Jo Jorem Aarseth
Avdelingsleder/forskningssjef
Vedlegg
Publications before NIBIOBiografi
- Arktiske pattedyr og fisk, hovedsakelig sel og sjørøye
- Grågås (Anser anser) og beiteskader på innmark, gås som matressurs
- Rein og reindrift
- Regionkoordinator for NIBIO i Troms og Finnmark fylke
- Forskningsledelse, strategi og utvikling
Forfattere
Jo Jorem AarsethSammendrag
Selv om det er nok mat i utmarka, ser grågåsa ut til å foretrekke å beite på innmark der maten står tett og frodig. Det er velkjent og godt dokumentert at grågåsa er veldig glad i timotei (Phleum pratense), og på enkelte gårdsbruk kan avlingstapet komme opp i 50%, hvis ingen tiltak settes inn. Observasjoner tyder på at andre sorter grovfôr, som flerårig raigras (Lolium perenne), er mindre attraktiv for grågåsa. Derfor har NIBIO nå testet om dyrking av flerårig raigras er en løsning for å redusere beiteskader fra grågås og dermed sikre nok og godt vinterfôr til husdyra.
Forfattere
Jo Jorem AarsethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Landbruket er en særdeles viktig bidragsyter til norsk beredskap. Mat og innsatsfaktorer til matproduksjon utgjør våpen i geopolitiske konflikter. Matsikkerhet er derfor avgjørende for stabile og trygge samfunn, og for å forhindre konflikter. Betydningen av dette er bragt til nye høyder de siste årene gjennom krig, pandemi, klimakrise og uår. Drøvtyggerne er fermenteringseksperter som omdanner ufordøyelige beitevekster til energi og fullverdig protein for mennesker. Ressursgrunnlaget i Norge tilsier at det bør satses på disse husdyra - ikke minst i Nord-Norge. Dette er viktig for å øke norsk selvforsyning og matsikkerhet.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jo Jorem AarsethSammendrag
In northern Norway, an increasing population of Greylag Geese (Anser anser) forages considerably on dairy grassland and can eat up to 60% of the grass (dry matter mass) on a field if allowed to eat undisturbed throughout the growing season. In this study, the seasonal foraging behavior of Greylag Geese on diary grassland was continuously monitored with game cameras from late April to the end of August to be able to pinpoint effective preventive measures to manage, control, and prevent this crop damage. Limited, but regular, lethal scaring was conducted on some fields to reveal the preventive effect of this measure. Foraging from Greylag Geese in a rangeland area was also monitored, and a complete dataset of seasonal foraging behavior of this species is presented here. Greylag Geese foraging on the fields reaches a top between 04:00 and 08:00 h am, all season. Energy and digestibility of the field grass (timothy) did not reveal any correlation with grazing patterns. Greylag Geese do not visit the fields during molting; however, they may visit fields with their chicks to forage. Lethal scaring completely removes visits from Greylag Geese on the fields where this is conducted, while foraging continues if geese are given undisturbed access. In the rangeland area foraging seems to be even and continuous throughout the season, but significantly lower. In the end of June and late July/early August, there is a peak in visits and number of geese per visit on the fields. Preventive and effective measures against crop damage from Greylag Geese must therefore at least be initiated during late June and early August, and between 04:00 and 08:00 am.
Forfattere
Ellen Elverland Tor Jakob Johansen Jørgen A.B. Mølmann Sigridur Dalmannsdottir Anne Linn Hykkerud Frøydis Gillund Hilde Halland Marit Jørgensen Yngve Rekdal Per K. Bjørklund Finn-Arne Haugen Erlend Winje Gabriela Wagner Tor-Arne Bjørn Jo Jorem AarsethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Den 10. april 1923 overtok staten gården Holt på Tromsøya, og Forsøksgården Holt ble etablert. Den har seinere skiftet navn flere ganger etter ulike omorganiseringer, og har i dag navnet NIBIO Tromsø (Norsk institutt for bioøkonomi). Gården var og er verdens nordligste forskingsstasjon innen jord- og plantekultur. Den var samtidig en av de første vitenskapelige institusjonene i Tromsø, nest etter Tromsø Museum (1872) og Geofysisk Institutt/Værvarslinga for Nord-Norge (1918–20). Gården Holt ligger landlig til på vestsiden av Tromsøya, men samtidig nært bysentrum og flyplass.
