Hopp til hovedinnholdet

Snart klart for Forskningsdagene igjen

NMBU-044382_1_cropped.jpg

Foto: Håkon Sparre, NMBU.

Onsdag 20. september starter Forskningsdagene 2017 - en nasjonal festival som har til hensikt å skape begeistring og forståelse for forskning. NIBIO er også i år engasjert i flere arrangementer.

Forskningsdagene 2017 går av stabelen fra 20. september til 1. oktober og arrangeres i år for 23. gang. Under Forskningsdagene presenteres forskning på utradisjonelt vis for folk flest. Publikum kan velge blant mer enn 1000 gratis arrangementer i regi av rundt 200 arrangører over hele landet.

Forskningsdagene arrangeres av Norges forskningsråd i samarbeid med universiteter, høgskoler, forskningsinstitutter, biblioteker, museer, kommuner og næringsliv. Hovedtema for Forskningsdagene 2017 er "Verdier".

 

NIBIO deltar i år på følgende aktiviteter og arrangementer:

 

Markvandring i Slottsparken, Oslo - torsdag 21. september 2017

Forskingsprosjektet ‘Fra grasmark til blomstereng: Utmagring av næringsrik jord og frøproduksjon av stedegne, blomstrende engarter for økt biologisk mangfold’ har i sommer anlagt forsøksfelt i Slottsparken og flere andre steder i Sørøst-Norge.

I denne anledning inviterer Slottsgartneriet og NIBIO til markdag med orientering om prosjektet. Markdagen passer for alle med interesse for blomstereng, profesjonelt eller på hobbybasis.

 

Bilde1_Bolette Bele_cropped.jpg

Foto: Bolette Bele.

Forskerne kommer! - Narvik, Harstad, Sortland og Kabelvåg 21.-24. september 2017

Under Forskningsdagene 2017 reiser forskere og formidlingsfolk fra Framsenterets medlemsinstitusjoner rundt og forteller hva de driver med. Fra NIBIO deltar Finn-Arne Haugen.

Programmet er tilpasset elever i videregående skoler og voksne. Men det som presenteres kan også passe for elever i ungdomsskolenes 9. og 10. trinn.

I uke 38 er forskerne på tur i Ofoten, Sør-Troms, Vesterålen og Lofoten. Se hele programmet her.

forskerne kommer.png

Plastic fantastic

Plast er et produkt vi ikke klarer oss uten. Vi har ukritisk utviklet en rekke produkter og tilsatt kjemikalier slik at de skal tilpasses vårt bruk. Plast er et globalt miljøproblem hvor det bare er mulig å samle opp de største bitene. Hva med alt det andre? I tillegg så har vi kjemikaliene vi har tilsatt plasten, hva skjer med dem?

Linda Hanssen er forsker på NILU-Norsk institutt for luftforskning, hvor hun har vært ansatt de siste fem årene. Hun er utdannet innen kjemi, men miljøkjemi ligger hennes hjerte nærmest. Plast er kjemi og kjemikalier i plasten er innenfor fagfeltet miljøkjemi.

 

Beitedyra – kulturlandskapets gartner

Landskapet, slik vi ser det i dag, er et resultat av mange århundrers påvirkning av mennesker og dyr. Landbrukets høsting har påvirket skogutbredelse og arter – hvor de ulike plantene vokser og hvor høgt til fjells skogen går og så videre. Men hva skjer om beitedyra forsvinner? Landbruket har gjennomgått store strukturendringer de siste tiårene. Utviklinga går mot konsentrasjon av aktive bruk og intensiv arealutnyttelse, og tilsvarende andre områder ute av drift og i gjengroing. Det betyr også store endringer av landskapet. Vi ser på hvordan beitedyr påvirker kulturlandskapet og konsekvenser av færre husdyr i utmark.

Finn-Arne Haugen har jobbet ved NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) siden 2003. Før det har han vært plan- og miljøvernleder i kommunen i syv år. Arbeidsfeltene hans er vegetasjonskartlegging, beitebruk, fjernanalyse og geografisk situasjonsanalyse.

