Åge Susort

Avdelingsingeniør

(+47) 406 22 919
age.susort@nibio.no

Sted
Landvik

Besøksadresse
Reddalsveien 215, 4886 Grimstad

Til dokument

Sammendrag

Frøavl av stedegne planter til restaurering etter inngrep i fjellet kan bli en viktig nisjeproduksjon for norske frøavlere. Måla med prosjekt FJELLFRØ (2007-2011) var (1) å samle inn mormateriale, (2) å oppformere dette materialet, (3) å utføre frøavlsforsøk, og (4) å anlegge demonstasjonsfelter med utprøving av stedegent plantemateriale i utvalgte anleggsområder i fjellet. Prosjektet ble eid av Telemark frøavlerlag (hovedeier), Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE), Statkraft Energi AS, Forsvarsbygg og Felleskjøpet Agri. Innovasjon Norge, Innovasjon Telemark, NVE og Statkraft Energi AS finansierte prosjektet gjennom kontantbidrag, og samtlige prosjekteiere gjennom egeninnsats. Til å utføre det faglige arbeidet i prosjektet engasjert styringsgruppa Bioforsk, som igjen fikk hjelp av Norsk Landbruksrådgivning Østafjells til forsøk og første generasjons oppformeringsfelt. Ut over i prosjektperioden fikk Bioforsk også en annen viktig rolle i prosjekt som autorisert frøforretning med ansvar for kontraktstegning, rensing, frøanalyser, salg og markedsføring av frøet som produseres hos frøavlerne i Telemark. Ved avslutning av FJELLFRØ-prosjektet videreføres mye av aktiviteten gjennom delprosjekt III (Location, seed crop management and commercialization) av prosjekt ECONADA (2011-2014). Foreliggende rapport gir en oversikt over aktiviteten i FJELLFRØ i siste prosjektår 2011, samt en kort oppsummering av hele prosjektperioden.

Til dokument

Sammendrag

I 2011 ble det utført ett feltforsøk med ettårig (westervoldsk) raigras på Bioforsk Landvik (Grimstad) hvor ulike mengder (0, 5, 10 og 15 kg N/daa) med Minorga-gjødsel fra ’HØST AS’ ble sammenlignet med tilsvarende mengder nitrogen i mineralgjødsel fra Yara (OPTI-KAS™ 27-0-0 og OPTI-PK™ 0-5-17). Gjødsla ble moldet ned like før såing av graset, og det var lagt opp til to fôrslåtter i løpet av vekstsesongen. Det var en svært fuktig sommer og høst, og Minorga-gjødsla (pellets) løste seg raskt opp. Klorofyllmålinger viste ingen sikre forskjeller i nitrogenopptak mellom planter gjødslet med Minorga- eller Yara-gjødsel. Ved første høstetid økte TSavlingene med stigende N mengder, både av Minorga- og Yara-gjødsel. I middel for de to gjødseltypene var økningen 167, 369 og 516 prosent når N-tilførselen økte fra 0 kg/daa til henholdsvis 5, 10 og 15 kg N/daa. Avlingsmessig var det ikke statistisk mulig å skille de to gjødseltypene fra hverandre uansett N-mengde. Ved andre høsting, da ettervirkningen av vårgjødsling ble målt, var det også små og usikre forskjeller mellom de to gjødseltypene. Flere forsøk, også under tørrere vekstforhold, er nødvendig før endelig vurdering av Minorga som gjødsel til fôrproduksjon av ettårig raigras.

Sammendrag

I disse prøvefeltene på Landvik gav plensorten "Eva" 31% mindre frøavling enn fôrsorten "Knut" i første engår. Selv om forskjellen i høydevekst mellom "Knut" og "Eva" under norske forhold ser ut til å være mindre enn ved frøavl av typiske plensorter og fôrsorter i Danmark og Skåne, viste prøvedyrkinga at "Eva" er mindre konkurransesterk enn "Knut"og derfor lettere blir forurenset av tunrapp. Ved sprøyting i engåret hadde "Eva" god toleranse for Hussar, og det er derfor ingen grunn til å bruke mindre dose av Hussar til "Eva" enn til "Knut". Normaldosen bør være 10 ml/daa av Hussar OD + Renol, eller 20 g/daa pluss Renol for de som fortsatt har noe igjen av den gamle WG-formuleringa.

Sammendrag

I middel for fire forsøksfelt med flerårig raigras har gjødsling med lik N-mengde (10 kg/daa), uansett fuktighetsforholda før og etter gjødsling, gitt lavere frøavling og dårligere lønnsomhet når gjødsla har vært tilført i form av urea enn i form av nitrat/ammonium-gjødsel (Opti-KAS 27-0-0, ammoniumnitrat og Fullgjødsel 18-3-15). Bare når urea-mengden ble økt til 13 kg N/daa, og gjødsla i tillegg ble vannet ned med 15 mm like etter gjødsling, var avlingsnivået og lønnsomheten bedre enn på rutene som var gjødslet med 10 kg N/daa i form av Opti-KAS 27-0-0, ammoniumnitrat og Fullgjødsel 18-3-15. Med bakgrunn i avlingsresultater og økonomiske beregninger ut fra dagens priser (desember 2010) er virkningen av urea-basert gjødsel for usikker til å anbefales til frøeng. Av de tre nitrat/ammonium-baserte gjødselslaga er det ut fra lønnsomhetsberegningene ikke noe i veien for å benytte ammoniumnitrat i stedet for Opti-KAS i frøenga, mens Fullgjødsel 18-3-15 prismessig er for dyr til å være aktuell til frøeng.

Sammendrag

For å opprettholde et høyest mulig avlingsnivå i andre engår er det fra en tidligere serie kjent at førsteårs frøeng av raigras bør stubbes lavt og frøhalmen fjernes snarest mulig etter tresking. I en ny høstbehandlingsserie, hvor det ble stubbet lavt og halmen ble fjernet, ble de høyeste frøavlingene, og best lønnsomhet, i middel for forsøk på Landvik (Aust-Agder) og i Larvik (Vestfold), oppnådd på ruter som var N-gjødsla like etter tresking (4 kg N/daa) og som ikke ble avpussa seinere, men sprøytet mot overvintringssopp (100 mg Acanto Prima/ daa) i perioden 10-20. oktober. De foreløpige resulatene gir grunn til å stille sprøsmål ved om frøeng av raigras egner seg for fôrutnyttelse om høsten.

Sammendrag

Bruk av dekkvekst reduserer som oftest frøavlingen av rødsvingel i første engår. I klimatisk gunstige områder er det imidlertid mulig å oppnå relativt bra frøavlinger i første engår ved valg av riktig dekkvekst og tetthet av dekkveksten. I et forsøk på Landvik (Aust-Agder) ble høyest frøavling (om lag 60 kg/daa) og best lønnsomhet oppnådd på ruter hvor rødsvingelgjenlegget var lagt ut med vårhvete som dekkvekst, og hvor både såkornmengden og N-gjødslinga i såingsåret var redusert med om lag 30 % sammenlignet med normale mengder brukt i ordinær korndyrking. Det var imidlertid ikke med kontrollruter med såing av rødsvingel i reinbestand i dette forsøket. I engsvingel var det liten forskjell i lønnsomhet om det var brukt bygg eller vårhvete som dekkvekst. Ulik såmengde og N-gjødsling i gjenleggsåret hadde også mindre økonomisk betydning enn ved gjenlegg av rødsvingel. I middel for to felt ble den høyeste frøavlingen og best lønnsomhet oppnådd på ruter hvor vårhvete året før var sådd ut med største såmengde og gjødsla sterkest (dvs. mengder av såkorn og nitrogen som i vanlig korndyrking). Havre kan også være en aktuell dekkvekst ved gjenlegg av engsvingelfrøeng, men for å unngå avlingsreduksjon i første engår må dekkveksten etableres med redusert mengde (30 %) a både såkorn og N sammenlignet med det som er vanlig i korndyrkingen.

Sammendrag

Sammen med fjorårsresultatene fra Landvik viser årets forsøk at det at de i de klimatisk beste strøk av landet vil være mulig å avpusse rødkløverfrøenga uten at det går ut over frøavling og frøkvalitet. Ved avpussing må man sørge over vekstpunktene i de øverste bladhjørnene. Men vi har fortsatt for lite data til å si noe sikkert om virkningen av avspussing på ugras, spesielt balderbrå, og skadedyr i kløverfrøenga. For innlandssstrøk og den nordlige delen av kløverdyrkingsområdet frarådes forsommeravpussing da det kan føre til forsikelse av frømodninga.

Sammendrag

Frøavlerlagets skadedyrprosjekt gir ikke grunnlag for å tilrå rutinemessig insektsprøyting i frøeng av rødkløver. Dette skyldes ikke at skadedyrmidlene ikke virker mot kløvergnageren og rødkløversnutebillene, men sannsynligvis heller at sprøyting har negativ virkning også på de pollinerende nytteinsektene. I enkelte tilfeller vil insektsprøyting være lønnsomt, men vi har ikke klart å finne fram til sikre kriterier for når dette bør utføres.

Sammendrag

Norske fotballbaner har tradisjonelt blitt etablert med engrapp (Poa pratensis) som viktigste grasart, enten ved direkte såing eller legging av ferdiggras.  Den største ulempen med engrapp er at den spirer og etablerer seg seint, noe som gjør at tunrapp (Poa annua) ofte kommer inn i etableringsfasen. Ved resåing har det derfor vært vanlig å bruke (flerårig) raigras (Lolium perenne), som etablerer seg raskere og er vel så slitesterkt, men mindre vinterherdig enn engrapp. Ved gjentatt resåing vil raigras utgjøre en større og større del av plantebestandet, og spørsmålet er derfor om vi kan spare penger ved å direkteså raigras allerede ved første gangs etablering av nye baner. Formålet med dette prosjektet er (1) å undersøke hvilken av etableringsmetodene "Ferdiggras av engrapp" eller "Direktesåing av raigras" som gir best banekvalitet ved nyetablering av fotballbaner i ulike landsdeler; og (2) å dokumentere tilslag, dekningsprosent og slitestyrke etter resåing med frøblandinger bestående av raigras eller forspirt engrapp enten like etter sesongavslutning om høsten (oktober), før sesongstart om våren (april) eller i fotballferien (månedsskiftet juni/juli). Fra og med 2009 har vi på en av lokalitetene også lagt til et delmål (3), nemlig å studere hvordan fotballbaner med ei grasmatte av engrapp eller raigras reagerer på ulike klippehøyde. Forsøk ble anlagt på Bioforsk Landvik (Grimstad), Apelsvoll (Østre Toten) og Kvithamar (Stjørdal) i juni 2008.  Forsøksopplysinger og resultater fra etableringsåret er gitt i Bioforsk Rapport 4(24).  Våren 2009 var raigraset på Kvithamar dødt, sannsynligvis på grunn av 2-3 måneders isdekke, og denne delen av forsøket måtte derfor reetableres. På Apelsvoll og Landvik var henholdsvis 73 og 9 % av raigraset angrepet av snømugg, men graset vokste denne skaden av seg i løpet av 1-2 måneder. Engrapp hadde praktisk talt ingen vinterskade på noen av forsøksstedene. Resåing i eksisterende plantedekke ble foretatt etter lufting, men før dressing. På Kvithamar kunne det ikke observeres spirende planter uansett resåingstid. På Apelsvoll og Landvik var det lite eller ikke noe tilslag etter resåing av engrapp, men bruktbart tilslag etter resåing av raigras, særlig som sommeren. Årsaker til dette kan være høy jordtemperatur, redusert konkurranse fra eksisterende plantedekke på grunn av daglige maksimumstemperaturer > 25 ºC, og rikelig med naturlig nedbør i dagene etter såing. På Landvik var andelen raigras i engrapp ved vekstavslutning i 2009 henholdsvis 3, 4 og 10 % etter resåing høsten 2008, våren 2009 og sommeren 2009. Sammenlikna med ordinær klipping med rotorklipper (30-35 mm) to ganger i uka førte klipping med sylinderklipper (15 mm) på de samme dagene til mer åpne flekker / bar jord i feltet på Landvik. Virkningen var størst ut over høsten, da det ble kjørt kraftig slitasje. I motsetning til hva vi hadde forventet ble det ikke påvist mer tunrapp eller dårligere rotutvikling etter en sesong med lav klipping. Spilleoverflaten på de direktesådde raigrasrutene var jamt over hardere og hadde større skjærfasthet (motstandsevne mot skliing) enn spilleoverflaten på engrapprutene. Feltene ble regelmessig utsatt for komprimering / slitasje fra en to-tromla slitasjemaskin med påmonterte fotballknotter og marktrykk som en voksen fotballspiller, og ferdiggraset fungerte da som en beskyttende støtpute som hindret overflaten fra å bli for hard. Til tross for mer filt hadde engrapprutene bedre infiltrasjonskapasitet enn de hardere raigrasrutene på Landvik og Kvithamar. På Apelsvoll var forholdet motsatt, sannsynligvis på grunn av mer dressing i forhold til veksthastighet og lavere innhold av organisk materiale i topplaget. Prosjektet fortsetter til og med vekstsesongen 2011. Så langt ser til ut til at nyetablering av fotball-baner med 100 % raigras ikke kan anbefales i Trøndelag, og sannsynligvis heller ikke i innlandsstrøk på Østlandet, selv om et legges opp til regelmessig resåing. Ved resåing av raigras i eksisterende plante-dekke ser det ut til at såing om sommeren gir bedre tilslag enn såing seint om høsten eller tidlig om våren. Resåping av engrapp i eksisterende plantedekke ser ut til å være bortkasta penger, iallfall på kort sikt.

