Gå hovedinnhold

Miljøgifter kan hope seg opp i meitemark

En ny studie viser at visse miljøgifter som meitemark får i seg gjennom avløpsslam ikke brytes ned – i hvert fall ikke på kort sikt.

Avløpsslam blir brukt som gjødsel fordi det fører organisk materiale tilbake til jord, og fordi det bærer med seg mange verdifulle næringsstoffer som planter trenger. I tillegg til fosfor og nitrogen, inneholder avløpsslam imidlertid en rekke andre stoffer, deriblant organiske miljøgifter. Disse kan ha sin opprinnelse i vanlig husholdningsavfall, kosmetikk og vaskemidler. Miljøgiftene forekommer ofte i lave konsentrasjoner i avløpsslammet, og organismene som lever i jorden, deriblant meitemark, bidrar til å bryte dem ned.

En ny studie viser imidlertid at før en slik nedbryting skjer kan konsentrasjonen av flere organiske miljøgifter øke voldsomt i organismene som blir utsatt for dem. På vei gjennom meitemarkens tarmsystem kan miljøgiftene rett og slett bli absorbert og hope seg opp.

En slik akkumulering betyr at selv lave miljøgiftkonsentrasjoner i avløpsslam potensielt kan forflytte seg oppover i næringskjeden, noe som i verste fall kan utgjøre en helserisiko for både dyr og mennesker.

 

18426734_10209427779880080_729282797_o.jpg
Ivo Havranek, stipendiat ved NIBIO, utførte laboratorieforsøk på meitemark over en periode på fire uker for å blant annet finne ut i hvor stor grad ulike miljøgifter som er vanlig å finne i avløpsslam blir tatt opp og brutt ned av meitemark når slammet tilføres jord. Foto: NIBIO.

 

Meitemark i lab

Det er Ivo Havranek, stipendiat ved NIBIO, som står bak studien. Over en periode på fire uker utførte han forsøk på meitemark i laboratorium. For at meitemarkene skulle ha mest mulig realistiske leveforhold, brukte han både jord og avløpsslam fra Østlandet.

Tanken var å finne ut i hvor stor grad ulike miljøgifter som er vanlig i avløpsslam blir tatt opp og brutt ned av meitemark når slammet tilføres jord. Videre ville han undersøke hvor fort konsentrasjonen av disse miljøgiftene avtar i jord over tid.

Allerede tidlig i forsøksperioden observerte Havranek at meitemarken, som var plassert i kasser med jord, beveget seg hyppig opp og ned i kassen for å spise av avløpsslammet som var spredt ut på jordoverflaten.

– Den første uken av eksperimentet var veldig interessant, sier Havranek.

– Meitemarkene var stadig vekk å finne på overflaten før de gravde seg ned i jorden igjen, for så å komme opp til overflaten igjen for å spise mer. Ikke forsøkte de å rømme fra jordkassene heller. Det var veldig tydelig at meitemarkene både likte og spiste avløpsslammet som vi hadde gjødslet jorden med, sier han.

 

18452352_10209427786080235_1717387056_o.jpg
En ny studie viser at miljøgiften trikoslan som er vanlig å finne i avløpsslam hoper seg opp i meitemark. Foto: Ivo Havranek.

 

Opphopning av miljøgiften triklosan

Etter at den første uken var passert, den såkalte eksponeringsfasen, undersøkte forskerne tilstanden til meitemarkene. Miljøgifter til tross, meitemarkene viste seg å stortrives i kassene som var gjødslet med avløpsslam. De var i god form og hadde til og med vokst seg større enn det meitemarkene som levde i kontrollkasser gjødslet med hestemøkk hadde gjort i løpet av samme periode. Én forklaring på dette kan være at avløpsslam er mer næringsrikt og smakelig for meitemark enn hestemøkk.

I de tre ukene som fulgte fikk meitemarken leve i kasser med jord uten avløpsslam, mens Havranek undersøkte dem med jevne mellomrom. Etter hvert som dagene gikk, så han at konsentrasjonen av to av miljøgiftene han testet meitemarken for avtok. Det var imidlertid ikke tilfellet for miljøgiften triklosan som er vanlig å finne i vaskemidler og hygieneprodukter.

– I det vi kaller for elimineringsfasen, gjorde vi flere målinger. Det viste seg at for to av de vanligste miljøgiftene man finner i avløpsslam, galaxolide og tonalide, sank konsentrasjonsnivået betraktelig etter hvert som tiden gikk, forteller han.

