Gå hovedinnhold

Faktaark om askeskuddsjuke

Askeskuddsjuken er en fremmed art som kom til Norge i 2006 og angrep asketrær på Østlandet og Sørlandet – senere langs kysten til Nordmøre. I en serie nye faktaark formidler NIBIO kunnskap om ask og askeskuddsjuken. Forskerne gir også råd om hvordan vi kan redde våre vakre og viktige asketrær.

NIBIO har nylig publisert en serie på seks faktaark om askeskuddsjuken. Her finnes detaljert informasjon om sykdommens årsak og soppens biologi, om spredningen i Norge, om genetisk variasjon, og om skjøtselstiltak for å motvirke skader på askeskogen.

 

Nye spirer gror

Vi er på Hoxmark, mellom Ås og Drøbak. Her ligger NIBIOs stasjon for genetisk forskning på skogstrær. I området rundt er det plantet ut ulike treslag i forsøk, deriblant gran og bjørk. Inne i veksthuset skuer Mari Mette Tollefsrud og Anne Eskild Nilsen ut over tusener av små, grønne, spirende planter. Det er frø fra asketrær som har overlevd askeskuddsjuken som nå blir plantet ut i veksthuset. Frøene ble samlet inn i 2015 fra friske asketrær på Østlandet, Sørlandet, Vestlandet, samt fra en av Norges nordligste bestand av ask, på Hindrum i Nord-Trøndelag. I tillegg er det frø fra friske asketrær i Litauen.

Målet med det møysommelige arbeidet er å få frem en ny generasjon asketrær som kan motstå trærnes tilsynelatende uunngåelige skjebne – askeskuddsjuken. Sporene til soppen som lager sjukdommen spres nemlig med vinden. Alle trær kan bli smittet, og bare de sterkeste trærne overlever.

Selv om volumet av alle våre vakre asketrær kun utgjør en hundredel av løvtreressursene i landet, så er asketrærne viktige – både biologisk og økologisk, som byggemateriale og ikke minst kulturhistorisk. Selveste Yggdrasil var en ask.

Siden 2008 har tusenvis av asketrær blitt angrepet av askeskuddsjuke, og det var lenge frykt for at all ask kunne forsvinne. Nå viser det seg imidlertid at enkelte asketrær tåler angrepene fra soppen bedre enn andre. Og skogforskerne har samlet inn frø fra frisk ask for fremtidens askeskoger.

 

ef-20170427-123003-2.jpg
Frøplanter av ask. Foto: Erling Fløistad.

 

 

Unge trær dør raskere enn eldre

Skogforsker og soppekspert Halvor Solheim ved NIBIO har forsket på askeskuddsjuken i flere år.

– Vi har fulgt askeskuddsjukens forflytninger hver sommer de siste åtte årene. Nå har den kommet så langt nord som til Nordmøre. I Europa startet spredningen fra Polen der den først ble introdusert. Derfra har den spredd seg i alle retninger, og snart vil trolig sjukdommen nå alle deler av Europa hvor ask vokser, forteller Solheim.

Askeskuddsjuken etablerer seg på blad og bladstilker. Hvis askeskuddsjuken kommer forbi bladfestet før bladfall om høsten vil den vokse videre inn i grener og stammen gjennom høsten og vinteren. Neste sommer er angrepne skudd døde. Unge asketrær død raskt, mens eldre trær kan klare seg i mange år.

Det finnes ingen tiltak som kan hindre spredning og videre fremvekst av askeskuddsjuken, men for store enkelttrær, slik som tuntrær som står langt fra andre asketrær, kan det være et håp.

 

Viktig med kunnskap om genetisk variasjon

Mari Mette Tollefsrud jobber med trærs genetikk og er en av forskerne som deltar i redningsarbeidet for de norske asketrærne.

- Kunnskap om askens genetiske variasjon er verdifull for forvaltningen med tanke på framtidig restaurering og bevaring av genetiske ressurser nå som asken er truet av askeskuddsjuke, påpeker Tollefsrud.

Stor genetiske variasjon kan gjøre trærne mer motstandsdyktige mot soppangrep, og det er viktig å finne ut hvordan de norske asketrærnes DNA er sammensatt – sammenlignet med asketrær andre steder i Europa.

Tollefsrud forklarer at de norske askeskogene en nordlig utløper av de store askeskogene som spredte seg nordover i Europa etter siste istid.