Sammendrag

I middel for to forsøksfelt med flerårig raigras har gjødsling med lik N-mengde (10 kg/daa), uansett fuktighetsforholda før og etter gjødsling, gitt lavere frøavling og dårligere lønnsomhet når gjødsla har vært tilført i form av urea enn i form av nitrat/ammonium-gjødsel (Opti-KAS 27-0-0 og ammoniumnitrat). Bare når urea-mengden ble økt til 13 kg N/daa, og gjødsla i tillegg ble vannet ned med 15 mm like etter gjødsling, var avlingsnivået og lønnsomheten bedre enn på rutene som var gjødslet med 10 kg N/daa i form av Opti-KAS 27-0-0 eller ammoniumnitrat. Med bakgrunn i avlingsresultater og økonomiske beregninger ut fra dagens priser (okt. 2009) er virkningen av urea-basert gjødsel for usikker til å anbefales til frøeng. Av de to nitrat/ammonium-baserte gjødselslaga er det ut fra lønnsomhetsberegningene ikke noe i veien for å benytte ammoniumnitrat i stedet for Opti-KAS i frøenga. Her kan du lese hele artikkelen.

Sammendrag

I frøeng av sauesvingel må halmen fjernes etter tresking. Så snart som mulig etter halmfjerning, og seinest innen 1.august, pusses frøenga med beitepusser eller halmsnitter til ca 5 cm. Ved tidlig avpussing er det normalt unødvendig å fjerne det avpussa materialet. Men det må spres jamt i frøenga. Frøenga høstgjdsles med ca 5 kg N/daa i løpet av september, seinest i kystbygder med høy temperatur og mye nedbør på høsten.

Til dokument

Sammendrag

I 2010 ble det utført fire feltforsøk med vårhvete, to på Landvik (Aust-Agder), ett i Tønsberg (Vestfold) og ett i Grålum (Østfold), hvor ulike mengder (0, 5, 10 og 15 kg N/daa) med Minorga-gjødsel fra 'HØST AS' ble sammenlignet med tilsvarende mengder nitrogen i Fullgjødsel ® 22-2-12. I tillegg var det for hver gjødseltype med et ledd som ble grunngjødslet med 10 kg N/daa og senere (Z 35-39) delgjødslet med 3 kg N/daa. Mens det på Landvik ble prøvd ut to ulike Minorga-varianter, både med og uten kjøttbeinmel, ble kun blandingen uten kjøttbeinmel testet i feltene i Tønsberg og Grålum. [...]

Sammendrag

I middel for fire forsøksfelt har stripetynning med glyfosat, enten om høsten eller om våren, ikke gitt noen positiv effekt på frøavlingen første året etter behandling sammenlignet med usprøyta ruter. I et felt hvor virkningen av stripesprøytinga ble fulgt over to påfølgende år var frøavlingen i sum for de to åra om lag 12 og 7 prosent høyere enn på usprøyta ruter når avstanden mellom sprøytestripene var 50 cm og sprøytinga ble utført henholdsvis ca. 1 og 20. september. Så langt er grunnlaget for lite til å anbefale stripesprøyting med glyfosat i frøeng av engrapp. Forsøkene fortsetter med spesiell vekt på å følge forsøksfeltene over flere påfølgende år, slik at den langsiktige effekten av tynningen kan vurderes nærmere.

Sammendrag

Due to pesticide restrictions, harsh winters and the special light/temperature conditions at high latitudes, turfgrass variety testing in USA, UK or central Europe has limited relevance for the Nordic countries. Therefore, we recommend to seed companies wanting to introduce varieties in this region to have their candidates evaluated independently in the two contrasting climatic zones characterizing the Nordic countries. In June 2009, Scotts International B.V. and Bioforsk Turfgrass Research Group signed a contract for three years evaluation of two varieties of perennial ryegrass (Lolium perenne), one variety of creeping red fescue (Festuca rubra ssp. rubra) and two varieties of Kentucky bluegrass (Poa pratensis) at the Bioforsk research stations Apelsvoll (northern, mostly continental climatic zone) and Landvik (southern, mostly coastal climatic zone). Both trials were seeded in late June / early July 2009 and established well. Since about six weeks after seeding, the varieties were mowed to at 15 mm two to three times per week and otherwise maintained as a golf course fairway.   This report from the establishment year shows that the candidate varieties were on level with the widely used control varieties for establishment rate. For other characters, it is too early to draw conclusions.

Sammendrag

I 2003 ble det satt i gang ett høstetidsforsøk hvor en ønsket å se nærmere på hvordan ulikt tidspunkt for frøhøsting av timotei påvirker spireevnen når frøet senere blir langtidslagret under ulike klimatiske forhold. Forsøket viste at både høstetid og lagringsforhold er viktige for å opprettholde spireevnen hos timoteifrø. Spesielt verdt å merke seg er at frø som er høsta tidlig, med høyt vanninnhold, taper spirevnen raskere enn frø som er treska seinere. Størst tap av spireevne vil det være ved lagring i kystnære områder hvor temperaturen og luftfuktigheten er høy gjennom store deler av året.

Sammendrag

I gjenlegg av engsvingel ble det ved korntresking (bygg og vårhvete) prøvd å kutte dekkveksthalmen med treskerens kutteutstyr ved tre ulike stubbehøyder (ca. 10, 20 og 30-40 cm). I middel for to forsøksfelt var rutene med kuttet halm fullt på høyde med ruter hvor halmen var fjernet uansett stubbehøyde. Best ut avlingsmessig kom rutene hvor halmen var kuttet enten ved 10 eller 20 cm stubbehøyde. Det trengs flere forsøk i denne serien før endelig anbefaling om optimal stubbehøyde ved kutting av dekkveksthalmen kan gis.

Sammendrag

Dersom økologisk førsteårenga av timotei eller engsvingel skal utnyttes til grønngjødsling eller fôrproduksjon, bør vi nøye oss med to slåtter/avpussinger med siste slått/avpussing i begynnelsen av august. I middel for forsøka med timotei førte to avpussinger til 24% meravling i andre engår og 11% meravling i tredje engår, sammenlikna med om førsteårenga ble treska som frøeng. Ved to fôrslåtter var tilsvarende meravlinger 18% i første engår og 3% i andre engår. Om lag samme forhold gjaldt for engsvingel. Ulempen med å utnytte førsteårseng til grønngjødsling eller fôrproduksjon er at dette kan føre til mer kvitkløver åra etter. Dette problemet er likevel mindre ved to avpussinger som grønngjødsling enn ved andre utnyttelsesystemer. Ved siste avpussing eller slått i begynnelsen av august vil enga fortsette å vokse ut over høsten og gå vinteren i møte med mye bladmasse. Denne bladmassen gjør ingen skade i timotei, men i engsvingel bør den fjernes ved brenning eller avpussing før vekststart om våren i andre engår.

Sammendrag

Førsteårs frøeng av raigras bør stubbes lavt og frøhalmen fjernes snarest mulig etter tresking for å oppnå maksimale avlinger i andre engår. Når halmen er fjernet er erfaringene så langt at det verken er nødvendig å høstgjødsle eller å avpusse frøenga senere om høsten. Brenning av stubb og gjenvekst tidlig om våren skader blad og vekstpunkt slik at frøavlingen blir redusert og bør av den grunn unngås. For frøavlere som ønsker å utnytte gjenveksten om høsten til fôr er det mulig å høstgjødsle like etter tresking og ta en fôrslått ikke seinere enn 25. september, uten at dette fører til avlingsreduksjon året etter.

Sammendrag

To års resultater i Norsk frøavlerlags forskingsprosjekt "Bekjemping av skadedyr ved frøavl av rødkløver" viser stor årsvariasjon i forekomsten av kløvergnager (Hypera nigrirostris) og tre ulike arter rødkløversnutebiller(Apion sp.). Ved siden av mye bedre pollineringsforhold er særlig forekomsten av kløvergnager med å forklare hvorfor gjennomsnittlig frøavling av rødkløver var tre ganger så stor i 2008 som i 2007. I Mjøsbygdene finnes lite eller ikke kløvergnager, men ellers viser funn i vannfeller at dette skadeinsektet kan angripe rødkløver allerede ved begynnende strekningsvekst i siste halvdel av mai. Foreløpige resultater fra småskalaforsøk i 2008 tyder på at det på dette tidspunktet er sikrere å sprøyte med neonikotinoidet Biscaya, som har god dybde- og langtidsvirkning, enn med pyretroider som Fastac og Karate. Overfor Mattilsynet vil vi derfor anbefale at frøeng av kløver tas med på etiketten til Biscaya. I 2008 var imidlertid gjentatt insektsprøyting lønnsomt bare i halvparten av kløverfrøengene som ble behandla, og det gjenstår å se om dette er annerledes i år med større insektangrep og ved bruk av Biscaya istedenfor Fastac ved første sprøyting. Målet må være å komme fram til skadeterskler, slik at vi unngår rutinemessig insektsprøyting der dette ikke er nødvendig.

