Gå hovedinnhold

Norske treslag gir økt mangfold i hagen

Hvilke treslag skal vi velge i hager og grøntanlegg? Variable klimaforhold, hissige angrep av skadegjørere og ny forskrift om fremmede organismer gjør valgene usikre. I Treforsøksparken på Ås testes norske trær, blant annet for å øke bruken av disse i grøntanlegg.

Det er behov for et kontinuerlig utviklingsarbeid for å ha tilgang på godt plantemateriale. I prosjektet «Norske treslag til grøntanlegg og revegetering» ved Institutt for plantevitenskap på NMBU, har det vært fokus på økt utnyttelse av mangfoldet av norske skogtrær. Hovedmålet med prosjektet er å finne fram til treslag som egner seg for norske hager og grøntanlegg eller til utplanting etter naturinngrep. Dette er en problemstilling som har økt aktualitet også som følge av naturmangfoldloven og forskrift om fremmede organismer. Prosjektet har vært finansiert av Norsk genressurssenter ved NIBIO gjennom flere år.

 

Verdifullt bidrag til genressursforvaltning

Bruk av planter av norsk opprinnelse i grøntanlegg og hager bidrar til en bærekraftig forvaltning av de genetiske ressursene til norske treslag. Dette er med på å bevare verdifulle gener og genetisk variasjon, og det kan gi muligheter for framtidig utnytting av viktige egenskaper. Det er nyttig for vårt arbeid ved Norsk Genressurssenter at vi kan ha et utviklingssamarbeid med NMBU, hvor det også arbeides aktivt med å få det nye plantemateriale ut til forbrukerne.

I 2015 var det 82 kloner eller frøkilder av 12 norske treslag under testing og helt eller delvis tilgjengelig for hage- og grøntanleggsbransjen gjennom prosjektet på NMBU. Enkelte av disse tilbys nå i markedet.

I et tidligere prosjekt, kalt «Planter for norsk klima», ble det etablert et forsøksfelt på NMBU, «Treforsøksparken», med over hundre ulike treslag. Trærne har gitt verdifulle erfaringer og vært godt besøkt av planleggere og andre brukere. Noen av disse er norske trær, som det nå blant annet arbeides videre med.

 

IMG_2454.jpg
Norsk barlind har stor variasjon både i form og farge. Dette treet i Eidsvoll har påfallende blågrønne nåler. Foto: Per Anker Pedersen.

 

Kriterier for utvalg

Hovedgrunnlaget for å utvikle «nye» treslag som skal bringes inn på markedet vil i utgangspunktet være form og farge, vitalitet, toleranse mot skadegjører og klimatilpasning sier førsteamanuensis Per Anker Pedersen ved Institutt for plantevitenskap, NMBU. Trær som har klart seg godt i mange år på steder med et ustabilt klima kan være et godt utgangspunkt, men forflytninger kan skape vel så store problemer knyttet til sopp og insekter som til overvintringsskader. Produksjonstekniske egenskaper vil også være viktige.

Pedersen påpeker at systematisk testing for å velge ut gode kloner eller frøkilder er et meget omfattende arbeid. En hovedutfordring når en skal teste og velge ut nytt materiale er at plantene faktisk må ha blitt satt på prøve. En testperiode under «snille» værforhold vil derfor ha begrenset verdi. Kritiske værforhold kan inntreffe flere år på rad eller med mange års mellomrom og på ulike steder til ulik tid. Erfaringer om de enkelte treslagenes klimatilpasning vil derfor aldri være solide med mindre de omfatter mange år eller har fanget opp de kritiske årene. På den annen side kan det diskuteres hvor stor vekt en skal legge på skader som har oppstått i år med helt spesielle værforhold.

 

IMG_9665.JPG
Norsk barlind med blågrønt bar og uvanlig store bærkongler. Foto: Per Anker Pedersen.

 

Flaskehalser gir grunnlag for seleksjon

Enkelte vintre kan betegnes som «flaskehalser» for en eller flere treslag når en stor andel av trærne blir skadd eller ødelagt. Pedersen minner om at vinteren 2012/2013 var en flaskehals for vanlig einer, som fikk svært omfattende skader og døde i store antall på grunn av frosttørke. Særlig ille var det på Vestlandet. I prosjektet «Norske trær til grøntanlegg og revegetering» er det samlet inn en rekke kloner som fikk minimale skader og som dermed forventes å tåle slike forhold i framtiden. Han trekker også frem vinteren 2007/2008 som meget spesiell fordi en lengre mildværsperiode ble etterfulgt av et sterkt fall i temperaturen. Det førte til store stammeskader på mange bjørketrær i forsøksfelt ved NMBU og ga dermed også mulighet for å velge ut uskadde trær som forventes å tåle ustabile vintre bedre enn andre.

 

IMG_6947.JPG
Vinteren 2012/2013 førte til store skader på einer. Her er døde og skadde individer i Lærdal. Foto: Per Anker Pedersen.

