Åge A. Nyborg

Senioringeniør

(+47) 414 03 094
age.nyborg@nibio.no

Sted
Trondheim

Besøksadresse
Klæbuveien 153, bygg C 1.etasje, 7031 Trondheim

Sammendrag

Sømna - den grønne Helgelandskommunen som leverer! Sømna kommune er en av de viktigste jordbrukskommunene i Nordland, og jordbruket er preget av optimisme og stor aktivitet. Et mildt klima, et fruktbart jordsmonn og dyktige bønder gir en god ramme for både korndyrking og storfeproduksjon, som blant annet forsyner Nord-Norges største meieri med melk.

Sammendrag

Lesja har et tørt innlandsklima. Samtidig har Lesja mye vann, både i Lågen, i sideelver og i innsjøer. Mye av jordsmonnet i kommunen bærer preg av denne kombinasjonen. Løsmasser er avsatt og påvirket av vann, mens det tørre klimaet har sørget for en langsom ordsmonnutvikling som gir jorda et ungdommelig preg.

Sammendrag

For mye og for lite vann preger både historien til og bruken av jorda i Lesja. Flom og tørke, drenering og vanning er noen av utfordringene for landbruket i kommunen. I jakten på stadig bedre løsninger gir jordsmonndata et anvendelig kunnskapsgrunnlag for både forvaltning og næring.

Sammendrag

NIBIO utfører kartlegging av jordsmonn på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet. Kartleggingen inngår i et langsiktig nasjonalt program som tar sikte på å dekke alt fulldyrka og overflatedyrka areal. Per 2017 er om lag 60 prosent av Norges jordbruksareal jordsmonnkartlagt. Formålet med jordsmonnkartlegging er å utarbeide stedfestet dokumentasjon av jordas egenskaper som skal gi grunnlag for kunnskapsbaserte beslutninger innen agronomi og arealplanlegging. Jordsmonnskartlegging er også viktig for risikovurderinger knyttet til eventuelle miljøbelastninger innen landbruket.......

Sammendrag

This report presents soil statistics for agricultural land in Norway. Soil data from the soil survey form the basis of the statistics. The survey is done as a sample survey on 0.9 km2 plots, in a predefined 9x9 km2 grid system. Hence, the statistics for Norway is an estimate. The area distribution of a number of topics is presented (both in decares (1 decare = 0,1 hectare) and percent). Soil properties vary between different regions in Norway, mostly due to a big variety between the soil forming factors. This variation must be taken into account in the management of the soil resource, for the soil to maintain the functions for producing food in a sustainable way.

Sammendrag

Jorda i Nord-Fron har kommet på kartet, nærmere bestemt, på jordsmonnkartet til NIBIO. Jordsmonnkartene er et hjelpemiddel til å oppfylle jordlovas målsetning om en samfunnsgagnlig forvaltning av jordsmonnet. Det betyr at «ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov».

Sammendrag

Randaberg har fått navnet ”Den grønne landsbyen”, og navnet passer godt. Kommunesenteret ligger midt i et grønt, aktivt jordbruksområde. Jordsmonndataene for Randaberg er en viktig kunnskapskilde som kan bidra til en bærekraftig forvaltning av jordressursene.

Sammendrag

Randaberg er Norges minste landkommune. Likevel har Randaberg store jordbruksområder. Hele 63 % av kommunen er dyrka mark. Ved første øyekast ser nok jorda ganske lik ut, men under den mørke overflaten skjuler det seg store variasjoner.

Sammendrag

Jord er en ikke-fornybar ressurs. I motsetning til olje blir den likevel ikke brukt opp, så sant vi forvalter den på en bærekraftig måte. Jordsmonndata gir informasjon om jordressursene som hjelper forvaltning, rådgivning og næring til å ivareta det dyrebare jordsmonnet for kommende generasjoner.

Sammendrag

Næringslivet i Stavanger handler om mer enn oljeboring og oljefunn. Kommunen har over 14.000 dekar dyrka jord og en aktiv landbruksnæring. I 2016 ble det boret hundrevis av hull på jordene i kommunen. Jordsmonnets viktigste egenskaper ble beskrevet og kartfestet. På de neste sidene kan du lese mer om de viktigste jordborfunnene fra Stavanger.

Til dokument

Sammendrag

Dyrka mark er en knapp ressurs her i landet, og kun en prosent av landarealet vårt egner seg til matkornproduksjon. Klimaet er ofte en begrensende faktor for jordbruket i Norge. Likevel er den største begrensningen at vi har lite jordsmonn av god kvalitet. Kartet Begrensende egenskaper gir informasjon om den mest begrensende egenskapen ved jorda.