- Vi undersøkte den genetiske variasjonen i de europeiske asketrærnes DNA og fant at asken i Norge innvandret fra sørøst – fra områder i Sørøst-Europa som ikke var dekket av is under siste istid.

 

ef-20170427-111249-2.jpg
NIBIO-forskere slår ring om asketrærne. Fra venstre: Volkmar Timmermann, Mari Mette Tollefsrud, Kjell Andreassen, Ari Hietala, Isabella Børja og Halvor Solheim. Foto: Erling Fløistad.

 

Håper å finne motstandsdyktige trær

Tilbake i veksthuset på Hoxmark fortsetter overingeniør Anne Eskild Nilsen å gjøre klar enda flere av de forhåpentlig motstandsdyktige småplantene. Neste år skal de plantes ut i et seleksjonsforsøk, der de smittes med sporer fra askeskuddbeger. Askeskuddbeger er soppen som forårsaker askeskuddsjuken.

Utfra erfaringer fra Danmark antar vi at ca fem prosent av asketrærne i en skog vil klare å holde seg friske. Da er det viktig å hegne om de trærne som holder seg friske og samle inn frø som kan gi opphav til flere friske trær.

I serien med faktaark finnes detaljert informasjon om askens og soppens biologi, om spredningen i Norge, og om tiltak som kan bremse sjukdomsomfanget.

 

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.
Kontaktperson:

Halvor Solheim
Seniorforsker
(+47) 920 33 663
halvor.solheim@nibio.no

Om askeskuddsjuke

Askeskuddsjuke er forårsaket av soppen askeskuddbeger (Hymenoscyphus fraxineus) tidligere (Chalara fraxinea), en liten sopp som er mindre enn en centimeter.

Fruktlegemene til askeskuddbeger finnes på fjorårets bladstilker, i skogbunnen der askeskuddsjuken er etablert. Sporene fra askskuddbeger etablerer seg på askeblad og bladstilker. For å gjøre skade i asketreet er soppen nødt til å vokse forbi bladfestet før bladfall om høsten. Om soppen klarer dette dannes det utover vinteren og våren døde partier, såkalte nekroser, og treet, spesielt unge trær, blir raskt drept. Skadene oppstår når soppen vokser inn i veden og stanser vanntransporten. Resultatet blir en visnesjukdom, askeskuddsjuke.

Småtrær dør ganske raskt, mens eldre trær kan leve lengre. Et typisk tegn på et skadet asketre er de døde greinene som stikker ut av krona, karakteristisk er også «heksekostene», eller vannris som det kalles, i krona av angrepne asketrær. Nederst på stammen av angrepne asketrær finner man også ofte nekrotiske partier. Nekroser nede på stammen kan forringe kvaliteten på trevirket.

Askeskuddsjuke ble først registrert i nordøstre deler av Polen tidlig på 1990-tallet, og spredte seg videre, først til naboland, men har nå etablert seg i store deler av Europa hvor det er askeskog. Sjukdommen ble først oppdaget i Norge i 2008 og var da allerede spredd over store deler av Østlandet og Sørlandet. NIBIO opprettet overvåkningsflater i 2009 og da var det ingen døde trær der. I 2014 var 70 prosent av de små trærne på overvåkingsflatene døde, mens bare 30 prosent av de mellomstore trærne og 10 prosent av de store var døde.

 

Faktaark om askeskuddsjuke

Solheim, H, Børja, I, Nagy, N, Timmermann, V og Hietala, A (2017). Askeskuddsjuke, årsak og biologi. NIBIO POP 3(2). http://hdl.handle.net/11250/2441115

Timmermann, V og Tollefsrud, MM (2017). Resultater fra overvåking av askeskuddsjuke – de unge faller fra, de gamle takler det bedre. NIBIO POP 3(3). http://hdl.handle.net/11250/2441059

Solheim, H og Hietala, A. (2017). Spredning av askeskuddsjuke i Europa og Norge. NIBIO POP 3(4) http://hdl.handle.net/11250/2441070

Tollefsrud, MM og Myking, T (2017). Genetisk variasjon i ask. NIBIO POP 3(5). http://hdl.handle.net/11250/2441074

Forfatter: Tollefsrud, MM; Timmermann, V; Schei, F Høistad; Solheim, H (2017). Forvaltning av ask i møte med askeskuddsjuken. NIBIO POP 3(6). http://hdl.handle.net/11250/2441079

Andreassen, K. (2017). Skogskjøtsel av ask. NIBIO POP 3(7). http://hdl.handle.net/11250/2441086

 

askepop.jpg