Det at konsentrasjonen ble lavere indikerer at meitemarken klarte å bryte ned miljøgiftene eller skille dem ut. For den tredje miljøgiften triklosan, som også er veldig vanlig å finne i avløpsslam, så forskerne imidlertid at konsentrasjonsnivået forble det samme.

– Meitemarkene klarte verken å bryte ned eller skille ut triklosanet de hadde inntatt i løpet av den første uken av forsøket. Tvert imot hopet miljøgiften seg opp i kroppene deres og ble værende der, sier han.

– Vi målte opptil elleve ganger mer triklosan i meitemarken enn det som var i jorden. I feltforsøk vi gjorde senere målte vi faktisk over 100 ganger mer, noe som støtter opp om resultatene fra labforsøket, legger han til.

 

18471890_10209427829681325_149183718_o.jpg
Meitemarkene var plassert i kasser med jord og beveget seg hyppig opp og ned for å spise av avløpsslammet som jorden var gjødslet med på overflaten. Foto: Ivo Havranek.

 

Kan skade sårbare økosystemer

I Norge er det i dag et mye strengere lovverk for bruk av avløpsslam til gjødselformål enn det som er tilfellet i EU. Lovverket dreier seg imidlertid mest om begrensninger for hvor mye tungmetall slammet kan inneholde.

Når det gjelder konsentrasjonen av organiske miljøgifter i avløpsslam, har flere land i det siste begynt å innføre regler mot å bruke slam som gjødsel hvis det inneholder såkalte persistente miljøgifter, altså miljøgifter som er tungt nedbrytbare. Akkurat hvilke og hvor mange miljøgifter som bør anses som persistente, er imidlertid noe det må forskes mer på.

– Det er for eksempel godt kjent at organiske miljøgifter som PCB og PAH er tungt nedbrytbare, og fordi de i tillegg er svært helseskadelige for både dyr og mennesker, er det strenge regler for hvor mye av dem det kan være i avløpsslam, forteller Havranek.

– Vi er bekymret for at avløpsslam som brukes til gjødselformål kan inneholde en lang rekke andre stoffer som ikke er regulert og som ikke overvåkes på samme måte. Selv om disse er mindre persistente, og mindre giftige, kan de ha negative effekter på miljøet og organismene som lever der. Både forekomsten og effektene på jordorganismer er foreløpig lite kjent, sier han.

 

Vi gjødsler med måte

I tillegg til triklosan finnes det altså mange andre miljøgifter med egenskaper som gjør at de binder seg til organisk materiale i jord, noe som betyr at de potensielt kan bli værende der i lang tid. En slik langvarig eksponering kan utgjøre en risiko for jordens økosystem ved at organismene som lever der påvirkes negativt. Triklosan er for eksempel et bakteriedrepende stoff som også kan føre til resistens hos mikroorganismer.

Norge har vært et foregangsland i mange sammenhenger når det gjelder miljø og blant annet gått i bresjen for internasjonale forbud mot persistente miljøgifter. Regelverket for triklosan er blitt strengere, men det er fortsatt ikke forbudt i produkter som ender opp i avløpsvannet vårt.

Ivo Havranek sier at tiden har kommet for å gjøre en enda bedre innsats i forbindelse med dette.

– I Norge er det kun lov å spre to tonn avløpsslam per dekar jord hvert tiende år, noe som er langt mindre og sjeldnere enn i mange EU-land der slammet inneholder høyere konsentrasjoner av disse stoffene. Det bør likevel ikke være noen hvilepute, sier han.

– Avløpsslam er en ressurs som vi bør sørge for at holder en så høy kvalitet at det ikke fører til miljøproblemer når det resirkuleres. Det er miljøgiftkildene vi må til livs, legger han til.

 

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.

Disputas

Den 8. juni 2017 disputerte Ivo Havranek ved Universitetet i Ostrava, Tsjekkia med avhandlingen The Ecotoxicity of Biowaste. I denne viser han blant annet at organiske miljøgifter fra avløpsslam i jord har ulike egenskaper og at en del av disse stoffene kan akkumulere seg i meitemark.

Veileder ved NIBIO var seniorforsker Erik Joner.

 

18426649_10209427792280390_9924866_o.jpg
En langvarig eksponering for miljøgifter kan utgjøre en risiko for økosystemet i jord ved at organismene som lever der, deriblant meitemark, blir negativt påvirket. Foto: Ivo Havranek.