Sammendrag

Ved framtidig restaurering av anleggsområder i fjellet vil myndighetene stille krav om bruk av stedegent plantemateriale. Produksjon av stedegent frø kan derfor bli en viktig nisjeproduksjon for norske frøavlere. Målet med prosjekt FJELLFRØ (2007-2010) er (1) å samle inn mormateriale i fjellet, (2) å oppformere og utvikle dyrkingsteknikk for kostnadseffektiv frøavl, herunder rådgivning, miljøbygging og utarbeiding av "Handbok for frøavl av fjellfrø", og (3) å anlegge demonstasjonsfelt med utprøving av stedegent frø i utvalgte anleggsområder i fjellet. Innsamling av mormateriale ble gjennomført i 2005, 2007 og 2008. Totalt ble det i disse åra samla inn 229 økotyper av 33 forskjellige arter. Prioriterte arter var sauesvingel, fjellrapp, fjelltimotei, smyle, fjellkvein, fjellgulaks og ulike frytler og starr-arter, men det ble også samlet inn frø av noen urter. Innsamlingarbeidet i 2008 foregikk hovedsakelig på Nordvestlandet (Strynefjellet/Sunnmøre), Saltfjellet og i Setesdalsheiene, som var dårlig dekket av innsamlingene i 2005 og 2007. Spireevnen av innsamla frø var gjennomgående bedre i 2008 enn de foregående år, men frø av aksfrytle, fjellmarikåpe, fjellsveve, setermjelt og stivstarr spirte heller ikke dette året. Flere økotyper ble ofte samlet inn i samme geografiske område og kan derfor slås sammen før videre oppformering.  I 2006 og 2007 var det, ved såing og oppal i pluggbrett i veksthus, etablert 22 første generasjons oppformeringsfelter. Seksten av disse feltene gav i 2008 frøavlinger varierende fra 4 g til 40 kg.  Samtidig ble det i 2008 etablert tolv nye første generasjons oppformeringfelt ved oppal og utplanting og tre nye andre generasjons oppfomeringsfelt (bruksfrøavl) ved direkte såing. Alt i alt skal det i  2009 høstes frø fra 29 oppformeringsfelt med et samla nettoareal (eksklusive ganger) på ca 20 daa. I tillegg planlegges i 2009 etablert 8 nye første generasjonsfelt og 9 nye "bruksfrø"-felt med et samlet areal på ca 43 daa. Foruten oppformering av frø innsamlet i regi av FJELLFRØ regnes også frøavlen i Telemark av den godkjente sauesvingelsorten "Lillian" og den tidligere innsamla økotypen "Hjerkin" som en del av prosjektet.  I 2008 ble av disse sortene høsta nær 4 tonn frø. I åra etter 2005 har gjennomsnitts-frøavlinga av "Lillian" i Telemark vært ca 50 kg/daa. Parallelt med oppformeringa gjennomføres forsøk med dyrkingsteknikk i frøavlen. Økotyper fra fjellet er ofte svaktvoksende og lite konkurransedyktige mot ugras, og bekjemping av grasugras som tunrapp, markrapp, knerevehale m.fl. er derfor et prioritert forskingsområde. Her ble det i 2008 gjennomført potteforsøk med testing av ulike grasugrasmidlers selektivitet i fjelltimotei, fjellrapp, smyle og seterfrytle. Forsøka viste at Hussar OD og Boxer bør utprøves videre i fjelltimotei og fjellrapp, Atlantis og Boxer i smyle, og Atlantis, Agil og Select i seterfrytle. En foreløpig bekreftelse på de gode og dårlige erfaringene med Hussar OD ved gjenlegg av henholdsvis fjellrapp og seterfrytle fikk vi i feltforsøk som ble anlagt i 2008 og som skal frøhøstes i 2009. Ved frøavl i låglandet har fjelltimotei lett for å bli angrepet av soppsjukdommer. Parallelle frøavlsforøsk anlagt med denne arten i Tinn (700 m o.h.), Sauherad (350 m o.h.) og Grimstad (10 m.o.h.) viste størst frøavling i Sauherad. Soppsøyting med Acanto Prima allerede om høsten i gjenleggsåret gav signifikant meravling i Grimstad, men hadde liten betydning på de andre stedene. Andre dyrkingstekniske forsøksresultater fra 2008 var at Stokland såmaskin egnet seg bedre enn Väderstad Rapid eller Underhaug direktesåmaskin ved gjenlegg av seintvoksende grasarter, og at frøeng av fjellrapp gav større frøavling ved høstgjødsling innen midten av september. I henhold til prosjektets delmål 3 ble det i samarbeid med prosjektet "Økologisk restaurering etter naturinngrep" i juli 2008 anlagt demonstrasjonsfelt med ulike vekstmasser og ulike frøblandinger ved Statkrafts anlegg i Bitdalen, Rauland.  I dette feltet sammenliknes naturlig innvandring (ingen såing), revegetering med importert frø og revegetering med norsk fjellfrø. Vi håper dette demonstrasjonsfeltet vil bidra til solid markedsføring av FJELLFRØ-prosjektet i åra som kommer.

Sammendrag

Forsøka har bekreftet at avpussing til 25-30 cm når rødkløveren er 40-45 cm høy kan være med å redusere forekomsten av blomstrende balderbrå i frøeng av rødkløver. Så langt ser dette ut til å være den eneste fordel med metoden. I middel for tre forsøk i 2008 hadde avpussing ingen virkning på forekomsten av rødkløversnutebiller i frøenga, og forekomsten av kløvergnager økte. I to av tre forsøk førte avpussing til signifikant reduksjon i frøavlinga og synlig forsinkelse av modninga, og spireevnen gikk ned i samtlige forsøk. I ett forsøk med alsikekløver i den fuktige vekstsesongen 2007 førte avpussing til flere grønnskudd, mindre konsentrert blomstring og kraftig reduksjon i frøavlinga. Dersom noen frøavlere likevel ønsker å pusse frøenga for å bekjempe balderbrå, må de se til at pussinga ikke fjerner vekstpunktene i de øverste bladhjørnene. Avpussinga skal bare fjerne bladverk, ikke stengler, og det har liten betydning om det avpussa materialet fjernes eller ikke. Metoden bør bare prøves ut i kystnære områder med lang vekstsesong, fortrinnsvis på sørvendte, solrike arealer.

Sammendrag

I ett forsøksfelt hvor det var sterke soppangrep var det økonomisk lønnsomt å blande inn soppmiddel (Acanto Prima eller Stereo) ved vekstregulering med Moddus. Størst økonomisk gevinst (101 kr/daa) ble oppnådd ved å blande Moddus og Acanto Prima ved sprøyting på flaggbladstadiet (Z 44). I to andre felt hvor det var lite soppangrep var det ikke lønnsomt å bruke soppmiddel. Det er derfor nødvendig med flere forsøk før endelig anbefaling om soppsprøyting i frøeng av engsvingel kan gis.

Sammendrag

I timoteifrøeng hvor det er en del soppangrep tilsier erfaringene fra årets og tidligere års forsøk at soppsprøyting ofte vil være lønnsomt. I ett forsøk hvor det var mye sopp hadde tidspunktet for en gangs soppsprøyting liten betydning for avlingsresultatet. I middel for tre ulike soppmidler (Acanto Prima, Stereo og Proline) førte bekjemping av soppen ved begynnende strekningsvekst (Z 31) og på flaggbladstadiet (Z 49) til at frøavlingen økte med henholdsvis 5 og 6 prosent sammenlignet med usprøyta ruter. Ved å sprøyte enga to ganger, både ved Z 31 og Z 49, tar en høyde for mulige soppangrep både tidlig og seint i vekstsesongen og får dermed en lengre beskyttelsesperiode. I to forsøk i 2008 ble de høyeste frøavlingene, og best lønnsomhet, oppnådd på ruter som var sprøytet med kombinasjonen 75 g/daa Acanto Prima ved Z 31 og 40 ml/daa Proline ved Z 49. I middel for de to felta førte denne bekjempingsstrategien til at frøavlingen økte med 12 prosent sammenlignet med usprøyta ruter.

Sammendrag

Vi har gjennomført forsøk med vekstregulering og soppsprøyting til sauesvingel i to år, ett med normale vekstforhold på forsommeren og ett med kraftig forsommertørke. Selv om det legges størst vekt på det "normale" året 2007, gir resultatene ikke grunnlag for å tilrå verken vekstregulering eller soppsprøyting. Argumenter som taler for dette er (1) at sauesvingelen utvikler seg raskt fra våren og er treskeklar allerede i første halvdel av juli, noe som gir liten fare for at sopp skal rekke å gjøre stor skade; (2) at sauesvingelen er småvokst og lite utsatt for legde, og (3) at sauesvingelen har et grunt rotsystem som ser ut til å være følsomt for vekstregulering i år med forsommertørke.

Sammendrag

From 2003 to 2006, three varieties of velvet bentgrass (Agrostis canina), thirteen varieties of creeping bentgrass, nine varieties of colonial bentgrass (Agrostis capillaris), four varieties of slender creeping red fescue Festuca rubra var. trichophylla): thirteen varieties of chewings fescue (Festuca rubra var. commutata), and one variety of annual bluegrass (Poa annua var. reptans) were evaluated for establishment rate, overall turf quality (visual merit), tiller density, color, leaf fineness, per cent living plant cover, winter injury, disease resistance, spring green-up, daily height growth, and thatch accumulation in trials on USGA-spec. putting greens at the Bioforsk research stations Landvik (58°N, 12 m a.s.l.) and Apelsvoll (61°N, 250 m a.s.l.) in south-east Norway. These experimental sites are considered representative for the southern/coastal and the northern/ continental zone of Scandinavia, respectively. The trials were mowed three times per week to 3 mm for bentgrass species and annual bluegrass and to 4-5-5.0 mm for red fescues; fertilized with easily soluble, small-grain mineral fertilizer every second week, and otherwise managed as putting greens with respect to irrigation, vertical mowing, aeration and topdressing. The greens were not open to regular play, but articifial wear was imposed by rolling friction-drums with golf-spikes over the trials three timers per week. On average for varieties within each species, velvet bentgrass had the highest visual merit scores at both experimental sites. Velvet bentgrass had higher density and finer leaves than any other species in the study. Along with colonial bentgrass, it also had better winter survival than creeping bentgrass, red fescue and annual bluegrass. The main disadvantage of velvet bentgrass is its rapid formation of thatch; this problem must be resolved before a general recommendation for use of velvet bentgrass on Scandinavian putting greens can be given. Next to velvet bentgrass, colonial bentgrass and creeping bentgrass were ranked as the most suitable species for golf courses in the northern/continental and southern/coastal zone, respectively. Red fescues should be preferred on golf courses not using fungicides and with limited maintenance budgets. While annual bluegrass `True Putt" cannot be recommended for putting greens in any part of Scandinavia, the ranking of varieties within each species depended, for the most part, on climatic zone. Based on overall performance in this project, a list of recommended varieties are presented for the Scandinavian putting greens.

Til dokument

Sammendrag

Frøavl av stedegne planter til restaurering etter inngrep i fjellet kan bli en viktig nisjeproduksjon for norske frøavlere. Målet med prosjektet FJELLFRØ (2007-2010) er (1) å samle inn mormateriale, (2) å oppformere og utføre frøavlsforsøk, og (3) å anlegge demonstasjonsfelter med utprøving av stedegent plantemateriale i utvalgte anleggsområder i fjellet. Prosjektet eies av Telemark frøavlerlag (hovedeier), Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE), Statkraft Energi AS, Forsvarsbygg og Felleskjøpet Agri. Til å utføre det faglige arbeidet i prosjektet har Styringsgruppa for FJELLFRØ engasjert Bioforsk og Forsøksringen Telemark. Foreliggende rapport gir status for det faglige arbeidet pr 1.april og trekker opp videre planer for prosjektet.

Sammendrag

Konklusjon Forsøksserien er ikke avsluttet, og vi trenger flere felt for å trekke endelige konklusjoner. Sammenlikna med frøavl i både første og andre engår ble det imidlertid, i middel for tre timoteifelt, oppnådd en usikker økning på 16 % i frøavlinga i andre engår ved å utnytte førsteårsenga til grønngjødsling eller fôrproduksjon med avpussing / fôrslått ca.15.juni og ca. 5.aug. I middel for to engsvingelfelt utgjorde tilsvarende avlingsøkning 26 %, og dette utslaget var statistisk sikkert. Fjerning eller ikke fjerning av det avpussa materialet, med delvis kompensasjon i form av husdyrgjødsel, hadde liten betydning for frøavlinga i andre engår, men data fra ett timoteifelt tyder på at tilbakeføring av materialet er nødvendig for å oppnå større frøavling også i tredje engår. Uansett avlingsnivå vil forekomsten av ugras være avgjørende for hvordan økologisk førsteårseng skal utnyttes. Der balderbrå forekommer i store mengder bør terskelen for å ta førsteårsenga til fôrproduksjon eller grønngjødsling være liten. Forekomsten av kvitkløver eller andre ugras kan øke ved grønngjødsling / fôrproduksjon i første engår, men faren for dette er betydelig mindre ved to tidlige slåtter enn ved to forsinka slåtter (ca 25.juli og 25.aug) eller tre slåtter (10.juni, 5.aug og 25.sept).

