Gå hovedinnhold

Dette er Landsskogtakseringen

Landsskogtakseringen ble startet opp i 1919. Bakgrunnen var bekymring og uvisshet om tilstanden i våre skoger.

Hva brukes dataene til?

Landsskogtakseringens data inngår som en del av Norges offisielle statistikk. De viktigste brukerne er:

Den offentlige forvaltningen på nasjonalt nivå og på fylkesnivå. Resultatene gir grunnlag for utforming av skogpolitikken og kontroll på effekten av virkemiddelbruken.

Skognæringen som bruker informasjonen til strategisk planlegging for bioenergi, treforedlings- og sagbruksindustri.

Forskningen som bruker Landsskogtakseringens data for å gi økt kunnskap om skogens dynamikk. Tallene gir grunnlag for utvikling av beregningsmodeller for ulike formål.

Internasjonal rapportering. Vi rapporterer skoglig informasjon til en rekke internasjonale organer, blant annet om indikatorer for bærekraftig skogforvaltning.

Miljødirektoratet som i henhold til Klima- konvensjonen rapporterer statistikk om opptak og utslipp av klimagasser fra skog. Tall for utslipp eller binding av klimagasser fra arealbruk og arealbruksendringer inngår også i regnskapet.

 

Taksten Foto Rune Eriksen.jpg
Mengde av død ved måles på alle takstflatene i skog. Foto: Rune Eriksen, NIBIO

 

Taksten

Taksten gjennomføres som prøveflatetakst. Hver prøveflate er på 250 m², disse ligger i et forband på 3 x 3 km. I alt er det cirka 12 000 prøveflater i skog.

De årlige takseringene gjennomføres av cirka 25 inventører. Etter 5 år foreligger data for hele landet og et nytt takstomdrev påbegynnes.

Den 11. taksten ble påbegynt i 2015.

 

Hva registreres?

Landsskogtakseringens registreringer er en utvalgskartlegging av ressurs- og miljødata. Det blir registrert parametre som gir opplysninger om skogarealet, kubikkmasse og tilvekst, driftsforhold og miljøtilstand.

Takstinnholdet blir jevnlig oppdatert for å møte nye behov fra samfunnet. Miljøregistreringene blir ivaretatt gjennom en egen registreringsdel (MiS).

 

Overvåking av utvikling

En viktig funksjon er overvåking av skogtilstanden.

  • Overvåking av effekten av de skogpolitiske tiltakene, for eksempel hvordan avvirkning og nyetablering av skog skjer og hvilke virkesressurser som til enhver tid finnes.
  • Overvåking av karbonlager i skog for klimarapportering.
  • Overvåking av skogskader gjennom registrering av skader på enkelttrær og skogbestand.
  • Overvåking av arealbruksendringer.

 

Presentasjon av resultater

Rapporten «SKOGEN I NORGE - Statistikk over skogforhold og skogressurser i Norge» kommer i ny utgave hvert 5. år. Skogstatistikk på fylkesnivå rapporteres også med jevne mellomrom. De seinere åra har internett i stadig større grad blitt tatt i bruk for å formidle informasjonen om skogen i Norge.

 

Landsskogtakseringen tilvekstkurve.jpg
Figur: Avvirkning, volum og tilvekst de siste 100 årene. Volumet og tilveksten har hatt en kraftig økning, mens det har blitt avvirket omtrent like mye per år gjennom hele perioden.

 

Skogen i Norge:

  • Produktivt skogareal: 86 000 km²
  • Volum av tømmer: 928 millioner  m³
  • Årlig tilvekst av trevirke: 25,7 millioner m³
  • Antall trær (over 5 cm i brysthøydediameter): 10,9 milliarder
Kontaktperson:

Aksel Granhus
Avdelingsleder
(+47) 974 82 012
aksel.granhus@nibio.no

Startet i 1919

Norge var det første landet som startet systematisk taksering for å sikre en bærekraftig forvaltning av skogen.

 
Bakgrunn Foto Aasmund Vigerust.jpg
Fra den første taksten. Foto: Aasmund Vigerust, NIBIO.
Landsskog-Femundsmarka.jpg
Landsskogtakseringens registreringer gjør det mulig å sammenligne skog i reservater og nasjonalparker med det øvrige skogarealet. Fra Femundsmarka. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO