuleringane vart gjort på grunnlag av historiske klimadata frå Bioforsk-stasjonar, og alle norske kommunar vart så grupperte rundt og med utgangspunkt i resultat for desse stasjonane.

Sammendrag

Det ser ut til at en kan dyrke andemat i næringsløsninger med samme sammensetning som de en vanligvis bruker til veksthuskulturer. En nitrogenkonsentrasjon på 40-50 ppm ga bedre resultat enn høgere og lågere konsentrasjoner. Ei standard løsning med dette innholdet av nitrogen vil ha en fosforkonsentrasjon på 8 ppm og en kaliumkonsentrasjon på 40 ppm. En må være oppmerksom på at konsentrasjonen av zink og kobber kanskje bør senkes i forhold til hva som er i standard blandinger for veksthuskulturer. Zinkkonsentrasjonen bør ikke overstige 0,5 ppm. Kobberkonsentrasjonen må være enda lågere. Det antas at en konsentrasjon på 0,05 ppm kan være tilstrekkelig for begge. Andematen vokste raskere med nitrat enn med ammonium som nitrogenkilde. Den høgeste vekstraten som ble oppnådd i forsøkene, var 0,168 g/g tørrvekt og dag.

Til dokument

Sammendrag

I 2011 var det sorter av artene timotei, engsvingel, strandsvingel, raisvingel og italiensk (ettårig) raigras som var ferdig testet. I alt 17 sorter var ferdig testet og av disse er 8 sorter anbefalt godkjent: 2 timoteisorter, 2 engsvingelsorter, 1 strandsvingelsort, 2 rødkløversorter og 1 sort av italiensk raigras.

Til dokument

Sammendrag

I 2010 var det sorter av artene timotei, engsvingel, strandsvingel, raigras (flerårig), raisvingel og westerwoldsk (ettårig) raigras som var ferdig testet. I alt 12 sorter var ferdig testet og av disse er 5 sorter anbefalt godkjent: 1 timoteisort, 1 engsvingelsort, 1 strandsvingelsort, 1 sort av engelsk raigras og 1 sort av westerwoldsk raigras.

Sammendrag

Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet (http://www.mattilsynet.no/). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge.  I 2010 var det sorter innen artene timotei, engsvingel, strandsvingel, raigras (flerårig), raisvingel og westerwoldsk (ettårig) raigras som var ferdig testet. I alt 12 sorter var ferdig testet og av disse er 4 anbefalt godkjent: 1 timoteisort, 1 engsvingelsort, 1 strandsvingelsort og 1 sort av westerwoldsk raigras.

Sammendrag

Hyppig hausta timotei blir tidleg invadert av ugras. Såframt fleirårig raigras og raisvingel overvintrar godt, tettar dei på ein heilt annan måte i intensive haustesystem.

Sammendrag

Modellsimuleringar med utgangspunkt i vêrdata for Sola, Gardermoen, Værnes og Tromsø gir ikkje sikre haldepunkt for at klimaendringar har gitt grunnlag for tidlegare førsteslått. Det var berre på Gardermoen at begynnande skyting hos timoteien har komme stadig tidlegare gjennom førtiårsperioden.

Til dokument

Sammendrag

I blandingseng av timotei, engsvingel og rødkløver på lokaliteter i Stjørdal, Øystre Slidre og Klepp har en fastliggende over fire år prøvd ut ulike to-, tre- og fireslåttsystem på to nitrogengjødslingsnivå. Førsteslått har blitt tatt fra sein stengelstrekking til full skyting hos timotei, og påfølgende slåtter har blitt fastsatt etter akkumulert varmesum eller tatt på fast dato. Avling, kvalitet, fenologisk utviklingstrinn og botanisk sammensetning har blitt registrert i alle slåtter, til dels også artsvis.