Sammendrag

Konklusjon Select + Renol olje virker bedre enn Hussar OD mot stor tunrapp og engrapp i gjenlegg til sauesvingel. Mot frøplanter av sauesvingel er imidlertid Select minst like tøft som Hussar OD, og preparatet skal derfor ikke brukes før sauesvingelen er godt etablert. Siden Select ikke virker mot tofrøblada ugras, bør en sprøyte mot slike ugras først, og deretter med Select når sauesvingelen har 3-4 blad og er minst 5 cm høy, vanligvis om lag to måneder etter såing. Ytterligere venting med Selectsprøytinga til sauesvingelen har avslutta veksten seinhøstes gir dårligere effekt og større fare for skade. Select må ikke brukes i engåret, og en bør heller ikke sprøyte mer enn en gang i gjenleggsåret. Totalt sett er Select mest aktuelt dersom en har mista kontrollen med tunrappen i gjenlegget. Sammenlikna med gammel Hussar-formulering er Hussar OD litt skarpere mot sauesvingel. Ved sprøyting med den nye formuleringa, både i gjenleggsåret og i engåret, bør derfor dosen begrenses til 10 ml/daa, og tilsetting av Renol olje bør unngås.

Sammendrag

I middel for to forsøk i 2007 ble det oppnådd mer kompakte planter og usikre meravlinger for vekstregulering i frøeng av alsikekløver, mest etter sprøyting med dosen 30 ml/daa på knoppstadiet. Flere forsøk er nødvendig før å kunne gi sikre råd om vekstregulering i alsikekløver.

Sammendrag

Tre års forsøk har vist inkonsistente resultater for sprøyting med Moddus i frøeng ev kvitkløver. I sum for forsøka kan vekstregulering ikke anbefales. Forsøka har bekreftet at frøeng av kvitkløver bør insektsprøytes. Pr. dato er bare pyretroider, for eksempel Fastac i dosen 40 ml/daa, tillatt til denne sprøytinga. Optimal sprøytetid er like før begynnende blomstring.

Sammendrag

I middel for to forsøk i frøeng av sauesvingel ble det i 2007 oppnådd 16 % meravling ved sprøyting med en tankblanding av vekstreguleringsmidlet CCC 750 (267 ml/daa) og soppmidlet Amistar Duo (100 ml/daa) ved begynnende strekningsvekst eller litt seinere. Vi trenger resultater fra minst ett år til før vi kan tilrå off-label godkjenning av noen av disse preparatene i sauesvingel.

Til dokument

Sammendrag

This is a report from the first experimental year of the project ‘VELVET GREEN - Winter hardiness and management of velvet bentgrass (Agrostis canina) on putting greens in northern environments’. The report is divided into three parts, the first giving results from evaluation of winter hardiness of velvet bentgrass under controlled conditions, the second describing experimental layout and preliminary results from two field trials with fertilizer levels, thatch control methods and topdressing levels; and the third describing experimental layout and preliminary results from a lysimeter study on irrigation stategies for velvet bentgrass on greens varying in rootzone composition.

Sammendrag

Gjenlegg til økologisk engsvingelfrøeng bør sås samtidig med dekkveksten. Ni dagers utsettelse av såinga (til etter ugrasharving) førte til mer ugras (bl.a. balderbrå) og 11% reduksjon i frøavlinga i første engår. Virkningen av ulike dekkvekster varierte fra felt til felt, men i middel ble det oppnådd større frøavling ved gjenlegg uten dekkvekst eller i grønnfôr av bygg/ert, sammenlikna med gjenlegg i bygg, vårhvete eller erter til modning.

Sammendrag

Ulike metoder for behandling av dekkvekstens halm (vårhvete) er prøvd ut i to forsøk i rødkløver. Resultatene så langt tyder på at flere av de prøvde halmbehandlingene vil være fullt brukbare alternativ til fjerning av dekkveksthalmen i gjenlegg av rødkløver. Minst arbeids- og kostnadskrevende vil det være å kutte halmen ved hjelp av treskerens kutteutstyr (ledd B). Ved denne praksisen bør stubbehøyden ved tresking bør være så lav som mulig.

Til dokument

Sammendrag

Twelve fertilizer/biostimulant products or product families were compared with mineral fertilizer in three two-year trials on USGA greens and sand-based football fields in southern Norway. Within each trial, all treatments were received the same amount of total nitrogen per year. Substitution of some of the mineral fertilizer with Gro-Power® improved turfgrass quality in one trial. Otherwise, the organic fertilizers and biostimulants producted results that were equal to or inferior to the control treatment. In conclusion, fertilization of sand-based golf greens and football fields ought to be based on light and frequent applications of mineral fertilizer throughout the growing season. Organic fertilizers and biostimulants can, at best, be supplements to such a fertilizer program.

Sammendrag

Erfaringene så langt tilsier at kutting av frøhalmen, både ved første og andregangs tresking, er et avlingsmessig brukbart alternativ til dagens praksis med halmfjerning i frøeng av timotei og engsvingel. Ved en slik praksis bør stubbehøyden ved siste tresketid være så lav som mulig (helst under 10 cm). Er stubben ved tresking lang (> 15 cm) eller halmen ujevnt fordelt, bør stubb og kuttet halm snittes med en traktormontert halmsnitter like etter tresking. Det er viktig at halmen blir jevnt spredt på feltet slik at nye skudd raskt klarer å vokse gjennom halmlaget. Det er ingen sikre holdepunker for at kutting eller snitting av frøhalmen krever endret gjødslingspraksis i frøengene.

Sammendrag

Ved frøavl av engrapp må tunrapp bekjempes både i gjenleggsåret og første engår. I gjenleggsåret kan dette oppnås ved falskt såbed eller sprøyting med liten dose Hussar OD (5 g/daa) når engrappen er på 2-3 bladstadet, men kombinasjon av de to tiltaka kan i mange tilfeller skade kulturgraset. Dersom en har vært heldig med det falske såbedet, er det ingen grunn til å sprøyte med Hussar før tunrapp eller annet grasugras spirer på nytt om ettersommeren eller høsten. Behovet for Hussar-sprøyting om våren i engåret (10 g Hussar OD pr daa) må vurderes ut fra forekomsten av små, overvintrende tunrapplanter, men som regel vil denne sprøytinga være nødvendig av hensyn til renheten på frøvaren. Avpussing av godt etablerte engrappgjenlegg (mer enn 20 cm høye) i siste halvdel av september gir flere frøstengler og dermed større frøavling, men øker samtidig behovet for Hussar-sprøyting om våren i engåret.

Sammendrag

En testing av sorter til bruk på skandinavisk golfgreener startet opp som et nytt prosjekt i 2007. Fire forsøk ble etablert på USGA greeener ved  Östra Ljungby Naturgymnasium, Sverige,  Bioforsk Landvik and Bioforsk Apelsvoll, Norge og ved en golfbane i Keldnaholt, Island. Totalt 42 sorter innen rødsvingel, engkvein, hundekvein og krypkvein, flerårig raigras og markrapp er med i prosjektet. Sådato for Apelsvoll, Landvik, Keldnaholt og Östra Ljungby var henholdsvis 26. juni, 11, juli, 17. august og 6. september. Feltene har i såingsåret blitt klippet ned til 6 mm i rødsvingel, raigras og rapp og 4 mm i kvein. Mange sorter, spesielt innen raigras og markrapp, men også av kvein og rødsvingel viser lovende resultater. Greenåra 2008, 2009 og 2010 vil fortelle mer om disse sortene.

Sammendrag

I frøeng av "Nordlys" krypkvein er det i middel for to forsøk oppnådd usikre avlingsauke på henholdsvis 19 og 26% for sprøyting med henholdsvis Cycocel 750 (267 ml/daa pluss klebemiddel) og Moddus (30 ml/daa) ved begynnende strekningsvekst. I nevnte doser var virkningen på legde og plantehøyde signifikant bedre for CCC enn for Moddus. Vi tilrår at frøeng av krypkvein tas inn på etiketten til CCC-preparatene og Moddus.

Sammendrag

1. Frøeng av Frigg rødsvingel bør vekstreguleres med Moddus i dosen 60 ml/daa ved begynnende skyting. Til tross for nesten ingen legde førte denne behandlinga i middel for to forsøk til 35% avlingsauke sammenlikna med usprøyta kontroll . 2. Det er ikke grunnlag for å tilrå soppsprøyting i frøeng av "Frigg" rødsvingel.

Sammendrag

Forsøksserien er i startfasen, og følgende konklusjoner må derfor betraktes som foreløpige: · Ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng bør en så gjenlegget samtidig med / like etter dekkveksten og heller kutte ut ugrasharvinga. I middel for to forsøk i 2004/05 gav ni dagers utsettelse av såinga på grunn av blindharving henholdsvis 15, 20, 13 og 5% reduksjon i første års frøavling ved gjenlegg i bygg, vårhvete, grønnfôr av bygg/erter og erter til modning. Ugrasharving førte til større problemer med ugras (særlig kvitkløver) i engåret, og gav heller ikke større dekkvekstavling i gjenleggsåret. Såing av engsvingelgjenlegg med såaggregat på ugrasharva kan i praksis gi enda dårligere resultat enn det vi oppnådde ved bruk av forsøkssåmaskin i disse forsøka. · Vårsåing av engsvingelfrøeng uten dekkvekst og med to gangers avpussing uten fjerning av plantematerialet i gjenleggsåret gav ikke større frøavling enn gjenlegg i bygg, hvete, grønnfôr eller erter. Såing uten dekkvekst førte til mer problemer med tunrapp i gjenleggsfasen og økt konkurranse fra kvitkløver og andre belgvekster i engåret. · Gjenlegg i grønnfor (tidlig høsting) eller erter til modning gav mye lys til engsvingelplantene i gjenleggsåret, men nitrogenforsyninga ble ikke bedre enn ved gjenlegg i bygg eller hvete. Ved gjenlegg i grønnfor av bygg/erter eller erter til modning er det derfor nødvendig å høstgjødsle gjenlegget, på samme måte som ved gjenlegg i korn.

Sammendrag

Med gode forgrøder og rikelig tilgang på husdyrgjødsel er det mulig å oppnå gode avlinger av høsthvete, også i økologisk landbruk. Forsøka viser at høsthveten bør gjødsles med 3 tonn blautgjødsel (9 kg total-N) pr daa ved vekststart og deretter overgjødsles ved begynnende strerkningsvekst og/eller begynnende skyting. Størst proteininnhold, i middel 9.85%, ble oppnådd ved å kutte ut delgjdslinga ved begynnede strekningsvekst og heller gjødsle med 3 kg N/daa i tørka kyllinggjødsel (Groplex 8-2-5) ved begynnende skyting.

Sammendrag

Etter tresking av frøeng av sauesvingel bør stubben avpusses dersom den er lengre enn 10 cm. I tjukk frøeng er det best om stubben fjernes, men i tynn førsteårseng kan en la den ligge for å hindre spiring av nytt ugras. Forutsetningen er at den avpussa stubben er jamt spredt i frøenga. I engåra bør høstgjødsling med 4-5 kg N/daa utsettes til månedsskiftet september/oktober.

Sammendrag

Særlig på tung og struktursvak jord er det viktig å så høstspelten mens forholda er lagelige, det normalt si i månedsskiftet august-september. På Sørøstlandet, der det sjelden er problemer med snømugg eller andre overvintringskader, klarer det seg med en såmengde på 20 kg/daa. Større såmengde gir mer legde. Ved tidlig såing og god overvintring er det svært viktig å vårgjødsle høstspelten moderat; på fruktbar jord og ved gode forgrøder vil det ofte lønne seg å ikke gjødsle i det hele tatt. I et forsøk på Landvik i 2004 gav den danske vårspeltsorten "Max 1" like stor kjerneavling og like god kvalitet som høstspeltsorten "Oberkulmer Rotkorn". I motsetning til høstspelt gav vårspelt økende avling opp til såmengder rundt 30 kg/daa. Vårspelt " Max 1" modner 3-4 uker seinere enn høstspelt og bør bare prøves i de aller beste strøk på Sørøstlandet, og selv da bare som et supplement i år da produksjonen av høstspelt ser ut til å bli for liten til å dekke det norske behovet.

