Hopp til hovedinnholdet

Slik kan Norge produsere mer mat

hvete_rvp_cropped.jpg

Det er et uttalt mål at matproduksjonen her til lands skal stige i takt med befolkningen. Forskere i AGROPRO har kommet frem til at det er mulig å øke kornavlingene med rundt 20 prosent. For grovfôr – altså gress og andre vekster som husdyrene spiser – er potensialet omtrent det samme. Foto: Ragnar Våga Pedersen.

Bonden, rådgiveren, forskeren og politikeren – alle må tenke nytt og samarbeide hvis Norge skal produsere mer mat. Nå har forskerne funnet ut hvordan dette kan gjøres.

Når befolkningen i Norge øker, skal matproduksjonen øke i samme takt. Det fastslo regjeringen for fem år siden.

Det var langt fra mål til virkelighet. Den gangen hadde kornproduksjonen i Norge tvert imot gått nedover.

– Både fordi arealene hadde gått ned og fordi avlingsnivåene hadde gått ned, forklarer NIBIO-forsker Lillian Øygarden. Forskerne trodde at det delvis skyldtes stadig større maskiner som pakker jorda tettere, og at mye kunne bli bedre for eksempel med riktigere maskinbruk og tilpasset gjødsling.

 

Historiens største

Kornproduksjonen er bare ett av temaene i Agropro. De siste årene har eksperter fra NIBIO, NMBU, Norsk senter for bygdeforskning, Høgskolen i Innlandet og Norsk landbruksrådgivning lagt ned nesten 50 millioner kroner i å forske på hvordan vi kan produsere mer mat. Aldri har Forskningsrådet gitt så mye til et prosjekt på agronomi.

Øygarden har ledet prosjektet på vegne av NIBIO og NMBU. – Det spenner vidt: Fra studier av planterøtter via robust plantemateriale til politiske virkemidler, forklarer hun. Informasjonsaktiviteten om agronomi har også vært stor, med markdager og arrangement som for eksempel Avlingskampen, der bønder og rådgivere har konkurrert om å oppnå størst avling.

jordarbeiding_ef.jpg
Nøkkelen til økt matproduksjon ligger i forbedret agronomisk praksis – hva som skjer i den daglige gårdsdriften. Foto: Erling Fløistad.

20 prosent mer korn

For kornavlingenes del har jord- og planteforskere arbeidet sammen for å finne svar som de bare delvis har klart å finne når de har arbeidet med hvert sitt felt. De har prøvd å tallfeste: Hva er teoretisk mulig å få til, og hvorfor er det ikke slik i dag?

– Vi tror det er mulig å øke kornavlingene med i størrelsesorden 20 prosent, forteller professor Anne Kjersti Uhlen ved NMBU. Forskerne har sett på blant annet drenering, jordpakking, gjødsling og forbedring av plantematerialet.

For grovfôr – altså gress og andre vekster som husdyrene spiser – er potensialet omtrent det samme. Samtidig hjelper det ikke om avlingene blir større hvis ikke fôret faktisk kommer frem til fôrbrettet. Det har NIBIO-forskerne Anne Kjersti Bakken og Astrid Johansen sett på.

 

Fôrsvinner

Før det blir menneskemat, skal grovfôret nemlig gjennom en dyremage. – Tapet fra innhøsting og frem til fôrbrettet kan gå helt opp i 20–30 prosent. De har gjort et detektivarbeid: Hvor er disse tapene, og hvor mye utgjør de, forklarer Øygarden.

Noe av fôret blir borte når det høstes, tørkes, samles opp og fraktes. Noe går tapt fordi det brytes ned når det konserveres, og noe fordi det gjærer feil eller mugner slik at bonden må vrake det eller dyrene ikke vil spise det.

Forskerne kan finne svar på hva som kan gjøres bedre – men de svarene hjelper lite hvis ikke bonden faktisk tar i bruk det forskerne finner ut:

– Vi kan utvikle rødkløver med bedre overvintringsegenskaper eller en kornsort med høyere ytelse. Men hvis det er for vått for såing eller innhøsting eller bonden kjører på jorda og sprer gjødsel når det er for vått så det pakker jorda, så blir ikke resultatet ideelt likevel, konstaterer hun.

Nøkkelen til økt matproduksjon ligger i forbedret agronomisk praksis – hva som skjer i den daglige gårdsdriften.

markdag_ktg.JPG
Forskning har liten verdi hvis ikke kunnskapen som genereres blir delt og tatt i bruk. Helt fra starten har AGROPRO lagt ned en betydelig innsats på formidling og kommunikasjon med bønder og andre aktører, bl.a. ved å arrangere markdager, konkurranser, feltvandringer og fagmøter. Foto: Kathrine Torday Gulden.

Brukbart for bonden?

Skal bonden ta i bruk nye agronomiske metoder som jord- og planteforskere kommer frem til, trengs det svar på flere spørsmål: Hvordan er lønnsomheten? Hvordan kan jeg investere i bedre agronomiske metoder, og hvordan er det påvirket av de arealene som er tilgjengelige?

Økonomene som har vært med i prosjektet, har sett på forskjellene i produktivitet og effektivitet mellom store og små bruk. Det at en bonde øker lønnsomheten, kan bety at han har redusert kostnadene – det trenger ikke å bli mer mat for det.

På seks forskjellige gårder har forskere, bønder og rådgivere diskutert hva som må til for å øke avlingene. Så har de testet ulike frøblandinger, eksperimentert med å fornye eng og prøvd å løsne jord som har fått pakkeskader etter kjøring med tunge maskiner.

 

Jobb ved siden av

Dessuten har forskerne brukt spørreundersøkelser for å finne ut hva bøndene selv mener det er behov for og hva som begrenser økt produksjon. To av tre mener at de har behov for bedre drenering. 36 prosent mener de burde hatt bedre vekstskifte.– Et forhold som påvirker dette, er at bønder i veldig stor grad har jobber ved siden av, forklarer seniorforsker Jostein Vik hos Norsk senter for bygdeforskning. Paradoksalt nok er det de bøndene som har størst eiendommer og best jord, som også lever der hvor arbeidsmarkedene er best og der det finnes flest jobber.

– Det er bra for økonomien, men det betyr også at optimalisering av jordbruksproduksjonen ikke nødvendigvis er det som styrer driftsvalgene hos bonden, konstaterer Vik.

Han snakker om den daglige jobben, turen til og fra arbeid, unger som skal hentes og kjøres. Dermed kan for eksempel mange velge å bruke større maskiner enn de egentlig hadde trengt, for å få gjort arbeidet raskere. Det kan bety risiko for jordpakking og dermed mindre avling.

Med andre ord: Alt henger sammen med alt. Nå også i landbruksforskningen.

 

AGROPRO

Agropro er et tverrvitenskapelig forskningsprosjekt for å undersøke muligheter og begrensninger for at forbedret agronomisk praksis kan bidra til økt og bærekraftig matproduksjon i Norge.

Prosjektet involverer en rekke aktører fra forskningsinstitutter, næringsliv og rådgivning.

Prosjektet begynte i 2013 og er finansiert av Bionærprogrammet i Forskningsrådet.

 

Presenterer resultatene

21. og 22. juni skal resultatene fra Agropro presenteres på et sluttseminar i Oslo.

Noen av stikkordene her er:

  • Hva er avlingspotensialet i korn- og grovfôrproduksjonen?
  • Hva er potensialet for økt norsk matproduksjon?
  • Lønnsomhet og produktivitet på gårdsbruk.
  • Hva styrer bondens valg? Økonomi, fremtidstro og andre faktorer.

Politikere og næringsorganisasjoner møtes til paneldebatt om agronomiens betydning for økt matproduksjon.  

 

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.