Kan vi dyrke mer mat på stadig mindre areal?

Da kan Norge ha 60 prosent flere innbyggere og betydelig mindre jordbruksareal per innbygger. Vi risikerer at de som kommer etter oss vil stille spørsmål ved vår tids prioriteringer.

I dag har Norge 2,2 dekar jordbruksjord per innbygger. Både her til lands og i resten av verden er det en samfunnsutfordring av matjord går tapt. Eksempelvis mister verden hvert minutt 170 dekar dyrka jord som følge av at byer vokser. Ofte fins den beste matjorda rundt tettsteder. Det tar tusenvis av år å lage ny.

Hvert år forsvinner jordbruksareal fordi det vedtas brukt til andre formål enn matproduksjon. Det kalles omdisponering. I 2015 ble 6 300 dekar dyrka jord omdisponert i Norge. På 40 år er 350 000 dekar dyrka jord blitt omdisponert.

I 2015 var det tverrpolitisk enighet om at innen 2020 skal det være en øvre grense på 4 000 dekar årlig for omdisponering av jordbruksareal.  Et samlet Storting vedtok dette som del av en ny nasjonal jordvernstrategi.

Ny jord betyr ikke mer jord

En del nytt jordbruksareal kommer til gjennom såkalt nydyrking, enten ved å rydde vekk skog eller drenere myr. Nydyrking øker mengden tilgjengelig jordbruksareal noe, nedgangen forsinkes, men den stoppes ikke.

- Det skapes ikke mer jord selv om nytt jordbruksareal tas i bruk ved nydyrking, sier Svein Olav Krøgli, forsker i NIBIO. Da tas bare en større andel av den totale mengden jord i bruk, men det blir ikke ny jord av den grunn.

- Hvis vi ser på jordressursen som formue i banken, kan vi si den er fordelt på en driftskonto og en sparekonto, forklarer Krøgli. Selv om vi henter jord fra sparekontoen for å fylle på driftskontoen, blir det ikke mer jord totalt. Driftskontoen vil bare tømmes saktere.

Mengden jordbruksareal som årlig tapes for evig tid gir grunn til å stoppe opp. Krøgli forteller:

-  Vi gjorde et kjapt regnestykke basert på SSB-estimater for befolkningsvekst i Norge og Stortingets mål om maks 4 000 dekar nedbygging årlig. Så fordelte vi jordbruksarealet per innbygger år for år framover. Som kurven viser, kan vi få en halvering av jordbruksareal per innbygger innen 100 år. Dette er uten tillegg for nydyrking.

Nedbygging av matjord - #jordsvinn

Mye kan endre seg på 100 år. Økt kunnskap og teknologiske framskritt fører til et stadig mer effektivt og produktivt jordbruk. Med fordeler og ulemper som ikke drøftes videre her.

Fagfolkene diskuterer hva som er et kritisk punkt for nedbygging av jord, og hva som kan gjøres for å stagge utviklingen. FN har lenge hatt temaet på dagsorden. Det har også norske fagfolk og forskere, noen finnes hos NIBIO.  Landskapsforsker og økolog Wenche Dramstad er en av dem.

- For å produsere mat på dagens premisser, trenger vi i hvert fall jord, sier Dramstad. På verdensbasis kommer 95 prosent av maten vi spiser fra jordbruket.

- Det er mye vi ikke vet om framtida, både positivt og negativt. Basert på dagens kunnskap, er det grunn til å spørre om vi har råd til fortsette som nå? Om vi tør? Spørsmålene fra Dramstad er retorisk ment.

- Inntil vi vet med sikkerhet at dagens metode for matproduksjon kan erstattes av noe annet, bør vi ikke risikere å stå uten evne til å kunne produsere mat fordi det ikke fins egnet jord igjen, fortsetter Dramstad.

- Det er jo ikke bare i Norge det skjer ting som påvirker evnen til å produsere mat. Nedbygging er ett tema av mange. I andre deler av verden er erosjon, forurensning, saltopphopning, vannmangel – og ikke minst klimaendringer – store utfordringer. I tillegg øker befolkningen også andre steder.

 - Vi må ikke tro at alt annet holdes konstant. Vel er vi et rikt land, men hva om ingen vil selge til oss den dagen vi virkelig trenger å kjøpe?

Føre var gjelder ikke for jordvernet

Dramstad mener det er et tankekors at vern av jordbruksareal ikke er omfattet av den samme logikken som for vern av naturmangfold – nemlig et føre var prinsipp.

- I naturmangfoldloven er det innarbeidet et føre var prinsipp. I dette ligger en aksept for å iverksette tiltak for å unngå ‘moralsk uakseptabel skade,’ som det heter, på mennesker og miljø som trues av menneskelig aktivitet, forklarer hun.

- For eksempel vil dette omfatte skade på mennesker eller miljø som er alvorlig, og i praksis uopprettelig, sier Dramstad. Det vil også gjelde skade som er urettferdig mot nålevende og framtidige generasjoner. Jeg forstår ikke hvorfor jordvern ikke er beskyttet av samme prinsipp.