Til dokument

Sammendrag

I blandingseng av kvitkløver og engrapp på lokaliteter i Stjørdal og Øystre Slidre, samt av kvitkløver og flerårig raigras i Klepp, har en fastliggende over fire år prøvd ut ulike tre- og fireslåttsystem på to nitrogengjødslingsnivå. Tidligste førsteslått har blitt tatt ved stengelstrekking hos engrapp/raigras, og påfølgende slåtter har blitt fastsatt etter akkumulert varmesum eller tatt på fast dato. Avling, kvalitet, fenologisk utviklingstrinn og botanisk sammensetning har blitt registrert i alle slåtter.

Sammendrag

The response of Deschampsia cespitosa in four different grazing regimes (continuously and rotationally grazed by sheep and continuously and rotationally grazed by cattle) was investigated in two regions Norway. Grazing both by cattle and sheep reduces, to a certain extent, the cover of D. cespitosa, while trampling seems to benefit D. cespitosa, both in terms of distribution and cover, probably due to improved conditions for germination. These two effects are important to consider when restoring abandoned grasslands with D. cespitosa as a dominating species. If the target is to control the species, successful management will depend on an adequate grazing pressure on D. cespitosa at the start of the restoration. At the same time it is important to avoid exposed ground due to damage by trampling.

Sammendrag

Ved vinterproduksjon av agurk kan det i perioder med låge utetemperaturer være nødvendig å gi kontinuerlig belysning for å holde den ønskede temperaturen inne i huset. Slik kontinuerlig belysning i flere døgn har vist seg å gi klorose og nekrose på bladverk, samt abortering av frukt. På Planteforsk Kvithamar ønsket vi å finne ut under hvilke betingelser slike skader oppstår og forløpet av dem. Har lysnivået og lufttemperaturen betydning? Er det unge eller eldre planter som er mest utsatt for skade?

Sammendrag

Ut frå behov for ein kontinuerleg og presis skala for fenologisk utvikling hos grovfôrvekstar, har vi prøvd ut ein metode som reknar ut numeriske gjennomsnittsverdiar på basis av klassifiseringar av fleire enkeltskudd. For timotei og engsvingel fanga den framkomne skalaen godt opp fenologiske endringar innanfor korte tidsrom både tidleg og seint i vårvekstperioden, og det var sikre samanhengar mellom dei utrekna gjennomsnittsverdiane og innhaldet av fôreiningar, NDF og råprotein i både vårvekst og gjenvekst. For raudkløver var det også god samanheng mellom fenologisk verdi og fôrkvalitet, men i vårveksten var det store endringar i kvalitet innan små intervall på skalaen. Til forskingsføremål er metoden og resultatet vesentleg betre eigna enn vurderingar etter ein tradisjonell og kvalitativ skala.

Sammendrag

De norske kvitkløversortene Snowy og Norstar og den danske sorten Milkanova ble sammenliknet under beiting. Kvitkløversortene ble dyrket hver for seg i blanding med flerårig raigras (Særheim) eller i blanding med timotei, engsvingel og engrapp (Stjørdal). Tre ulike mengder N ble (0, 7,5 og 15 kg N da-1 år-1) ble tilført i et split-plot system med N på storruter og kvitkløversort på småruter. Forsøket i Stjørdal ble beitet med melkekyr og det på Særheim med kastrater. Avling før og restavling etter beiting ble bestemt ved høsting av deler av forsøksarealet. Avbeitingsgraden ble bestemt visuelt under og etter beiting. I gjennomsnitt over år ga ingen av sortene bedre avling enn den andre. Samtlige sorter ble like godt avbeitet. Ubeitet avling økte med stigende N-gjødsling ved økt grastilvekst på bekostning av andelen kløver i beitet. Utslaget for N-gjødsling var større på Særheim der det ble brukt raigras enn i Stjørdal der det ble brukt engrapp, timotei og engsvingel i frøblandingen. Avbeitingsgrad minket noe med økt N-gjødsling. Forsøket gir ikke grunn til å anbefale den ene kvitkløversorten fremfor den andre med hensyn til avbeitingsgrad. Forsøket videreføres i 2005 for å gi svar på om sortene skiller seg i avlingsstabilitet.