 

Uutnyttet potensiale i flere arter

I flere andre treslag er det mulig å finne materiale som burde være aktuelle i både privathager og offentlige anlegg.  Pedersen nevner flere eksempler:

Med utgangspunkt i et omfattende materiale av såkalt «Skjåkfuru» som ble etablert av Atle Håbjørg på syttitallet er det nå valgt ut et begrenset antall kloner som har vist seg å tåle flytting til et mer maritimt klima og som kan være aktuelle å sette i kommersiell produksjon. Vanlig gran har veldig stor formvariasjon, og dvergtyper er ikke helt uvanlige. I prosjektet «Norske trær til grøntanlegg og revegetering» oppformeres blant annet gran med dvergvekst som opprinnelig har spirt av frø fra et spesielt tre i Hattfjelldal.  Tollef Ruden i Det Norske Skogforsøksvesen beskrev treet på femtitallet.

Også i barlind er det variasjon i form og farge som er interessant for hager og anlegg. Kloner av både buskformer og trær, med grønne til blålige nåler, er under oppformering og skal etterhvert testes i felt. 

 

IMG_6952.JPG
Einer på samme sted som bildet over, men med bare ubetydelige skader. Den tettvokste typen til høyre er formert opp og vil bli undersøkt nærmere. Foto: Per Anker Pedersen.

 

istervier.jpg
Istervier (Salix pentandra). Hunnplanter til venstre, hannplanter til høyre. Foto: Per Anker Pedersen.

 

Innenfor slekten Salix  finnes det enkelte treslag som i større grad kunne vært benyttet i grøntanlegg. Istervier blir et relativt lite tre og har vært noe brukt. Den har et vakkert glinsende bladverk og hunnplantene har lysende hvite rakler som pryder trærne gjennom vinteren.  Eksempel på andre arter er svartvier og hybriden mellom denne og grønnvier. Hybriden har blanke vakre blad og ofte røde skudd. En hovedutfordring innenfor denne slekten er å finne friskt materiale som tåler flytting over større avstander. 

 

Stor usikkerhet

Per Anker Pedersen fremhever at gode bruksegenskaper bør være en forutsetning både for at et treslag settes i produksjon og at det etterspørres, men hvis nye skadegjørere plutselig blir et problem eller spesielle værforhold gir uventede skader, kan etterspørselen etter visse treslag avta dramatisk. Det vil også kunne skje hvis bruken av treslaget forårsaker helseproblemer pga pollen eller rammes av restriksjoner med hjemmel i naturmangfoldloven.

Pedersen mener at det i dag er det knyttet særlig stor usikkerhet til treslagsvalg både på grunn av klimaforholdene, som har vært svært variable, introduksjon av «nye» skadegjørere og ny forskrift om fremmede organismer. Langs veiene har plantebruken dessuten blitt påvirket av den økende bruken av veisalt. I løpet av de siste 20 – 30 åra har flere velkjente treslag blitt mindre aktuelle eller i praksis blitt helt faset ut av årsaker som almesjuke, askeskuddsjuke, pileskurv, bakteriekreft på poppel og hestekastanje, Guignardia (bladflekker på hestekastanje) og Phytophtora, som truer flere arter. Enkelte skadegjørere kommer og går, slik som askebladvepsen, mens lindebladvepsen holder stand.   Blant de siste soppene som er identifisert i grøntanlegg er Godronia multispora, en sopp som, i følge Venche Talgø i NIBIO, forårsaker greindød og utglisning av krona på bjørk, og som gjør et kritisk utvalg nødvendig.

 

Mer norsk materiale i framtiden?

God kommunikasjon mellom produsenter og planleggere vil alltid være viktig for kvalitetssikringen. Viljen og evnen til å utnytte erfaringer som kan hentes ut av anleggene avgjør hvor godt plantebruken kan justeres, likeså kommunikasjonen med plantefaglige miljøer som utvikler og tester planter.

Både den nylig vedtatte forskriften om fremmede organismer, nye skadegjørere og klimaendringer taler for å satse mer på viltvoksende og norsk plantemateriale også til grøntanlegg og hager fremover, for å ha flere bein å stå på i grøntanleggsbransjen og ta vare på mangfoldet i treslag og genetiske ressurser som allerede finnes i norsk natur.

 

IMG_9517.JPG
Betula pendula ‘Fortuna’ er en norsk fliketbladet hengebjørk som kunne vært et interessant alternativ. Dessverre er den sterkt skadd, trolig av soppen Godronia multispora, og i så fall er den mindre aktuell. Resistens mot skadegjørere er et viktig seleksjonskriterium. Foto: Per Anker Pedersen.



Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.
Kontaktperson:

Kjersti Bakkebø Fjellstad
Seniorrådgiver, Norsk genressurssenter
(+47) 905 06 661
kjersti.bakkebo.fjellstad@nibio.no

Norsk genressurssenter

Norsk genressurssenter skal sikre en effektiv og bærekraftig forvaltning av nasjonale genressurser i husdyr, planter og skogtrær, og er opptatt av å ta vare på og ta i bruk genetiske ressurser, til næringsutvikling og til forskning. Senteret ble etablert i 2006. Fra og med 1. juli 2015 er Norsk genressurssenter en del av NIBIO.

www.genressurser.no