Sammendrag

Et for høyt vanninnhold i jorda gir dårlig avling og økt miljørisiko. Med et framtidig våtere klima vil behovet for en god vannhusholdning i jorda øke. Mange jordbruksarealer i Norge har, fra naturens side, problemer med å bli kvitt over ødig vann. Kartet Drener- ingsforhold viser hvor disse arealene er.

Til dokument

Sammendrag

Organisk materiale er viktig for jordas kjemiske, biologiske og fysiske egenskaper. Et passe stort innhold av organisk materiale er en viktig faktor for å fremme et e ektivt landbruk med gode avlinger.

Sammendrag

Hvor raskt plantevernmiddelet brytes ned i jord og vann, hvor hardt det bindes til jord og hvor raskt det kan transporteres til grunnvann og overflatevann er noen av spørsmålene som må besvares når risikoen for spredning av et plantevernmiddel i miljøet vurderes. Hva vet vi egentlig om plantevernmidlers skjebne i miljøet i Norge?

Til dokument

Sammendrag

Soil names from the soil classi cation systems are too complicated to decipher for most of our soil map users. To reach out to potential users of soil information, apart from people working with soil erosion related issues, we translated WRB unit names into user friendly map information, that shows soil quality and limiting soil properties on farmland.

Til dokument

Sammendrag

Jordas tekstur er den prosentvise fordelingen av partikkelstørrelsene sand, silt og leir. Tekstur deles inn i klasser som hver har et betegnende navn. Trekantdiagrammet neden- for viser hvordan teksturklassene er inndelt.

Sammendrag

Grøfting er en kostbar investering som gjennomføres i et 30-årsperspektiv, og krever en god kjennskap til jorda som skal dreneres. Kartet Årsak til dårlig drenering gir informasjon om hvorfor jordsmonnet må dreneres. Kunnskapen gjør det lettere å ta gode valg f.eks. om grøftetetthet og maskinbruk.

Sammendrag

Norsk institutt for skog og landskap har utført jordsmonnkartlegging i Klepp kommune. Denne rapporten gir en kortfattet beskrivelse av jorda i kommunen.

Sammendrag

Norsk institutt for skog og landskap har utført jordsmonnkartlegging i Sola kommune. Denne rapporten gir en kortfattet beskrivelse av jorda i kommunen.

Til dokument

Sammendrag

Dyrka mark er en knapp ressurs her i landet, og kun en prosent av landarealet er egnet til matkornproduksjon. Selv om klimaet ofte er en begrensende faktor for jordbruket er det først og fremst mangel på jordsmonn av god kvalitet, eller ugunstige terrengforhold, som begrenser muligheten for generell jordbruksdrift.

Til dokument

Sammendrag

Jord er en av våre viktigste naturlige ressurser, som sammen med vann og luft danner grunnlag for liv på jorda. All jord er ikke god jord. Her i landet er det ofte et svært høyt steininnhold, liten dybde til fjell eller ugunstige terrengforhold som begrenser jordbruksdriften. For å ta vare på den beste matjorda er det viktig å vite hvor den ligger. Jordkvalitetskart viser oss dette.

Til dokument

Sammendrag

Jordas tekstur er den prosentvise fordelingen av partikkelstørrelsene sand, silt og leir. Tekstur deles inn i klasser som hver har et betegnende navn. Trekantdiagrammet til høyre viser hvordan teksturklassene er inndelt.

Til dokument

Sammendrag

Grøfting er en kostbar investering som gjennomføres i et 30-årsperspektiv, og krever en god kjennskap til jorda som skal dreneres. Kunnskap om årsaken til hvorfor jordsmonnet må dreneres kan hjelpe oss med å finne de best egnede tiltakene. Det gjelder blant annet hvor tett grøftene bør ligge, samt hvilke materialer og maskiner som bør benyttes.

Sammendrag

Jordressurskart er et sett med nye temakart utviklet ved Norsk institutt for skog og landskap. Sammen med lokal kunnskap gir kartene en oversikt over de beste jordbruksarealene. Kartene viser jordas naturgitte egenskaper. Dette gir et godt grunnlag for å vurdere hvilke vekster som egner seg å dyrke på de ulike arealene under rådende klimaforhold, samt valg av tiltak for økt produktivitet, bedring av jordkvalitet og tilpasset dyrkingsteknikk.

Sammendrag

Norge har store arealressurser, men kun en liten del av landet er jordbruksareal. Jordkvalitetskart fra Skog og landskap rangerer jordbruksarealene i tre klasser etter kvalitet for jordbruksdrift. Bruk av jordkvalitetskart i arealplansaker gir god informasjon om jordbruksarealene slik at beslutninger kan fattes på et best mulig grunnlag.

