Hopp til hovedinnholdet

Militærleir blir nasjonalt matfat

Haslemoen-nydyrking-Histic Gleysol_1.jpg

Et område med dårlig drenert jord med organiske lag. Foto: Erik Solbakken.

Befolkningen øker mens jordbruksarealene minker, både her hjemme og i verden ellers. Midt i dette dystre bildet er nydyrkingsprosjektet på Haslemoen et lyspunkt.

Haslemoen ligger i Våler kommune i Hedmark. Her kjøpte kommunen en solid bygningsmasse og 18.000 dekar skog fra Forsvaret i 2006. Hovedmotivasjonen var næringsarealene på området. Men i Våler førte jakten etter nye næringsområder til mer matjord, ikke mindre. Skogen på Haslemoen vokser nemlig i førsteklasses dyrkbar jord.

I 2009 ble det bestemt at 6000 dekar skulle dyrkes opp. I en tid der lønnsom landbruksdrift krever stadig større arealer, var dette gode nyheter for bøndene i området. Men politisk uenighet og utredningsarbeid har gjort ventetiden lang.  

 

Kommunen som storbonde?

– Det har vært mye att og fram med politiske vedtak, sier prosjektansvarlig i Våler kommune, Asgeir Rustad. Et av hovedstridspunktene har vært om kommunen skulle leie ut jorda, eller om jorda skulle selges til bønder i området.

Den siste avgjørelsen ble tatt i april 2015. Det ble bestemt at området skal avskoges og selges som stubbmark til nydyrking slik at bøndene kan dyrke opp jorda selv.

– Dette er en fordel for bøndene, forklarer Rustad, for mange har utstyr og kan gjøre jobben rimelig. Skulle andre stått for nydyrkingen ville jorda blitt mye dyrere å kjøpe. 

Haslemoen-nydyrking-IMG_4867.jpg
70 – 90.000 kubikk skog skal hugges før nydyrking kan settes i gang. Dette skal kommunen stå for. Foto: Eivind Solbakken/NIBIO.

Krigsminner og miljøhensyn

Etter vedtaket i 2015 manglet det fortsatt en helhetlig plan for området. Kulturminner og miljøhensyn måtte utredes. I barskogen på Haslemoen skjuler det seg utallige minner fra annen verdenskrig. I 1944 begynte tyskerne arbeidet med ny storflyplass og militærleir, og tusen russiske krigsfanger var i aktivitet for å nå dette målet.

– Riksantikvaren vil ha en fullstendig reguleringsplan med bevaringsverdige krigsminner, sier Rustad. Dette forsinker arbeidet nå. 150 daa skal settes av til bevaring av disse kulturminnene. Planen må dessuten inneholde en gjennomtenkt satsing på miljø, infrastruktur, grøntstruktur og mikroklima.

– I tillegg må politikerne bli enige om hvordan salget skal foregå, sier han. Hvem som skal få kjøpe og prisen på jorda er to viktige spørsmål, som må avklares.

 

God eller dårlig jord?

Joar Brukvangen ved Fylkesmannens landbruksavdeling i Hedmark, har fulgt planene på Haslemoen fra begynnelsen av 2000 tallet.

– Vi har mye dyrkbar jord i Hedmark, men mye av den ligger høyt over havet der det bare kan dyrkes gras, sier Brukvangen. Haslemoen er et av unntakene. Her er det drømmejord og godt klima for korndyrking. Mesteparten av jorda i dette området har god drenering og gir sikre avlinger hvert eneste år. Men ikke all jorda på Haslemoen har like god kvalitet.

– Det er grunnen til at vi anbefalte kommunen å få området jordsmonnkartlagt, forklarer Brukvangen videre.

– Dette mente vi var viktig for at bøndene skulle vite hva de kjøpte, og for at prisen på jorda skulle bli så riktig som mulig.

 

Størst variasjon i nord

Avdelingen for jordkartlegging i NIBIO er det eneste fagmiljøet i Norge som har dette fagområdet som hovedoppgave. I 2015 sendte de ut en jordkartlegger med lang erfaring, Asbjørn Gangstad. Han troppet opp på Haslemoen med jordbor og felt-pc, men ble truet til å snu før han hadde begynt. Elgjakta hadde startet, og jordkartleggingen måtte vente til året etter. Arbeidet ble gjenopptatt i 2016, og i sommer ble rapporten om jorda på det gamle militærområdet ferdig.

– En fordel med dette området er at mye av jorda er selvdrenert og at det nesten ikke finnes stein her, sier hovedansvarlig for kartleggingen, Eivind Solbakken. I tillegg er området flatt. Dette gjør jorda lettdyrket.