 

Med isbredetektiven på jobb på Svalbard

I foredraget blir du invitert med på en reise med isbredetektiven på feltarbeid på Svalbard. Foredraget vil inneholde noe om hva geologi er, hvordan isbreer fungerer, hva klima og vær er, hvordan man kan gå tilbake i tiden, hvorfor Svalbard er et ideelt sted for klima- og isbreforskning, litt om hvordan det er å bo på Svalbard, og sist, men ikke minst inneholde elementer fra feltarbeid og undersøkelse gjort på Svalbard de siste fire årene. Foredraget vil være oppdatert med de nyeste resultatene fra feltarbeid som gjøres sommeren 2017. Det vil være interaktive elementer og mulighet for diskusjon både underveis og etter foredraget.

Lis Aallart arbeider som stipendiat/forsker ved UiT Norges arktiske universitet. Hun har snart fire års erfaring med feltarbeid og forskning innen glasialgeologi på Svalbard. Lis er utdannet ved NTNU og Universitetssenteret i Svalbard med studieretning arktisk geologi. Masteroppgaven besto i å kartlegge et område foran isbreen Nordenskiöldbreen innerst i Billefjorden, ca. 60 km nord for Longyearbyen.

Programleder og innleder: Helge M. Markusson, Framsenteret.

 

cropped-forskningstorget-i-Oslo-banner.gif 

Forskningstorget i Oslo - Oslo 22.-23. september 2017

http://www.forskningstorget.net/

Et besøk på Forskningstorget i Oslo betyr morsomme og lærerike opplevelser for både små og store. På torget kan du ta del i ulike forskningsaktiviteter og spennende eksperimenter. 

På omlag 40 forskjellige stands kan publikum få innblikk i noe av det Norges fremste forskere arbeider med i dag, for at det skal bli bedre for oss alle i morgen.

 

COLOURBOX12743814.jpg

Illustrasjon: www.colourbox.com

  

Bro mot framtida

Bioøkonomi handler om å utnytte biologiske ressurser på en bærekraftig måte, slik at vi ikke ødelegger for de som kommer etter oss. Vi må ta vare på jorda vi har, samtidig som vi ser mot framtida. 

Mye av det vi i dag tenker på som avfall vil i framtiden bli omdannet til verdifulle ressurser. Vi må også bli flinkere til å ta i bruk naturressurser som ikke utnyttes i dag.

Hvor finner vi framtidas naturressurser? Hva gjør vi med skogen og jorda? Lær hva som skiller ulike treslag fra hverandre og hva kan de brukes til. Kom og se eksempler på hva skal vi spise og hva vi kan gjøre med avfallet.

Del dine tanker med oss og bygg en bro mot framtida!!! 

 

Forskningsdagene

Gjennom en rekke forskjellige arrangementer kan mennesker i alle aldersgrupper og fra alle samfunnslag høre om og oppleve forskning. For å nå målgruppene har mange av arrangementene under Forskningsdagene fjernet seg langt fra forskernes tradisjonelle presentasjonsform - foredraget. Arrangementene spenner fra demonstrasjoner, foredrag, utstillinger og debatter til omvisninger, torg-, kultur- og interaktive evenementer. De aller fleste er gratis.

De første Forskningsdagene fant sted i 1995 på initiativ fra Norges forskningsråd. Festivalen har utviklet seg til å bli Norges største arena for allmennrettet forskningsformidling, med lokale arrangementer over hele landet. I 2004 rundet festivalen over 1000 arrangementer i regi av over 200 arrangører, noe som gir oppmerksomhet og gjennomslag i et land med 4,5 millioner innbyggere. Festivalen utmerker seg også i europeisk sammenheng for sin geografiske og faglige bredde.

Les mer her: www.forskningsdagene.no

A3_BM_liten.jpg

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.