Sammendrag

Jordressurskart er et nytt temakart utviklet ved Skog og landskap. Sammen med lokal kunnskap gir jordressurskart en god oversikt over de beste jordbruksarealene under ulike klimaforhold. Kartene kan også være et hjelpemiddel når det gjelder valg av tiltak for produktivitet, bedring av jordkvalitet og tilpasset dyrkingsteknikk.

Til dokument

Sammendrag

Klassifisering av jordsmonn er nødvendig for å forstå likheter, forskjeller og slektskap mellom jordtyper. Dette gjør at man kan forutsi jordas egenskaper, forutsi produktiviteten, identifisere problemer med å forvalte jorda og foreslå tiltak. I Norge er det til nå kartlagt 270 jordsmonnenheter (WRB-enheter) fordelt på 13 jordsmonngrupper (WRB-grupper). Dette heftet gir en oversikt over de jordsmonngruppene som er kartlagt på dyrka mark i Norge til nå. I tillegg er de 50 mest utbredte jordsmonnenhetene på dyrka mark beskrevet. Hver jordsmonngruppe og -enhet er beskrevet med karakteristikk, agronomiske egenskaper, beliggenhet og utbredelse. Det er det internasjonale jordklassifikasjonssystemet World Reference Base (WRB) som i dag brukes ved Norsk institutt for skog og landskap (heretter Skog og landskap).

Til dokument

Sammendrag

Biotoputviklingspotensial i Trondheim kommune er et nytt kartprodukt utviklet i et samarbeidsprosjekt mellom Skog og landskap og Trondheim kommune (Jutta Meiforth). Basert på hovedsakelig abiotiske datakilder (geologi, jordsmonn, markslag, høydedatabase) produseres et heldekkende rasterkart (med 25x25 meters oppløsning) og tilhørende datasett over fuktighets- og næringsforhold og grad av menneskelig påvirkning i kommunen. I tillegg til de grunnleggende datasettene benytter modellen også avledede terrengparametre som eksposisjon, topografisk fuktighetsindeks og drenert areal. Det gis også en lokal verdivurdering av de økologiske klassene og det hele sammenstilles i et økogram for Trondheim kommune. Kartet brukes i dag av flere etater i kommunen.

Sammendrag

Østfold er ett av landets minste fylker, men har størst jordbruksareal i drift i forhold til landarealet. Fra naturens side har fylket gode forutsetninger for en allsidig mat- og fôrproduksjon, både med hensyn på jordsmonn, klima og topografi. Selv om over 80 % av jordbruksarealet brukes til korn og oljevekster, står områdene på Raet for en svært viktig produksjon av poteter og grønnsaker. Ved jordsmonnklassifikasjon samles jordsmonnet i grupper eller enheter basert på likheter og slektskap. Jordsmonn som tilhører samme gruppe eller enhet, vil derfor ha en rekke felles egenskaper. Klassifikasjonen av jordsmonnet på dyrka mark i Østfold er basert på World Reference Base for Soil Resources (WRB). Det er en tydelig sammenheng mellom klassifikasjon, geologisk opphavsmateriale og terrengforhold. Dette har gitt grunnlag for å dele fylket inn i 9 jordsmonnregioner med hver sin unike fordeling av jordsmonn. På fylkesbasis utgjør WRB-gruppene Albeluvisols, Stagnosols og Gleysols tre fjerdedeler av jordbruksarealet. I tillegg utgjør planerte arealer vel 11 %. Men ser en på de enkelte jordsmonnregionene, er det store avvik fra dette generelle bildet. I region 2, Raet og Jeløya, representerer disse tre WRB-gruppene litt over fjerdedelen av jordbruksarealet, mens [...]

Sammendrag

I forbindelse med bevaring av helleristninger langs E-6 traseen gjennom Østfold, ble i 2006 marin leire brukt som en del av dekkmaterialet som ble lagt over disse lokalitetene. For å sikre bevaring av helleristningene over lang tid ble det spesifisert hvilke fysiske og kjemiske egenskaper denne leira skulle ha. Undersøkelser av jordsmonn utviklet i tilsvarende marin leire fra Østfold og tilgrensende områder viser at undergrunnsleire som ikke er påvirket av jordsmonnprosesser oppfyller disse kravene. Viktige egenskaper i denne sammenhengen er nøytral pH, gode bufferegenskaper, lavt innhold av salter og organiske stoffer, lav vannledningsevne, høy vannlagringsevne hvor adsorbert vann utgjør den største andelen og en plastisk konsistens.