Sammendrag

Ett forsøk med vekstregulering til Nordlys krypkvein gav sikre utslag for legde, plantehøyde, avrensprosent og tusenfrøvekt, men ikke for frøavling. Inntil flere data foreligger vil anbefale av frøeng av krypkvein vekstreguleres med 133 ml/daa CCC 750 pluss klebemiddel (eller tilsvarende dose av annet CCC-preparat) ved begynnende strekningsvekst.

Sammendrag

1. Frøeng av Klett rødsvingel skal ikke vekstreguleres ved begynnende strekningsvekst. I stedet bør vi vurdere behovet og eventuelt sprøyte med Moddus i dosen 60 ml/daa ved begynnende skyting. I middel for tre forsøk i 2003 og 2005 har denne behandlinga gitt 15% avlingsauke sammenlikna med usprøyta kontroll. 2. Inntil flere data foreligger bør frøeng av Frigg vekstreguleres på samme måte som frøeng av Klett. 3. I to forsøk i 2005 gav soppsprøyting med Amistar Duo usikre meravlinger på 13% i frøeng av Klett og 14% i frøeng av Frigg. Denne behandlinga er ikke tillatt og vi trenger flere forsøk før eventuell anbefaling kan gis.

Sammendrag

I frøeng av Knut engrapp som er sprøyta med Hussar kort tid etter vekststart, må en vente med vekstregulering til veksten er kommet godt i gang og plantehøyden er minst 15 cm. Vekstreguleringa kan foretas med liten dose Cycocel 750 (133 ml/daa + klebemiddel eller tilsvarende av annet CCC-preparat) eller Moddus 250 EC (30 ml/daa). Vekstregulering reduserer legda, men har liten virkning på plantehøyden i engrapp. For å unngå reduksjon i spirehastighet eller spireevne, bør vekstregulert engrappfrøeng treskes 2-3 dager seinere enn usprøyta frøeng. I middel for to forsøk i 2005 gav Amistar Duo en usikker avlingsauke på 8%, til tross for at det ikke var synlig mjøldoggangrep i frøenga. Behovet for soppsprøyting i engrappfrøeng bør undersøkes nærmere.

Sammendrag

Forsøk med høstbehandling av "Klett" rødsvingel i Telemark og på Landvik i 2003/04 viste følgende: For å får størst mulig frøavling i andre og tredje engår bør frøhalmen fjernes like etter tresking. I løpet av den neste måneden bør stubben avpusses. Avpussinga må være tett (ca 5 cm), men ikke så tett at en roter i jorda og fremmer spiring av nytt frøugras. Jo lenger avpussinga utsettes og jo mer grønnmasse det er i bunnen av frøenga, jo større er behovet for å fjerne det avpussa materialet. Brenning av stubb og frøhalm etter tresking førte i disse forsøka til mindre avlingsgevinst enn fjerning av frøhalmen etterfulgt av tett avpussing. Brenning om våren hadde katastrofal effekt på frøavlinga.

Sammendrag

Variety trails have been conducted on USGA golf greens at two locations in Norway during 2003-2005. For greens in northern and continental areas with long snow cover, we recommend "Nordlys", "Penncross", "Penn G6" and "SRX 1119" creeping bentgrass; "Avalon" and "CIS AC1" velvet bentgrass;  "Nor", "Leirin", "Jorvik" and "Bardot" browntop bent; "Baroyal" and "Cezanne" slender creeping red fescue;  and "Kiruna", "Soberana", "Bargreen" and "Barbirdi" chewings fescue.  For golf greens in southern and coastal areas with milder winters, we recommend "Independence", Penn G1", "Penn G6" and "Penn A1" creeping bentgrass; "Avalon", "CIS AC1" and Greenwich velvet bentgrass;  "Jorvik", "Barking", "Bardot" and "Denso" browntop bent; "Baroyal" and "Cezanne" slender creeping red fescue;  and "Calliope", "Bellaire", "Center" and "Kiruna" chewings fescue.

Sammendrag

Til sammen 43 sorter av 6 ulike grasarter ble prøvd på USGA golf greener på Landvik (Grimstad) og Apelsvoll (Toten) fra 2003 til og med 2005.  Feltene ble stelt som golfgreen med klipping til 4.5 mm for rødsvingel og 3 mm for kvein og tunrapp, daglig slitasje, gjødsling annenhver uke, vertikalskjæring, topdressing m.m.  Feltene ble bedømt for helhetsinntrykk annenhver uke og ellers for dekningsprosent, skuddtetthet, farge, sjukdom og høydetilvekst en gang pr måned. Forsøka viste at følgede sorter kan anbefales på golfgreener i Skandinavia (i prioritert rekkefølge innafor hver art):  Nordlige, kontinentale områder: Hundekvein "Avalon" og "CIS AC1"; krypkvein "Nordlys", "Penncross", "Bueno", "Penn G1" og "Independence"; engkvein "Jorvik", "Leirin", "KvAt 96" og "Nor" ; rødsvingel med korte utløpere "Baroyal" og "Cezanne"; rødsvingel uten utløpere "Kiruna", "Darwin", "Soberana", "Bargreen", "Center" og "Barbirdie". Sørlige, kystnære områder: Hundekvein  "Greenwich", "CIS AC1" og "Avalon", krypkvein "Independence", "Penn G1", "Nordlys", "Penn A1" og "Penn G6" ; engkvein "Jorvik", "Barking", "Denso" og "Bardot"; rødsvingel med korte utløpere "Cezanne" og "Barcrown"; rødsvingel uten utløpere "Calliope", "Center", "Barbirdie", "Kiruna", "Rossignol" og "Bargreen". tunrapp "TruePutt" kan ikke anbefales i noe område av Skandinavia.

Sammendrag

The effect of various fertilizers and biostimulant on turfgrass establishment, tiller density, colour, overall quality (= visual merit), disease occurrence, thatch accumulation, and root development was evaluated on a new USGA green, a new sand-based football field, and a two year old USGA green at three locations in SE Norway in 2005. Within each trial, all treatments were adjusted to the same total nitrogen rate (2.5, 3.0 and 1.75 kg N/100 m2 on the new golf green, new football field and existing golf green, respectively), but application intervals and total inputs of other nutrients varied according to the recommendations of the fertilizer companies participating in the project. Fertilizer programmes consisting of the inorganic products Arena® (small granules), Fullgjødsel®, and a combination of the two, always applied at biweekly intervals, were used as control treatments on the two year old golf green, the new football field, and the new golf green, respectively. On the new USGA green at Landvik, incorporation of the 100% organic product Sustane or the partly organic product Turf Food into the seedbed before sowing significantly increased turfgrass establishment rate compared to the control treatment. The higher N availability of these treatments, and of a treatment receiving the organic, but easily decomposable product Gro-Power®, was further verified by soil samples taken during grow-in. However, on average for the establishment year and given the longer application intervals, Sustane, Turf Food, the partly organic product Bio Kombi and the seaweed-based products Golf Algin S / Algin Food S, all resulted in quality, tiller density and colour ratings significantly lower than in the control treatment. This was the case also for the liquid fertilizer Flex" which was applied at the same frequency as the control. The effects of adding the seaweed product Maxicrop" to the control treatment, or adding of the mycorrhiza product Endo Roots to the Turf Food treatment, were also not significant. The only treatment that caused an overall impression slightly better than the control was the substitution of some of the Arena® with Gro-Power®, but even this difference was not significant. In late autumn, plots receiving organic fertilizers and biostimulants tended to be more infected by Pythium spp. and Microdichium nivale than the control treatment. On the new football field at Særheim, the mostly organic product ProGreen resulted in faster grow-in than Golf Algin S / Golf Algin Food and Fullgjødsel®, which , in turn, caused faster establishment than Flex". Differences during summer were not significant, but in autumn turfgrass colour and overall quality tended to be better on plots receiving Flex" or the combination of ProGreen and the biostimulant Activo 3-3-6 than on control plots receiving Fullgjødsel®. On the two year old USGA green at Apelsvoll, the colour and overall quality of the Flex" treatment tended to be inferior to the control treatment throughout the growing season. While a double application of the biostimulant GoGreen 2-0-10 + Fe caused a significant improvement in turfgrass colour in autumn, the highest overall quality was usually recorded on plots receiving ammoniumsulfate plus Arena® Høst. The project will continue for another evaluation year. Given that the total nitrogen remain the same in all treatments, participating companies will be allowed to make minor adjustments in the way their products are used in the experiments.

Sammendrag

Til sammen åtte forsøk i perioden 2001-2004 har vist at Innblanding av rødkløver ved såing ikke kan anbefales ved økologisk frøavl av timotei og engsvingel. I et økologisk dyrkingssystem uten tilførsel av husdyrgjødsel blir rødkløveren altfor varig og konkurransesterk, også i eldre frøeng.  Ved etablering uten rødkløver bør timotei sås med liten radavstand (12-15 cm), mens den mer konkurransesvake engsvingelen bør sås i annenhver labb dersom en har mulighet for radrensing. Forutsatt et grønngjødslingstilskott på 550 kg/daa i første engår vil det lønne seg å slå førsteårs eng av timotei, og iallfall engsvingel, som grønngjødslingseng. For at vill kløver ikke skal få bre seg i frøenga, og for at graset skal ha mulighet til å lagre inn opplagsnæring foran andre engår, bør en begrense seg til to avpussinger, med første avpussing rundt 20.juni og andre avpussing innen midten av august.

Sammendrag

På grunnlag av bare ett forsøk er vår foreløpige anbefaling at gjenlegg til frøeng av Klett rødsvingel bør avpusses til 5-10 cm bare dersom det er mye rustbefengt bladmasse og plantehøyden i begynnelsen av september er over 25 cm. Dersom gjenlegget inneholder mye frøugras, spesielt tunrapp, er det best å bruke fôrhøster slik at det avpussa materialet fjernes fra frøenga. I motsatt fall kan avpussing skje med halmsnitter eller beitepusser.

Sammendrag

I middel for to forsøk har et opplegg med innblanding av rødkløver ved såing og enten frøavl av rødkløver eller grønngjødsling i første engår ikke øket frøavlingene av timotei eller engsvingel i andre engår.  Den foreløpige erfaringen er derfor at rødkløveren er for varig som mellomvekst i et opplegg med økoloigsk grasfrøavl.  Dersom innblanding av rødkløver skal være aktuelt, må gras og kløver sås i annenhver labb, slik at en får mulighet til å fjerne rødkløveren ved radrensing eller seksjonsfresing om våren i andre engår.

Sammendrag

Ved etablering av økologisk timoteifrøeng på bruk uten tilgang på husdyrgjødsel anbefales å blande enten aleksandrinerkløver (ca 300 g/daa) eller jordkløver (ca 1 kg/daa) sammen timoteifrøet (ca 400 g/daa) før såing i hver labb. Etter å ha konkurrert med flerårige kløver og frøugras i etableringsfasen vil disse ettårige kløverartene gå ut om vinteren og overlate plassen til timoteien om våren i første engår. Summert over to engår har begge disse belgvekstene gitt 16% større timoteifrøavling enn i kontrolleddet der det bare ble sådd timotei. Avlingsgevinsten var størst i første engår. I andre engår har de største timoteifrøavlingene blitt oppnådd på ruter der timtotei ble sådd sammen med sneglebelg. Muligheten for bruke sneglebelg i et opplegg med fôreng eller grønngjødslingseng i første engår og timoteifrøeng i andre engår bør undersøkes nærmere. For engsvingel har de største frøavlingene over to år blitt oppnådd på kontrollruter uten isåing av belgvekst. Dette viser at økologiske engsvingelfrøavlere i større grad enn økologiske timoteifrøavlere er avhengig av husdyrgjødsel i omløpet.

