Hopp til hovedinnholdet

Solbær blir tidligproduksjon

solbær

Solbær. Foto: NIBIO.

Solbær er siste tilskudd som friske sommerbær. Det supersunne bæret brukes som regel til saft og syltetøy, men med ny dyrkingsteknikk høstes solbær rekordtidlig til friskkonsum.

Første uka i juli plukket Endre Selvåg de første solbærene i gartneriet ved Hafrsfjord i Stavanger. Som en del av et NIBIO-prosjekt prøver han ut gamle veksthus til bærdyrking. Selvåg gartneri har byttet ut roser med tidlig modne bær, og nå er de spente på om markedet også er «modent» for solbær som sunn snacks. Solbær blir nemlig vurdert som det «sunneste bæret», fremhever Selvåg. Det inneholder mye antioksidanter og spesielt mye C-vitamin.

endre selvåg_solbær (2).jpg
Endre Selvåg høstet de første solbærne ved Selvåg Gartneri første uka i juli. Foto: NIBIO.

- Dette første året prøver vi ut salget på bare en butikk. Men det var jo en nyhet som fikk veldig god respons, sier Selvåg. Han mener de har knekt kodene for selve produksjonen, og håper de kan satse i større målestokk.

 

Nytt liv i gamle veksthus

Som i landbruket ellers, skjer det også en strukturrasjonalisering innen veksthussektoren. Større og mer kostnadseffektive veksthus overtar, og eldre hus blir faset ut i tradisjonelle produksjonene. I veksthusfylket Rogaland står det derfor mange tomme hus som burde kunne brukes til mindre energikrevende produksjoner, mente næringsutvikler Åge Jørgensen i Bioforsk.

Med produsenter, VRI Rogaland og Innovasjon Norge på laget startet de derfor et FoU-prosjekt for å prøve bringebær i nedlagte veksthus. Siden har Bioforsk blitt en del av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), og nye prosjekter er utvidet til å gjelde flere typer bær.

- Forbruket av friske bær i Norge er mangedoblet de siste åra, sier Åge Jørgensen ved NIBIO sin avdeling Særheim på Jæren. De har utviklet dyrkingskonseptet, og mener gamle veksthus også kan passe for å dyrke søtkirsebær (moreller), rips og solbær.

åge jørgensen_solbær_72.jpg
Næringsutvikler Åge Jørgensen i NIBIO har stor tro på solbær og andre tidligproduksjoner av bær i gamle veksthus. Foto: NIBIO.

Tidlig høsting

Opprinnelig ble bær dyrket kun på friland. Nå dyrkes en stadig større andel under tak, spesielt jordbær og bringebær. Regntak og tunnel gir kontroll med vanning og litt bedre temperatur.  Men ved å flytte til veksthus, får en ytterligere kontroll med enda tidligere og lengre vekstsesong.

- Her kan en styre produksjonen slik at bæra modner utenom den vanlige sesongen. Det er dyrere å produsere i veksthus, men bær utenom sesong får også mulig en høyere pris. I tillegg gir veksthus mye større avlinger. For solbær blir avlingene åtte til ti ganger så store pr m2 som på friland, sier Jørgensen.

 

Solbær i jordbærland 

Norge er et jordbærland, med bringebær som en god nummer to. Mens solbær og rips som regel brukes som råstoff til saft og syltetøy, har disse bærene fått et stort oppsving som såkalte «friske produkt» i både Nederland, Tyskland og England. 

- Dersom vi kan produsere solbær og rips med lange klaser, store bær og god smak, kan de ha et bra potensial i Norge også, mener Jørgensen.

- Sorten «Kristin» har gitt best resultater, sier Endre Selvåg. En sen vår ga litt treg start i år, men normalt skal modne solbær være klar for høsting i første halvdel av juni.

 

Solbær

Solbær kan spises naturell til dessert med sukker, til is eller med melk. Solbær kan brukes til syltetøy, saft og gelé. Solbær er også god i pai sammen med andre bær. Solbær er fin å lage vin og likør av og kan også fryses.

Kilde: Opplysningskontoret for frukt og grønt – frukt.no

 

Sunne bær

Solbær er nært beslektet med rips og har vært viltvoksende før man begynte å dyrke dem. I Norge har solbær vært kjent siden 1600-tallet. Fra begynnelsen av ble solbær brukt til medisinske formål før man senere oppdaget at de også kunne brukes til vin og annen matlaging. Kun en liten del av det som dyrkes av solbær i dag, omsettes i frisk tilstand da mye går til næringsmiddelindustrien til safting og sylting.

Solbær inneholder mye antioksidanter, bl.a. C-vitamin, flavonoider og anthocyaniner samt noe mineraler.

Kilde: Opplysningskontoret for frukt og grønt – frukt.no

 

 

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.