Sammendrag

Østfold er ett av landets minste fylker, men har størst jordbruksareal i drift i forhold til landarealet. Fra naturens side har fylket gode forutsetninger for en allsidig mat- og fôrproduksjon, både med hensyn på jordsmonn, klima og topografi. Selv om over 80% av jordbruksarealet brukes til korn og oljevekster, står områdene på Raet for en svært viktig produksjon av poteter og grønnsaker. Ved jordsmonnklassifikasjon samles jordsmonnet i grupper eller enheter basert på likheter og slektskap. Jordsmonn som tilhører samme gruppe eller enhet, vil derfor ha en rekke felles egenskaper. Klassifikasjonen av jordsmonnet på dyrka mark i Østfold er basert på World Reference Base for Soil Resources (WRB). Det er en tydelig sammenheng mellom klassifikasjon, geologisk opphavsmateriale og terrengforhold. Dette har gitt grunnlag for å dele fylket inn i 9 jordsmonnregioner med hver sin unike fordeling av jordsmonn. På fylkesbasis utgjør WRB-gruppene Albeluvisols, Stagnosols og Gleysols tre fjerdedeler av jordbruksarealet. I tillegg utgjør planerte arealer vel 11%. Men ser en på de enkelte jordsmonnregionene, er det store avvik fra dette generelle bildet. I region 2, Raet og Jeløya, representerer disse tre WRB-gruppene litt over fjerdedelen av jordbruksarealet, mens WRB-gruppene Arenosols og Cambisols utgjør 50%. Den store andelen med Stagnosols, Gleysols og Albeluvisols viser at en svært stor del av jordbruksarealet i fylket har behov for grøfting. Men det er store regionale forskjeller. Mens bare 4% av jordbruksarealet i region 4 (leirjordsområdene i indre deler av Østfold) er selvdrenert, består hele 71% av jordbruksarealet i region 2 (Raet og Jeløya) av selvdrenert jordsmonn.

Sammendrag

Denne feltguiden inneholder alle jordserier som er kartlagt av NIJOS fram til utgangen av 2006, og de fleste nye seriene som ble definert i 2007. Jordseriene utgjør det tredje nivået i et referansesystem for jordsmonn og er organisert etter dette. Dette referansesystemet bygger på WRB (World Reference Base for Soil Resources) og er tilrettelagt for bruk ved jordsmonnkartlegging i felt.

Sammendrag

Denne feltguiden inneholder alle jordserier som er kartlagt av NIJOS fram til utgangen av 2005, og de fleste nye seriene som ble definert i 2006. Jordseriene utgjør det tredje nivået i et referansesystem for jordsmonn og er organisert etter dette. Dette referansesystemet bygger på WRB (World Reference Base for Soil Resources) og er tilrettelagt for bruk ved jordsmonnkartlegging i felt. Norsk Referansesystem for Jordsmonn er utviklet med utgangspunkt i FAO, ISRIC og ISSS utgave av WRB, utgitt i 1998. Denne feltguiden er oppdatert etter den siste WRButgaven (2006). De fullstendige definisjonene av diagnostiske sjikt, jordmaterialer og egenskaper er å finne i FAO-ISRIC-ISSS World Soil Resources Report 103. De viktigste definisjonene er oversatt til norsk i denne feltguiden. Feltguiden erstatter de gamle jordtypeguidene og vil gjelde i alle deler av landet. Den vil bli oppdatert etter hver feltsesong. Et eget dokument (Seriedefinisjoner) inneholder en mer detaljert beskrivelse av seriene, bl.a. variasjon i sjikttykkelser og tekstur, hvor de er definert og kartlagt og kartlagt areal (jordtyper) ved årsskifet 2005-2006

Sammendrag

Vestfold er landets nest minste fylke, men har størst andel jordbruksareal i drift i forhold til totalarealet. Ved jordsmonnklassifi kasjon samles jordsmonnet i grupper eller enheter basert på forskjeller og likheter. Jordsmonn som tilhører samme gruppe eller enhet, vil derfor ha en rekke felles egenskaper. Klassifi kasjonen av jordsmonnet på dyrka mark i Vestfold er basert på World Reference Base for Soil Resources (WRB). Det er en tydelig sammenheng mellom klassifi kasjon, geologisk opphavsmateriale og terrengforhold. Dette har gitt grunnlag for å dele fylket inn i 4 jordsmonnregioner med hver sin unike fordeling av jordsmonn. 3/4 av jordbruksarealet utgjøres av WRB-gruppene Albeluvisols, Stagnosols og Cambisols, mens den siste fjerdedelen utgjøres av hele 9 andre grupper. Utbredelsen av de ulike WRB-gruppene framgår av oversiktskart i målestokk 1:400 000, samt regionvise kart i målestokk 1:50 000.

Til dokument

Sammendrag

Dette heftet inneholder retningslinjer for å utføre en fullstendig profilbeskrivelse i overensstemmelse med “Soil Survey Manual” med de unntak norsk tradisjon og arbeidsrutiner som NIJOS krever. Disse retningslinjene er basis for undersøkelser for kartleggere av jordsmonn, pedologer, agronomer, økologer og studenter.