Sammendrag

Til tross for mye nedbør og stor vegetativ vekst i mai, ble det i 2003 oppnådd variable avlingsresultater ved forsommerslått i kvitkløverfrøengene. I middel for fire felt førte avpussing på knoppstadiet, før blomsterstenglene begynte å strekke seg (midlere dato 10.juni), til om lag 10% avlingsreduksjon, mens avpussing to uker seinere gav bortimot halvvering av frøavlinga. Foreløpige data antyder at forsommerslått kan føre til mer jord og småstein, men mindre frø av vassarve og timotei, i det ferdig rensa kvitkløverfrøet. Inntil flere resultater foreligger vil vi anbefale at forsommerslått kun praktiseres i ugrasfulle frøenger og kun i år med mye nedbør og kraftig vegetativ vekst i mai. I slike tilfeller bør avpussinga utføres før kvitkløverplantene er 25 cm høye, og stubbehøyden bør ikke være mindre enn 7 cm. For å lette seinere tresking er det en fordel om det avpussa materialet fjernes fra frøenga. Tidlig avpussing vil sjelden føre til mer enn ei ukes utsettelse av tidspunktet for maksimal blomstring og frøhøsting.

Sammendrag

Frøavlsegenskapene til de tre engkveinforedlingene "LøEk 9601", "VåEk 2162" og "VåEk 2171" ble i perioden 2000-2003 sammenliknet med frøavlsegenskapene til engkveinsortene "Leikvin", "Nor" og "Leirin", samt krypkveinsorten "Nordlys". Sortene/foredlingslinjene ble etablert med eller uten bygg som dekkvekst i to forsøksfelt på Landvik (58o20"N) og ett forsøksfelt på Apelsvoll (60o42"N), og testet for frøavlsegenskaper i to eller tre påfølgende engår. Mens foredlingslinjen "LøEk 9601" var med i samtlige tre forsøksfelt (8 årsfelt) ble "VåEk 2162" og "VåEk 2171" kun etablert i ett av feltene på Landvik (2 årsfelt). Såmengden av bygg var 12-13 kg/daa, mens kveinfrøet ble sådd med en såmengde på 0.5 kg/daa. På Landvik, men ikke på Apelsvoll, ble det utført avlingskontroll som viste ei gjennomsnittlig byggavling i gjenleggsåret på 479 kg/daa. Bruk av bygg som dekkvekst førte i første engår til en gjennomsnittlig reduksjon i kveinfrøavlingen på 32 og 12 prosent på henholdsvis Landvik og Apelsvoll. Avlingsforskjellen mellom de to gjenleggsmåtene var imidlertid ikke signifikant på noen av forsøksstedene, verken i første eller i andre/tredje engår. Lønnsomhetsberegninger med hensyn på kornavlingen i etableringsåret og frøavlingen i første engår på Landvik viste at gjenlegg av engkvein med bygg som dekkvekst kom bedre ut økonomisk enn såing i renbestand. For krypkveinsorten "Nordlys" var lønnsomheten like god ved etablering med eller uten dekkvekst. I middel av alle felt og gjenleggsmetoder oppnådde den beste målestokksorten "Leikvin" om lag 15, 57 og 49 prosent høyere frøavling enn de andre sortene "Leirin", "Nor" og "Nordlys". Sammenlignet med målestokksortene kom "LøEk 9601" for dårlig ut frøavlsmessig til at sortsgodkjenning kan anbefales. De to andre foredlingslinjene, "VåEk 2162" og "VåEk 2171", ble i to årsfelt på Landvik vurdert som dårligere frøprodusenter enn "Leikvin" og "Leirin", men bedre enn den dårligste målestokksorten "Nor". Bruksområdet til "VåEk 2162" og "VåEk 2171" er i stor grad sammenfallende med "Leirin" (plen og grasbakke). Ettersom verken "VåEk 2162" eller "VåEk 2171" er noen frøavlsmessig forbedring sammenlignet med "Leirin", har det liten hensikt å søke om sortsgodkjenning for disse to foredlingslinjene

Sammendrag

Frøavlsegenskapene til to diploide (2x) og sju tetraploide (4x) foredlingslinjer av flerårig raigras (Lolium perenne) ble i perioden 2000-2003 sammenliknet med frøavlsegenskapene til de to nye norske sortene `Fenre" hybridraigras (Lolium x boucheanum, 4x) og "Fia" flerårig raigras (4x), samt den danske flerårige raigrassorten "Tove" (4x). Til sammen ni årshøstinger ble utført, fem på Landvik (58o N), to på Hellerud (60oN) og to på Apelsvoll (61oN). Sortene/ foredlingslinjene ble etablert i reinbestand (0.5 kg/daa) på Landvik og Hellerud i 2000, og med bygg som dekkvekst (13-15 kg/daa) på Landvik og Apelsvoll i 2001. I to av årsfelta (andre og tredjeårseng) på Landvik i 2003 ble alle sortene / foredlingslinjene frøavlet med og uten bruk av vekstreguleringsmidlene CCC (klormekvatklorid) og Moddus (trinexapac-ethyl) Sprøytingen med CCC 750 (250 ml/daa + klebemiddel) og Moddus (60 ml/daa) ble utført ved begynnende strekningsvekst (Z 31). Avlingsmessig kom den danske sorten "Tove" best ut av samtlige sorter / foredlingslinjer. I middel av alle ni årsfelta oppnådde "Tove" om lag 6 og 15 prosent høyere frøavling enn de to norske målestokksortene `Fenre" og `Fia". Sammenliknet med de norske målestokksortene var frøavlingen, samt andre avlingskomponenter, tilfredsstillende hos tre av de tetraploide foredlingslinjene ("FuRa 9602", "FuRa 9603" og "RAIGT 11"), mens "RAIGT 12", `FuRa 9503" og "LøRa 9401"hadde for dårlige frøavlsegenskaper til at søknad om sortsgodkjennelse kan anbefales. Også de to diploide foredlingslinjene "FuRa 9601" og "FuRa 9805" gjorde det signifikant dårligere enn de tetraploide målestokksortene. Men ettersom bruksområdet er forskjellig, og frøavlingen normalt er lavere hos diploide enn hos tetraploide sorter, kan disse foredlingslinjene allikevel være aktuelle som nye sorter. Av de to diploide sortene gav "FuRa 9601" signifikant større frøavling (22 %) enn "FuRa 9805. "FuRa 9601" bør derfor, ut fra frøavlsmessig synspunkt, være et førstevalg ved en eventuell søknad om sortsgodkjenning. I middel av alle sorter og to årsfelt på Landvik i 2003 førte vekstregulering med CCC og Moddus til en avlingsøkning på henholdsvis 5 og 15 prosent sammenlignet med usprøyta ruter. Av de ulike sortene / foredlingslinjene ble det oppnådd størst avlingsgevinst (45 %) ved Moddus-sprøyting hos foredlingslinja "FuRa 9603", mens vekstregulering ikke førte til avlingsøkning i det hele tatt i den danske sorten "Tove". Avlingsgevinsten ved Moddus-sprøyting i de norske sortene `Fenre" og `Fia" var henholdsvis 5 og 12 prosent.

Sammendrag

Seks forsøk på Sørøstlandet i åra2000-2002 viser følgende: · Frøeng av kvitkløver kan etableres både i bygg og vårhvete. Økonomiske beregninger basert på seks forsøk over to år viser at vårhvete, sådd med såmengden 20-22 kg/daa, er det mest lønnsomme alternativet. Dette forutsetter at det velges en hvetesort som ikke går i legde og som blir moden i god tid før vekstsesongen er slutt. Fordelen ved å bruke hvete framfor bygg er størst dersom spirevilkåra for kvitkløveren ikke er optimale, for eksempel på grunn av uheldig jordstruktur eller litt for djup såing. · I middel for forsøksserien var frøavlinga av kvitkløver like store enten frøenga var sådd i hver labb med såmengden 300 g/daa (400 spiredykrtige frø/m2) eller i annenhver labb med såmengden 150 g/daa (200 spiredykrtige frø/m2). Ettersom forskjellen i etableringskostnad bare utgjør 15-20 kr/daa, vil vi anbefale det førstnevnte alternativet som det sikreste og mest fornuftige.

Sammendrag

Sju belgvekster med forskjellig voksemåte og livssyklus er prøvd som underkultur ved økologisk frøavl av timotei og engsvingel, to forsøk i hver art. Feltene ble etablert med vårhvete som dekkvekst. Belgvekstfrøet ble enten blanda med grasfrøet før såing i hver labb, eller frø av gras og belgvekst ble sådd i annenhver labb. Siden vi bare er halvveis i forsøksserien, er følgende konklusjoner foreløpige: 1. I middel for felt er det ikke påvist sikker virkning av ulike belgvekster på avlinga av vårhvete i gjenleggsåret. Steinkløver (Melilotus officinalis) har likevel lett for å vokse gjennom kornåkeren og er derfor lite egnet ved gjenlegg i dekkvekst. 2. I tillegg til steinkløver overlevde bare tiriltunge (Lotus corniculatus) og sneglebelg (Medicago lupulina) vinteren fra gjenleggsåret til første engår. Ved bruk av disse artene må gras og belgvekst sås i annenhver labb, slik at det seinere skal være mulig å fjerne belgveksten ved radrensing eller seksjonsfresing. På grunn av vanskelig frørensing og noenlunde samme tidspunkt for frømodning er disse artene uegnede som gjødslingsvekster i timotei. 3. Aleksandrinerkløver (Trifolium alexandrinum), perserkløver (Trifolium resupinatum) og blodkløver (Trifolium incarnatum) har opprett vokseform og opptrer som ettårige ved vårsåing i dekkvekst. Aggressiviteten avtar i rekkefølgen aleksandrinerkløver> perserkløver>blodkløver. Alesandrinerkløver er aktuell ved frøavl av timotei, og blodkløver kan prøves ved frøavl av engsvingel. For disse artene har det lite for seg å så gras og belgvekst i annenhver labb. 4. De største timoteifrøavlingene er så langt oppnådd ved såing sammen med jordkløver (Trifolium subterraneum) i hver labb. I gjenleggsåret danner jordkløver et tett bunndekke uten å konkurrere for mye med skuddanninga hos timoteien. Jordkløveren går ut første vinteren, men den kan komme igjen fra harde frø i jorda. Frø av jordkløver er lett å rense fra timotei. 5. De største engsvingelfrøavlingene er så langt oppnådd ved såing i hver labb uten belgvekst. Engsvingel er utsatt for konkurranse i etableringsfasen, og det er derfor vanskelig å finne metoder som bidrar til akseptabel avling i første engår.

Sammendrag

På jord som er fri for rotugras vil et vekstskifte med grasfrøeng være med å øke avlingsnivået i den økologiske korndyrkinga. Forskjellig forgrødevirkning av ulike typer frøeng skyldes både ulik nitrogenfrigjøring og ulik virkning på jordstruktur og plantesjukdommer. Ved frøavl av de tre grasartene timotei, engsvingel og bladfaks avtar forgrødevirkningen overfor havre i rekkefølgen bladfaks>timotei> engsvingel. Med hvete eller bygg som etterkultur vil trolig rekkefølgen være motsatt.

Sammendrag

Frøavlsegenskapene til sju nye foredlingslinjer av timotei (Phleum pratense) og en ny foredlingslinje av bladfaks (Bromus inermis) ble i perioden 1999-2002 sammenliknet med frøavlsegenskapene til målestokksortene "Grindstad", "Vega", "Engmo" og "Noreng" (timotei) eller "Leif", "Lom" og Carlton (bladfaks). I timotei ble det utført til sammen ni årshøstinger, fire på Landvik (58o N) og fem på Apelsvoll (60oN), mens det i bladfaks ble utført til sammen sju årshøstinger, to på Landvik og fem på Hellerud (60oN). Sortene/ foredlingslinjene ble etablert i reinbestand (0.5 kg/daa) på Landvik og Hellerud, og med bygg som dekkvekst (16 kg/daa) på Apelsvoll. I forsøkene med timotei ble det om våren i engåra gjødslet med totalt 7.5 kg/daa i form av fullgjødsel. I to av fire gjentak i hvert forsøk ble gjødsla fordelt med 2.5 kg N/daa ved vekststart og 5 kg N/daa ved begynnende strekningsvekst (Z 31). I de andre gjentaka var fordelinga motsatt. I sortsforsøkene med bladfaks ble den totale N-mengda (9 kg N/daa) på tilsvarende måte enten gitt i sin helhet ved vekststart eller porsjonert ut i to omganger (6 kg N/daa ved vekststart og 3 kg N/daa ved begynnende strekningsvekst, Z31). Den nye norske timoteisorten `Noreng" gav 6-7 prosent høyere frøavling enn "Grindstad", "Vega", "Engmo". Sammenliknet med målestokksortene var frøavlingen, samt andre avlingskomponenter, tilfredsstillende hos fem av foredlingslinjene ("LøTi 9401", "LøTi 9501" , "LøTi 9502", "LøTi 9503" og "GpTi 8905" ), mens "LøTi 9001" og "LøTi 9101" hadde for dårlige frøavlsegenskaper til at sortsgodkjennelse kan anbefales. Den etablerte bladfakssorten "Leif" gav høyere frøavling (5%), og dannet tyngre frøtopper (8%) enn den nye sorten "Lom". Foredlingslinja "LøBf 9202" skilte seg ikke fra målestokksortene med hensyn til frøavling eller avlingskomponenter. I middel for årsfelt og timoteisorter/foredlingslinjer kom gjødslingsstrategien 5 kg N/daa ved vekststart pluss 2.5 kg N/daa ved begynnende strekningsvekst bedre ut avlingsmessig enn den motsatte fordelinga både på Apelsvoll og Landvik. I bladfaksforsøkene gav tilførsel av all gjødsla (9 kg N/daa) ved vekststart høyest frøavling på Hellerud, mens delt gjødsling (6+3 kg N/daa) gav størst avlingsgevinst på Landvik. Forskjellen i frøavling mellom de to ulike gjødslingsstrategiene var imidlertid ikke signifikant verken på Landvik eller Hellerud.

Sammendrag

To forsøk anlagt høsten 2000 og 2001 i førsteårseng av strandrør viser følgende: 1. Etter første gangs tresking av stående strandrørfrøeng med stor stubbehøyde (>50 cm) kan det gå bra å kutte og spre frøhalmen i forbindelse med andre gangs tresking. Dersom det på grunn av mye legde må stubbes lavt ved tresking, bør frøhalmen fjernes. 2. Stubb og (eventuell frøhalm) skal ikke snittes med halmsnitter etter tresking. Høy stubb fremmer lagringsreservene og dermed neste års frøavling. Avpussing i september virker direkte nedsettende på avlingsnivået. Heller ikke ved vekstavslutning i oktober er det noen fordel å pusse frøenga sammenlikna med å la stubb og gjenvekst stå over vinteren. 3. Etter fjerning av frøhalmen skal frøeng av strandrør høstgjødsles med 5-8 kg N/daa i månedsskiftet august-september. Dersom gjenveksten etter hemmes av lav stubbehøyde eller mye halm i enga, bør høstgjødslinga utsettes månedsskiftet september/oktober.

Sammendrag

Når greenkeepere prøver nye gjødseltyper, biostimulanter eller plantevernmidler på golfbanene, bør de alltid sette igjen et ubehandla kontrollvindu. Slik vinner vi erfaring. l

Sammendrag

Ulike metoder for behandling av stubb og gjenvekst i frøeng av engsvingel (Festuca pratensis Huds.) ble prøvd ut i til sammen 7 årsfelt (5 felt med "Fure" og 2 felt med "Salten") i perioden 1998-2001. I to forsøksfelt hvor stubbehøyden ved tresking var over 30 cm førte stubb-avpussing til avlingsøkning året etter. I de andre feltene, hvor stubbehøyden var lavere, hadde avpussing av stubben ingen positiv virkning på frøavlingen. I områder hvor snødekket om vinteren var ustabilt (kystklima) førte avpussing 5. september eller 1. oktober til dårligere overvintringsevne og reduserte frøavlinger året etter sammenlignet med upussa ruter. I områder med mer stabile vintrer (innlandsklima) hadde avpussing om høsten ingen negativ virkning på frøavlingen. De høyeste frøavlingene ble i alle felt oppnådd på ruter hvor gjenvekst (og evt. stubb) var brent tidlig om våren. I middel av alle felt førte vårbrenning til en avlingsøkning på om lag 9 prosent sammenlignet med ruter som ikke var avpusset eller brent om høsten/våren. Vårbrente ruter produserte også flere frøstengler, med tyngre frøtopper, enn ruter som var avpusset om høsten.

Sammendrag

Planteforsk fikk i 2000 fire nye sorter godkjent for opptak på offisiell sortsliste. Dette var en sort i engsvingel (Norild), en sort i engrapp (Knut) og to sorter i kvitkløver (Norstar og Snowy). Parallelt med den offisielle verdiprøvinga for fôravling og fôrkvalitet har Planteforsk testet frøavlsegenskapene til de nye sortene. Forsøkene har vist at av de engsvingelsortene som det avles frø av i Norge er frøavlsegenskapene til den nye sorten Norild på høyde med Fure, og klart bedre enn Salten og Stella. Frøavlen av Norild bør kunne foregå med godt resultat både på Østlandet og Sørlandet. Knut engrapp har både i norske og danske forsøk gitt 30-40 større frøavling enn Ryss. Sammenlikna med Lavang var frøavlinga om lag 70% større i de norske forsøka. Knut har større frøtopper og konkurrerer godt mot ugras i frøenga, men tusenfrøvekta er mindre og frarensing av tunrapp derfor vanskeligere i Knut enn i Ryss. Snowy kvitkløver er noe mer høyvokst og gir 20-25% større frøavling enn Norstar. Begge sorter gir imidlertid lavere frøavling enn den danske sorten Milkanova.

Sammendrag

Frøavlsegenskapene til ti nye foredlingslinjer av strandrør (Phalaris arundinacea L.). ble i perioden 1998-2001 sammenliknet med frøavlsegenskapene til den norske sorten "Lara" og den nordamerikanske sorten "Vantage". Til sammen ni årshøstinger ble utført i to forsøksfelt på hvert av stedene Landvik (58oN) og Hellerud (60oN).  Strandrørsortene / foredlingslinjene ble enten etablert uten dekkvekst (tre felt) eller med vårhvete som dekkvekst (ett felt). Såmengden for strandrør var i begge tilfeller 0.5 kg/daa. Ingen av de nye foredlingslinjene gav høyere frøavling enn den nordamerikanske målestokksorten "Vantage". Sammenlignet med "Lara",  var frøavlingen til de to beste foredlingslinjene, "FuSr 8702" og "FuSr 8703", signifikant høyere, og frøavlingen til "VåSr 8401" signifikant lavere enn den norske hovedsorten. Ut fra en samlet vurdering har "VåSr 8401","FuSr 8701" og "LøSr 9104" for dårlige frøavlsegenskaper til at det bør søkes om sortsgodkjenning. For de andre foredlingslinjene, "FuSr 8702", "FuSr 8703", "LøSr 9101", "LøSr 9102", "FuSr 9102", "LøSr 9103" og "FuSr 9101" er frøavlingen, i tillegg til andre frøavlsegenskaper,  tilstrekkelig til at det kan være aktuelt å søke om sortsgodkjenning, dersom verdiprøvingsresultatene tilsier dette. Frøavlingen, for alle sorter sett under ett, var signifikant positivt korrelert med antall generative skudd per m2 (r=0.51), vekt per utreska frøtopp (r=0.18) og tusenfrøvekt (r=0.31). Til sammen forklarte disse karakterene 55 prosent av variasjonen i frøavling.

Sammendrag

Frøavlsegenskapene til fire nye foredlingslinjer av engsvingel (Festuca pratensis Huds.) ble i perioden 1997-2001 sammenliknet med frøavlsegenskapene til de veletablerte norske sortene `Salten" og `Fure" og den nye norske sorten `Norild" (godkjent i 2000). Til sammen ti årshøstinger ble utført i to forsøksfelt på hvert av stedene Landvik (58o21"N) og Apelsvoll (60o42"N). I seks av årsfelta var også den nederlandske sorten `Stella" med som målestokksort. Alle engsvingelsortene/ foredlingslinjene ble etablert med hvete eller bygg som dekkvekst og sådd ut med en såmengde på 0.5 kg/daa. Like etter frøhøsting (i begynnelsen av august) i første og andre engår ble alle sortene/foredlingslinjene gjødslet med enten 3 eller 6 kg N/daa. På rutene med sterkest gjødsling (6 kg N/daa) ble gjenveksten avpusset 10. september (intensiv fôrutnytting), mens svaktgjødsla ruter (3 kg N/daa) ikke ble avpusset om høsten. Den nye norske sorten `Norild" var avlingsmessig på høyde med den beste målestokksorten `Fure", og produserte klart høyere frøavlinger enn `Salten" og `Stella". Av de fire foredlingslinjene var det ingen som oppnådde høyere frøavling enn `Fure" og `Norild". Den beste foredlingslinja, "KvEs 922" ("Munin"), kunne imidlertid ikke signifikant skilles fra `Fure" verken med hensyn til frøavling, antall frøstengler, vekt per frøtopp eller tidlighet. I tillegg til "KvEs 922", hadde "KvEs 921" (Hugin), og, under tvil, "HoEs 1012" tilstrekkelig frøavling til at søknad om sortsgodkjenning kan anbefales. Frøavlingen, for alle sorter sett under ett, var signifikant positivt korrelert med antall generative skudd per m2 (r=0.52), vekt per utreska frøtopp (r=0.14) og tusenfrøvekt (r=0.09). Til sammen forklarte disse karakterene 31% av variasjonen i frøavling. På den sørlige kystlokaliteten Landvik, som har ustabilt snødekke om vinteren, førte avpussing av det isolerende laget av gjenvekst om høsten (10. september) til reduksjon i frøavlingen året etter i alle sorter. Avlingsreduksjonen var større i "KvEs 922", "KvEs 922" og "Fure" enn i de mer herdige nordnorske sortene/foredlingslinjene "Norild" og "HoEs 1012". På innlandslokaliteten Apelsvoll, som har mer stabilt snødekke om vinteren, hadde avpussing om høsten ingen negativ innvirkning på frøavlingen året etter. Både på Landvik og Apelsvoll ble de høyeste tørrstoffavlingene ved slått 10. september oppnådd i den nye sorten `Norild".

Sammendrag

I tre forsøk på sørøstlandet i 2000-2001 ble ulike halmbehandlingsmetoder etter tresking prøvd ut. Forsøket viste at hvis halmen blir liggende igjen urørt i strenger etter frøtreskinga vil plantenes vekst bli hemmet og frøavlingen året etter sterkt redusert. For å unngå avlingsreduksjon må frøhalmen etter andregangs tresking enten spres jevnt utover enga ved hjelp av treskerens halmkuttingsutstyr og/eller med traktormontert halmsnitter, eller frøhalmen må brennes eller fjernes like etter tresking. Hvis det er stubbet høyt ved frøtresking vil en behandling som inkluderer snitting av stubb ha positiv virkning på frøavlingen. I middel av tre forsøksfelt ble de høyeste frøavlingene produsert på ruter hvor stubb og halm enten ble brent eller snittet like etter tresking. Brenning av stubb, gjenvekst og kuttet eller ubehandla halm om våren kan skade plantene på grunn av stor varmeutvikling, og bør av den grunn unngås.

Sammendrag

Engsvingelfrøeng som ikke skal utnyttes til fôrproduksjon om høsten, gjødsles med ca 3 kg N/daa like etter tresking og fjerning av frøhalmen.  Dersom en ikke har mulighet for vårbrenning, og det er lang og nedkjørt stubb i frøenga etter tresking, bør denne kuttes og helst fjernes før gjødsling. Brenning av engsvingelfrøeng tidlig om våren, før vekststart, gir større frøavling, særlig i år med lav temperatur og mye nedbør i mai.  Ønsker en å utnytte gjenveksten i engsvingelfrøeng til fôr, bør det gjødsles med 5-6 kg N/daa like etter tresking, og fôrslåtten bør tas innen midten av september.

Sammendrag

I to forsøk med delt N-gjødsling i CCC-sprøytet frøeng av Leikvin engkvein ble de største frøavlingene, både i felt med stort og lite legdepress, produsert på ruter hvor det var tilført 5 kg N/daa ved vekststart. Med en slik grunngjødsling var det ingen ytterligere avlingsgevinst ved å tilføre ekstra nitrogen ved begynnende strekningsvekst.

