Gå hovedinnhold

Fire års omløp holder kveka i sjakk

I Tynset og andre fjellbygder er det mye gammel graseng. Her blir timotei og kløver ofte utradert av kveke og engrapp, men med fire års omløp på enga holder bonde Ola Lillemoe kveka i sjakk. NIBIO har undersøkt den botaniske sammensetningen av fulldyrka eng i fjellbygder i Sør-Norge.

- Timotei er den viktigste grasarten, forteller forsker Jørgen Todnem i NIBIO. Den dominerer vanligvis enga de første åra etter såing. Arten er godt tilpassa fjellbygdenes jord og klima, men varigheten er en utfordring. I utgangspunktet kan timoteien holde seg lenge i enga, men dagens drift med to slåtter og eventuelt beite, gjør at andre og uønska arter kommer fortere inn.

Forskerne Tor Lunnan og Jørgen Todnem har i samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving undersøkt den botaniske sammensetningen ved 150 bruk i fem distrikter: Valdres og Ottadalen i Oppland, Nord Østerdal i Hedmark, Oppdal i Sør-Trøndelag og Lierne i Nord-Trøndelag. Arbeidet er gjort som en del av prosjektet «Agronomi i fjellandbruket».

 

gras 3 Tor Lunnan botanisering NIBIO.jpg
Gammel eng inneholder mange grasarter, fastslår forsker Tor Lunnan i NIBIO, som har undersøkt botanisk sammensetning i eng i fjellbygdene. Foto: Jørgen Todnem, NIBIO.

 

Sår timotei og kløver – høster kveke

- I fjellbygdene brukes det mest timoteibaserte frøblandinger, sier Tor Lunnan. Med høg fôrverdi og god smakelighet utgjør ulike sorter timotei halvparten eller mer i frøblandingene. De andre artene er ofte engsvingel, engrapp og kløver.

- Kveke peker seg klart ut som den viktigste uønska grasarten, sier Lunnan. Men i praksis er kveka, sammen med engrapp og engsvingel, blant de viktigste grasartene etter timotei. I fôr fra fjellbygdene utgjør derfor kveke en mye større andel enn kløver.

På avstand er det ikke lett å skille kveke fra andre grasarter. Og ved botaniseringen var ikke bøndene klar over at de hadde så mye kveke i enga, forteller Lunnan.

Et annet overraskende funn er at engsvingel i frøblandingen ikke hadde noen særlig effekt. Den skal ta over når timotei etter hvert går ut, men slik er det ikke i praksis, viser botaniseringen. Derfor bør en bruke mer varige arter som for eksempel engrapp i frøblandinger for fjellbygder, mener NIBIO-forskeren ved Løken i Valdres.

 

gras 4 nær botanisering NIBIO.jpg
Fra botanisering av eng. Foto: Jørgen Todnem.

 

Grindstad og kortvarig eng

På Tynset er bonde Ola Lillemoe ferdig med førsteslåtten. Over seksti ammekyr krever mye grovfôr, og Lillemoe har 465 dekar som slås to ganger. Oppskriften på å ta gode avlinger er klar:

- Den gamle lærdommen er at ved to årlige slåtter som i Nord-Østerdal tåler timotei å bli høsta totalt sju ganger. Derfor snur jeg enga hvert fjerde år, og brakker med glyfosat før pløying, sier Lillemoe.  Kløver har han kutta ut, og bruker en blanding med 80 prosent timotei fordelt på Lidar og Grindstad sammen med engsvingel. I tillegg blander han inn ytterligere 30 prosent Grindstad.

Dermed holder Lillemoe kveka i sjakk og tar bra avlinger med stort innslag av timotei, som gir et godt og smakelig fôr.

 

gras 5 traktorer høsting gammel eng jsch.JPG
Høsting av gras i gammel eng. Illustrasjonsfoto: Jon Schärer.

 

Gammel eng

Fjellbygdene har forholdsvis mye gammel graseng, spesielt i sør. Dette kan både skyldes lange transportavstander og bratt jord. I gjennomsnitt for fjellbygdene var over 20 prosent av grasenga over ni år gammel, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå. Andelen gammel eng var størst i Telemark/Agder (over 45 prosent) og minst i Hedmark (11 prosent). Dette gir sterke utslag på sammensetningen av grasarter.

- De tre første åra utgjør timotei over halvparten av enga, sier Tor Lunnan. Deretter går timotei fort ut. Fra 4-6 år synker andelen til 22 prosent, og etter seks år er andelen under fem prosent, viser registreringene. I samme periode øker andelen kveke og engrapp fra fem til over tjue prosent hver. 

- Innslag av kveke betyr ikke så mye for kvaliteten i førsteslått, sier Tor Lunnan. Men i andreslåtten gir kveka dårligere fôrverdi.  Den tar mye plass allerede fra tredje engår, for så å bre seg veldig ut. Derfor er kort omløpstid på enga og sprøyting med glyfosat den mest effektive bekjempelsen dersom en vil unngå kveke i enga, sier Tor Lunnan i NIBIO.

 

gras 6 høsting presse nær jsch.JPG
Fjellbygdene har forholdsvis mye gammel graseng, spesielt i sør. Foto: Jon Schärer.

 

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.
Kontaktperson:

Tor Lunnan
Forsker
(+47) 406 22 936
tor.lunnan@nibio.no

Prosjekt enggransking

Flerårig eng dominerer arealbruken på fulldyrka jord i fjellbygdene i Sør-Norge. Botanisk sammensetning på skiftenivå er undersøkt i fem distrikter. Arbeidet er utført av NIBIO i samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving, og er finansiert fra fjellandbruksmidler fra Fylkesmannen i henholdsvis Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Hedmark og Oppland. Det inngår i prosjektet «Agronomi i fjelllandbruket» samt forskningsrådprosjektet «Remote sensing». 

 

sad00039.jpg
Timotei. Foto: Steffen Adler.

 

Planter i enga

Timotei er best egnet til høy og ensilering, men brukes også til beite. Ved tidlig og hyppig slått går timotei lett ut og andre grasarter vil overta.  Svært god overvintringsevne og rask etablering i enga.

Kveke er et av våre vanskeligste ugras i åker. Tilhører grasfamilien med lange, krypende og dyptgående jordstengler.

Engrapp er et flerårig, vintersterkt bladgras med god gjenvekstevne. Arten har underjordiske stengelutløpere (rhizomer) og danner dermed en tett og slitesterk grasbunn.

Engsvingel er et tuedannende gras med god gjenvekstevne. Etter timotei er engsvingel den mest brukte grasarten i engfrøblandingene

Kløver er viktige fôrplanter både til beite og slått på grunn av biologisk nitrogenfiksering og god smakelighet.