Gå hovedinnhold

Robuste og bærekraftige lokalsamfunn

Lokal overvannnsdisponering og blågrønne tiltak er en del av løsningen
Start/slutt august 2014/april 2017
NIBIOs prosjektansvarlig Arne Sæbø
Prosjektnummer 239039
Divisjon Divisjon for miljø og naturressurser
Fagområde Grøntanlegg og miljøteknologi
Totalramme for budsjettet 7 mill.
Budsjett for NIBIO inneværende år 5,1 mill.
Finansieringskilde Regionalt forskningsfond Vestlandet, ExxonMobil, Innovasjon Norge, Direktoratet for naturforvaltning og kommunene; Stavanger, Bergen, Sola, Sandnes og Randaberg.

Sammendrag

Kapasiteten til tradisjonell drenering av overflatevann til det offentlige ledningsnettet er snart oppbrukt i mange av landets tettsteder. Omlegging til lokal overvannsdisponering (LOD), basert på fordrøying og reduksjon av flomtopper, kan spare samfunnet for store omkostninger forårsaket av flomskader og investeringer i nye ledningsnett. Prinsippet for lokal overvannshåndtering er

  1. Lokal infiltrasjon av vann på stedet
  2. Fordrøye avrenningen
  3. Lede store flomtopper unne sårbare områder via åpne flomkorridorer.

LOD baserer seg på å etablere desentralisert blågrønn infrastruktur som grønne tak, regnbed, infiltrasjonssoner og flomkorridorer osv. for å kunne koble kilder fra ledningsnettet oppstrøms. Slike løsninger har vist god effektivitet i tørrere klima, men en rekke FoU utfordringer må løses for å få disse tiltakene til å fungere under større nedbørsmengder og lavere temperaturer på Vestlandet.

Prosjektet tar sikte på å løse konkrete utfordringer med dimensjonering og tilpasning av blå-grønn infrastruktur, både til dagens klima og forventet fremtidig klima - spesielt hvordan en bør kombinere flere løsninger for samme kilde for å øke effektiviteten.

Eksperimentell testing og sammenligning av tekniske løsninger kombinert med fullskala demonstrasjonsanlegg i prosjektet vil skaffe nødvendig kunnskap for implementering av løsninger og formidle denne kunnskapen til brukere i offentlig forvaltning og hos private utbyggere. Dette er kunnskap som vil være svært sentral i videre fortetting og utbygging av tettstedsarealer. Privat næringsliv og det offentlige deltar med betydelig finansiering til prosjektet.

Blå-grønne løsninger vil kunne gi reduserte utgifter i kommunen (Offentlig utvikling), gjennom bruken av framtidsrettede og smartere løsninger (Robuste lokalsamfunn) og tettstedene vil gjennom gode design få høyere kvalitet som fremmer trivsel og folkehelse (Helse i alt).

 

Mål

Overordnet mål i prosjektet er å optimalisere blå-grønne løsninger for en helhetlig og bærekraftig lokal overvannsdisponering tilpasset dagens og framtidens klima. Effektmålet er implementering av blå-grønne løsninger i lokal overvannsdisponering ved etablering av nye offentlige arealer og bolig- og industriområder på kommunenivå. For å nå disse overordnede målene har prosjektet som mål å optimalisere utforming og kombinasjon av desentralisert blå-grønn infrastruktur for lokal overvannsdisponering og presentere disse som en verktøypakke for planleggere.

M1. Utvikle konstruksjon, dimensjonering og plantevalg for blå-grønn infrastruktur som grønne tak, grønne vegger og infiltrasjonsbed tilpasset klimaet på Vestlandet.

M2. Kvantifisere effekten av ulike aktuelle tiltak basert på eksperimenter med optimalisering og bruk av blågrønn arealfaktor som indikator.

M3. Etablere og dokumentere demonstrasjonsanlegg for grønne tak og regnbed i en rekke kommuner (Stavanger, Bergen, Sola, Randaberg og Sandnes) som formidlingstiltak sammen med tradisjonell formidling gjennom trykksaker og Internettbasert formidling.

 

Problemstillingene

P1 Hvordan skal grønne tak konstrueres (dreneringslag og vekstmedium) og beplantes for å håndtere både store nedbørsmengder høst og vinter og sommertørke? Hvordan kan en øke fordrøyningseffekten til grønne tak? Hva er rett konstruksjon og dimensjonering av regnbed i forhold til avrenningsareal på ulike typer jord (sand, morene, leire)? Hvordan kan estetisk kvaliteter opprettholdes gjennom året og over tid ved valg av tilpasset plantemateriale?

P2 Hva er effektiviteten av ulike løsninger i forhold til arealbruk og nedbørsmønster? Hvilke additive effekter får en av å kombinere en kjede av blå-grønn infrastruktur i forhold til nedbørsmengder?

P3 Hvordan kan en effektivt formidle kunnskap om LOD for kommuner, grunneiere og utbyggere, slik at en får økt satsing på dette området? Hvordan kan en sikre kvalitet på LOD-tiltak gjennom bruken av gode demonstrasjonsanlegg? Hvordan kan demonstrasjonsanlegg etableres for å vise både de enkelte elementene i en kjede av LOD-tiltak og en samlet effekt av tiltaka? Hvordan kan en kombinere ulike formidlingstiltak, slik at en når ut til målgruppene?

P4 Kan kommunene skape økt kvalitet i boligområder og økt satsing på LOD og BGF gjennom konkrete incentiver til grunneiere og utbyggere? Hvilke muligheter har kommunen til å fremme satsingen på LOD?

Prosjektet vil ha en oppgavedeling mellom kommunene og NIBIO.