Sammendrag

Forsøk på Landvik og i forsøksringene FABIO (Vestfold) og Buskerud har vist at den danske kvitkløversorten "Milkanova" er for varig og konkurransesterk og dermed uegnet som N-kilde ved økologisk frøavl av timotei og engsvingel. Selv om vi på Landvik har gode erfaringer med samfrøavl av timotei og enten alsikekløver eller småblada, norske kvitkløversorter, er det trolig sikrest å basere næringsforsyninga på husdyrgjødsel. Økologisk frøeng av timotei ser ut til å kreve kraftigere vårgjødsling enn økologisk frøeng av engsvingel

Sammendrag

Optimal gjødsling til frøeng av timotei er avhengig av jordas næringstilstand og klimaet i vekstsesongen og kan variere betydelig mellom ulike lokaliteter. Bruk av husdyrgjødsel i gjenleggsåret reduserer nitrogenbehovet. I middel for 21 forsøksfelt med nordnorsk og sørnorsk timotei, hovedsakelig på leirjord, ble de største frøavlingene produsert på ruter hvor hoveddelen av den totale gjødselmengden var tilført ved vekststart.  Tilførsel av 5 kg N/daa ved vekststart og 2.5 kg N/daa ved begynnende strekningsvekst gav størst frøavling.  Det er den totale nitrogenmengden som er avgjørende for legda i frøenga, og ikke tidspunktet for når gjødsla blir tilført. Den negative virkningen av legde på frøavlinga var større i Grindstad enn i Vega, trolig på grunn av at den sørnorske sorten har større gjenvekstevne enn den nordnorske sorten (mer gjennomgroing av bunngras etc). Ved siden av frøavlerens kjennskap til jordart og forgrøde, samt en generell vurdering av frøengas frodighet, vil målinger med Hydro-N-tester være et nyttig hjelpemiddel for å bestemme optimal gjødsling til frøeng av Grindstad timotei.

Sammendrag

I middel for alle forsøk i 1999 og 2000 gav Moddus 250 EC, brukt i dosen 60 ml/daa ved begynnende strekningsvekst, henholdsvis 40, 43 og 31% avlingsauke ved frøavl av timotei, hundegras og engkvein. Sammenlikna med anbefalt bruk av det allerede godkjente preparatet CCC var Moddus bedre i timotei og omtrent jamgod i engkvein og hundegras. Overfor Landbrukstilsynet har vi anbefalt at Moddus godkjennes i frøeng av disse tre artene, samt

Sammendrag

Frøavlsegenskapene til de nye rødsvingelforedlingene (Festuca rubra L.) "KvRs911", "KvRs912" (foredlet med tanke på plen) og "VåRs8505" (foredlet med tanke på fôrproduksjon og grasbakkearealer) ble i perioden 1996-99 sammenliknet med frøavlsegenskapene til de to godkjente norske sortene Leik og Klett (begge primært brukt i grasbakkearealer og delvis fôrproduksjon). Sortene/foredlingslinjene ble etablert med eller uten bygg som dekkvekst på to forsøksfelt på hvert av stedene Landvik (58o20"N) og Apelsvoll (60o42"N), og testet for frøavlsegenskaper i to eller tre påfølgende engår (til sammen 9 årshøstinger). Såmengden av bygg var 11-12 kg/daa på Landvik og 15-16 kg/daa på Apelsvoll. Rødsvingelen ble sådd med en såmengde på 0.5 kg/daa. Gjennomsnittlig byggavling i gjenleggsåret var 444 kg/daa på Landvik og 354 kg/daa på Apelsvoll. I første engår førte gjenlegg med bygg som dekkvekst til en gjennomsnittlig reduksjon i rødsvingelfrøavlingen på 72 og 100 prosent på henholdsvis Landvik og Apelsvoll. I andre og tredje engår var det ingen avlingsforskjell mellom de to ulike gjenleggsmåtene. Lønnsomhetsberegninger med hensyn på kornavlingen i etableringsåret og frøavlingen i første engår viste at gjenlegg av rødsvingel med bygg som dekkvekst kom dårligere ut økonomisk enn såing i renbestand. Ingen av de nye foredlingslinjene produserte høyere frøavling enn den beste målestokksorten Leik (77.3 kg/daa). Frøavlingsnivået til "Klett" (44.6 kg/daa) var på høyde med "KvRs911" (45.4 kg/daa) og "KvRs912" (43.8 kg/daa), men lavere enn "VåRs8505" (53.1 kg/daa). Ettersom bruksområdet til "KvRs911" og "KvRs912" (plen) og "Leik" (ekstensive arealer) er forskjellig, anses frøavlingen å være tilstrekkelig til at søknad om sortsgodkjenning kan anbefales for disse to foredlingslinjene. Når det gjelder "VåRs8502", som har samme bruksområde som "Leik", er de generative egenskapene for dårlige til at søknad om sortsgodkjenning kan anbefales. Frøavlingen, for alle sorter/foredlingslinjer sett under ett, var signifikant positivt korrelert med antall generative skudd per m2 (r=0.79), legde ved høsting (r=0.67) og dekningsprosent om våren (r=0.35). Til sammen forklarte disse karakterene 62% av variasjonen i frøavling.

Sammendrag

Nedbørmåling med de to automatmålerne Geonor T-200 og Campbell vippekar ble sammenliknet med manuelle standardmålinger på Planteforsk Landvik (58°20"20" N, 8°31"25"Ø) i perioden mai-september 1994-1999. Geonor-måleren viste mange små negative eller positive timeverdier på dager uten nedbør, men dersom negative verdier ble korrigert på døgnbasis, var middelavviket fra de manuelle målingene bare 1% og ikke signifikant. I løpet av perioden gikk Geonor-måleren over fra å registrere for lite til å registrere for mye nedbør; dette understreker behovet for regelmessig ettersyn og kalibrering av denne målertypen.  Med et middelavvik på 10% viste Campbell-vippekaret signifikant mer nedbør enn den manuelle standardmåleren gjennom hele måleperioden. For samtlige måneder i perioden 1994-1999 ble også månedsmiddeltemperaturen for Landvik beregnet enten som aritmetrisk middel av alle minuttverdier i måneden eller på grunnlag av døgnets minimumstemperatur, minuttverdier tre ganger pr døgn og Det norske meteorologiske institutts månedlige klimakoeffisienter (K-verdier) for Landvik. Resultatene viste et gjennomsnittsavvik på 0.3°C for månedene juli og august. For disse måneder er middeltemperaturer beregnet som aritmetriske midler med andre ord ikke uten videre sammenlignbare med temperaturnormalen 1961-90, som er beregnet på grunnlag av tidligere manuelle måleserier. For de andre månedene i året var det mindre, og som regel ikke signifikante, avvik mellom de ulike beregningsmåtene.

Sammendrag

Som et ledd i arbeidet med å skaffe frø av flerårige urter til norske blomsterenger sammenliknet vi arbeidsforbruk, frøavling, frøkvalitet og lønnsomhet ved fire ulike metoder for frøhøsting og ti ulike metoder for etablering av frøavlsfelt av ryllik. Forsøka viste at frø av ryllik er lite utsatt for dryssing og at frøet derfor kan høstes ved "En gangs sams nedklipping" i månedsskiftet september-oktober. Selv ved utplanting i juni var den totale frøavlinga av ryllik over en treårsperiode aldri over 20 kg daa-1. Den mest lønnsomme etableringsmetoden var "Direkte såing i kjemisk brakka såbed i juni". Selv om frøavlinga av ryllik trolig kan økes ved strerkere gjødsling av frøavlsfeltene, bør frøprisen økes i forhold til dagens pris, som er kr 1200 kg-1. Dette skyldes både det lave avlingsnivået og at frø av ryllik er vanskelig og tidkrevende å rense.

Sammendrag

Som et ledd i arbeidet med å skaffe frø av flerårige urter til norske blomsterenger sammenliknet vi arbeidsforbruk, frøavling, frøkvalitet og lønnsomhet ved fire ulike metoder for frøhøsting og ti ulike metoder for etablering av frøavlsfelt av engknoppurt. Forsøka viste at engknoppurt har konsentrert blomstring i månedsskiftet juli-august og at frøet derfor kan engangshøstes ved "Sams nedklipping" eller "Direkte skurtresking" en drøy måned seinere. Ved direkte skurtresking må en vente til vanninnholdet i frøet er kommet ned i 25-30%, og en må treske med stor broåpning og redusert slagerhastighet (10-15 m s-1). Forsøka med ulike etableringsmetoder viste at engknoppurt vokser seint i  den første tida etter såing eller utplanting. Frøavlsfelt bør derfor etableres om våren/forsommeren, og de mest lønnsomme metodene var "Utplanting på svart plast" og "Direkte såing i kjemisk brakka såbed". Ved begge disse metodene var den totale frøavlinga i etableringsåret pluss de to etterfølgende år ca 70 kg daa-1.

Sammendrag

Som et ledd i arbeidet med å skaffe frø av flerårige urter til norske blomsterenger sammenliknet vi frøavling, frøkvalitet, arbeidsforbruk og lønnsomhet ved fire ulike metoder for frøhøsting i frøavlsfelt av gul gåseblom. Ved utplanting i begynnelsen av juni blomstra gul gåseblom bare sporadisk i etableringsåret, men året etter var blomstringa svært intens fra slutten av juni til begynnelsen av august. På grunn av konsentrert frømodning i månedsskiftet august-september var frøavlinga like stor ved "En gangs sams nedklipping" som ved "Flere gangers plukkhøsting", og bare 10% lavere ved "Direkte skurtresking".  Spireevnen ved "Direkte skurtresking" var bare 3-5 prosentenheter lavere enn ved de andre metodene. På grunn av betydelig mindre arbeidsforbruk gav "Direkte skurtresking med innleid forsøksskurtresker" det største arbeidsvederlaget pr time. Med høstemetoden "Direkte skurtresking" var den totale frøavlinga av gul gåseblom i de to åra etter etablering ca 100 kg daa-1.

Sammendrag

Som et ledd i arbeidet med å skaffe frø av flerårige urter til norske blomsterenger sammenliknet vi arbeidsforbruk, frøavling, frøkvalitet og lønnsomhet ved ulike metoder for frøhøsting i frøavlsfelt av gullris. Ved utplanting i begynnelsen av juni blomstra gullris bare sporadisk i etableringsåret, men året etter var blomstringa svært intens i slutten av juni og begynnelsen av juli. På grunn av konsentrert frømodning i månedsskiftet juli-august var frøavlinga like stor ved én gangs sams høsting med saks, støvsuger eller skurtresker, som ved flere gangers høsting ved saks eller støvsuger. De mest lønnsomme metodene var "Sams nedklipping med saks" eller "Direkte skurtresking", men fordi gullrisfrøet har lett for å balle seg sammen og tette treskeren, anbefales i praksis den førstnevnte metoden. Spireevnen til gullrisfrøet var svært variabel (17-56%) uansett høstemetode. I sum for de to åra etter etablering utgjorde frøavlinga av gullris ca 60 kg daa-1.

Sammendrag

Som et ledd i arbeidet med å skaffe frø av flerårige urter til norske blomsterenger sammenliknet vi arbeidsforbruk, frøavling, frøkvalitet og lønnsomhet ved ulike tidspunkt for frøhøsting i frøavlsfelt av blåklokke (Campanula rotundifolia). Forsøka viste at det hos blåklokke går ei viss tid fra frømodning til frøkapslene sprekker. Frøavlinga var derfor bare 10% lavere ved "Sams nedklipping med saks" (når ca 80% av alle frøkapsler var brune og til dels gjennomsiktige) enn ved "Flere gangers plukkhøsting med saks". På grunn av mindre arbeidsforbruk ble det største arbeidsvederlaget pr time oppnådd ved "Sams nedklipping med saks". Ved utplanting på svart plast i juni gav blåklokke ei lita frøavling allerede i etableringsåret, og i sum for etableringsåret og de to etterfølgende høsteår var frøavlinga ca 18 kg daa-1.