– Variasjonen i jordsmonnet er størst i det nordlige kartleggingsområdet, forklarer han videre. Her er det en del myr og mye av mineraljorda har lav pH. Nesten halvparten av myrområdene består av dyp myr (over 1 m).  Omtrent en tredjedel av myra er grunn (0,4 m til en meter). Ser en på hele kartleggingsområdet under ett, har mer enn halvparten av arealet bare små begrensninger for jordbruksdrift. Den viktigste begrensningen er dårlig drenert jordsmonn med organiske lag. Disse begrensningene forekommer først og fremst i det nordlige området.

Jordsmonnkartleggingen beskriver en rekke viktige egenskaper ved jorda. Blant annet bedømmes innholdet av sand, silt og leire i plogsjiktet, jordas naturlige evne til å kvitte seg med overflødig vann, innhold av organisk materiale, struktur og innhold av stein og blokk.

Haslemoen-jordprofil-IMG_4884.jpg
Her skal det graves jordprofil for å kunne gi en nøyaktig beskrivelse av en av jordtypene på Haslemoen. Foto: Eivind Solbakken/NIBIO.

 

Viktig informasjon

Asgeir Rustad er fornøyd med kartleggingen.

– Jordkartleggingen er som en slags varebeskrivelse for bøndene, sier han. Blant annet er det viktig for dem å vite om jorda må grøftes eller ikke. Vi trengte også å få en oversikt over om noen av myrområdene allerede var så omdannet at de kunne dyrkes opp uten for store CO2-utslipp. Vi kommer ikke til å tillate oppdyrking av naturlige myrområder.

– Resultatene fra kartleggingen blir viktige når vi skal sette en prislapp på denne jorda, legger Rustad til.

Han anbefaler andre som vurderer å dyrke opp større arealer å få en tilsvarende vurdering av jordsmonnet.

Asgeir Rustad avslutter:

– Arbeidet med Haslemoen har vært interessant mye av tiden og frustrerende noe av tiden.

Men prosjektlederen for Haslemoen er mer optimistisk enn på lenge.

– Nå nærmer vi oss målet med små skritt, og vi håper at de første bøndene kan få kjøpe jord neste år.

Til tross for den lange ventetiden sier Erling Aas Eng i Hedmark Bondelag at bøndene i området fortsatt er interessert og venter utålmodig på å kunne sette plogen i fersk jord.

Litt historikk

2003: Militærets aktivitet på Haslemoen ble avviklet
2006: Våler kommune kjøpte Haslemoen for å få nye næringsarealer.
2009: Utredning av mulighet for nydyrking startet opp
2010 – 2016: Flere politiske omkamper og utredningsarbeid
2014: Kommunestyret avgjorde at nydyrka jord på Haslemoen skulle leies ut, ikke selges
2015: Vedtaket ble omgjort; området skulle avskoges og selges som stubb til nydyrking
2016: 3390 daa av det planlagte nydyrkingsområdet ble jordsmonnkartlagt

Kornarealer under press
Norges kornkammer ligger i områder der det er stor befolkningsvekst og dermed størst behov for utbygging av veier, kollektivtransport, boliger og næringsbygg.

Titusenvis av dekar med god kornjord har blitt bygget ned de siste tiårene. Lenge sørget nydyrking for at det totale jordbruksarealet holdt seg ganske stabilt. Men tallene skjulte en stadig forskyvning. Den beste matjorda ble erstattet med jord som bare var egnet for grasproduksjon. I tillegg til denne forskyvningen har det totale arealet med dyrka mark også blitt mindre de siste årene.

70 – 90.000 kubikk skog skal hugges før nydyrking kan settes i gang. Dette skal kommunen stå for.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.

Publikasjoner

To document

Abstract

Denne rapporten presenterer resultater fra jordsmonnkartlegging av potensiell dyrkingsjord i to delområder på Haslemoen. Kartlagt areal utgjør til sammen 3390 daa. Jorda i område 0-5 domineres av jordsmonn som tilhører WRB-gruppene Podzols, Histosols og Cambisols, mens område 6-9 domineres av Cambisols, Stagnosols og Gleysols. Mesteparten av jordsmonnet tilhører jordressursklasse 2, ingen eller små begrensninger, med henholdsvis 68 og 92 prosent av arealet i de to områdene. Arealer som kommer i jordressursklasse 3 og 4, moderate og store begrensninger, er dårlig drenert mineraljord med et organisk overflatesjikt og myrjord med torvtykkelse større enn 40 cm.