L1.1. Ti grønne tak er etablert ved NIBIO Særheim for å undersøke hvordan effekten av ulike konstruksjoner har på fordrøyning av vann. Her undersøker vi fordrøyningseffekten gjennom målinger av nedbørsmengde og avrenningsmønsteret fra de ulike taka. Forskningsarbeidet vil omfatte utformingen av dreneringslaget til taka, vektstmediet og hvilket plantemateriale som egner seg under forhold med mye nedbør.

L1.2 Regnbed skal etableres i ulike utforminger for å undersøke effektiviteten til slike tiltak. Regnbedene skal etableres på Særheim og ved en parkeringsplass på Forus, på eiendommen til ExxonMobil. Forskningen skal skje i samarbeid med forskning i Sverige (SLU, Alnarp) Sverige.

L1.3. Plantematerialer av ulike typer skal testes i regnbed av ulike design, for å lage typer med gode estetiske kvaliteter gjennom hele året. En må også teste oppbygningen av regnbed, for eksempel ved å lage soner som til dels er meget våte og andre soner som er veldrenerte. En slik oppbygning kan gi stor fleksibilitet i valget av planter. NIBIO tester en rekke lokaltilpassede planter til formålet.

L2.1 Data på nedbør og avrenning logges kontinuerlig og beregnes per takareal. Dette gir en direkte sammenligning av effektiviteten mellom ulike takløsninger for ulike nedbørs og klimaforhold. Avrenning i avgrensede episoder og perioder med eksperimentell manipulering av nedbørsmønster sammenlignes med statistiske metoder for å avdekke hvordan klimaforhold og nedbørsmønster påvirker effektiviteten.

L2.2 Den additive effekten estimeres ved å modellere avrenning fra ulike kombinasjoner av grønne tak og regnbed i ulike nedbørs og klimascenarier basert på estimert effektivitet for enkeltkomponentene. Bruk av blågrønn faktor skal videre testes ut på en del av områdene, blant annet de arealene som pekes ut som demonstrasjonsanlegg.

L3.1 Effekten av demonstrasjonsanlegga skal undersøkes med et spørreskjema til brukerne, som for eksempel inviteres til fagdager. Da kan en få et inntrykk av om brukerne får utbytte av demonstrasjonsanlegga og om en kan forvente at de fungerer optimalt, eller om en bør installere andre elementer, eventuelt utfyllende informasjonsmaterialer.

L3.2 Internettside med bruk av bilde og videopresentasjoner skal utarbeides for å informere ulike brukere om prosjektet, om LOD og BGF

L4.1 Kommunen skal etablere et delprosjekt, der en i en bydel tilbyr huseierne redusert VA-avgift dersom de etablerer et sett av blågrønne LOD-tiltak. I løpet av en treårs periode skal kommunen gå gjennom hvilke tiltak grunneierne har installert og hvordan de fungerer og om et økonomisk incentiv fungerer. Også gjennom spørreskjema til kommunens innbyggere, vil en undersøke hvordan ulike incentiver vil fungere.

 

Prosjektorganisering/Kvalitet – Gjennomføringsevne

Prosjektgruppen

Stavanger kommune er prosjektansvarlig. Prosjektet skal ledes gjennom prosjektledergruppe som skal ha ansvaret for både organisatorisk og faglig ledelse. Gruppen skal ha en representant fra hver av de involverte kommunene og en fra ExxonMobil. Prosjektleder er Dr. Arne Sæbø og Hugo Kind fra Stavanger kommune er sekretær for prosjektledelsen.

Det faglige arbeidet knyttet til grøntarealene, grønne tak, regnbed og plantebruk skal gjennomføres av NIBIO. Forskerne som skal ha ansvar for dette arbeidet er Arne Sæbø, Hans Martin Hanslin (begge ved NIBIO) og Tobias Emilsson (SLU). Kommunene skal stille demonstrasjonsarealer og anlegg til disposisjon for prosjektet. Kommunene skal også ha ansvaret for gjennomføringen av arbeidene beskrevet under L3 og L4. HLB ved Dr. Rhys Evans stiller med kompetanse på utforming av spørreskjema og behandlingen av dataene fra dem. Dr. Tobias Emilsson vil delta med faglige innspill til planlegging og publisering av resultater fra forskningen knyttet til grønne tak og regnbed.

 

Referanser

Emilsson, T, 2008. Vegetation development on extensive vegetated green roofs: Influence of substrate composition, establishment method and species mix. Ecological engineering 33: 265–277.

Emilsson T, Berndtsson JC, Mattsson JE, Rolf K, 2007. Effect of using conventional and controlled release fertilizer on nutrient runoff from various vegetated roof systems. Ecological engineering 29: 260–271

Framtidens Byer. Veileder for Blågrønn Arealfaktor. http://www.regjeringen.no/nb/sub/framtidensbyer/forside.html?id=551422

Noreng K, Kvalvik M, Busklein JO, Ødegård IM, Clewing CS, French HK, 2012. Grønne tak. Resultater fra et kunnskapsinnhentingsprosjekt. SINTEF Byggforsk og UMB, Ås.

Uhl M, Schiedt L, Mann G, Henneberg M, 2003. Langzeitstudie zum Abflussverhalten begrünter Dächer. Artikel aus: WASSER & BODEN. ISSN: 0043-0951, Jg.: 55, Nr.3, Seite 28-36

Åstebøl SO, Robba S, Stenvik G, Kristoffersen HV, Broch Olsen S, 2013. På lag med regnet. Veileder for lokal overvannshåndtering. Cowi rapport på oppdrag frå Rogaland Fylkeskommune og Jæren Vanndistrikt.