Forfattere
Jo Jorem AarsethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jo Jorem AarsethSammendrag
I nord har grågåsa de siste tiårene tatt godt for seg av gresset på innmarka på mange gårdsbruk. Samtidig som bestanden ser ut til å øke og det de fleste steder er nok mat i utmarka, ser den ut til å foretrekke innmarka der maten står tett og frodig. For å få full oversikt over beite-vaner og tider, og dermed når tiltak mot beiteskader fra grågås bør settes inn, har NIBIO nå fulgt livet til grågåsa på inn- og utmark gjennom hele døgnet en hel vekstsesong.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Learn about the challenges and the beauty of farming on islands far off into the Norwegian sea. The material was prepared for the project EDU-ARCTIC 2: from polar research to scientific passion – innovative nature education in Poland and Norway, which receives a grant of ca. 240 000 EUR received from Iceland, Liechtenstein and Norway under EEA funds. View with VR goggles or look around by moving your smartphone or by dragging the image left and right with the mouse.
Forfattere
Jo Jorem AarsethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsti Blom Espen Ramnestedt Lars-Erik Vesterdal Ove Martin Gundersen Jo Jorem Aarseth Sanne Bech Holmgaard Ingunn TombreSammendrag
Gourmet kokebok (crossover) om gås, matlaging, jakt og fakta om gås i Norge
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jo Jorem AarsethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jo Jorem AarsethSammendrag
At forskning er matnyttig, det kan bevises med en helt ny kokebok. Den er laget i samspill mellom forskere, forfattere, fotografer, jegere og ikke minst kokker. Og det handler om gåsa og fuglen som gourmetmat.
Forfattere
Jo Jorem AarsethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jo Jorem AarsethSammendrag
Beiteskader fra gjess på innmark er et økende problem flere steder i landet. Gjess kan påføre innmarka skader som; redusert avling (grovfôr/såkorn), redusert kvalitet (mye ekskrementer), tråkk-skader (spesielt før høsting) og spredning av frø fra uønskete planter. En rekke metoder for å skremme gjess vekk fra innmark er prøvd ut med blandet resultat. Så langt har skadefelling vist seg som det mest effektive, men denne metoden kan være omstridt. I en hektisk hverdag er det viktig for gårdbrukeren at skremme-metoden er effektiv og at effekten er langvarig. Gjennom et prosjekt finansiert av NIBIO, Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet (gjennom Statsforvalteren i Troms og Finnmark) har NIBIO nå undersøkt effekten ved bruk av laser for å skremme grågås (Anser anser) vekk fra innmarka i Troms.
Forfattere
Jo Jorem AarsethSammendrag
For næring, forvaltning og allmennheten
Forfattere
Jo Jorem AarsethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jo Jorem AarsethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jo Jorem AarsethSammendrag
Kortnebbgås spesielt, men også hvitkinngås har påført gårdsbruk i Trøndelag, Helgeland og Vesterålen/Lofoten betydelig skade under trekket til og fra Svalbard i en årrekke. Både såkorn og gras spises i betydelige mengder, og gjessene påfører også jordene andre beiteskader (nedtramping av gras, ekskrementer). Gårdsbruk lenger nord, i Troms og Finnmark, har stort sett vært forskånet for beiteskader fra disse artene, siden Vesterålen/Lofoten tradisjonelt har vært siste stoppested før Svalbard. Et prosjekt i regi av NIBIO i 2020, samt interessante observasjoner i 2021 indikerer nå at dette kanskje er i ferd med å endre seg.
Forfattere
Jo Jorem AarsethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jo Jorem AarsethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jo Jorem AarsethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jo Jorem AarsethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jo Jorem AarsethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Du har sikkert både sett og hørt gåseploger som flyr kaklende forbi i spiss formasjon - nordover om våren og sørover om høsten. Det kan være et mektig syn når de kommer, men i kjølvannet av gåsetrekket sliter mange bønder med store beiteskader på innmark.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Innføring av obligatorisk individmerking av tamrein i Norge ble vedtatt av Stortinget 13. juni 2019. NIBIO har i denne rapporten belyst hvilke merkemetoder for individmerking som finnes på markedet i dag og hvordan disse egner seg for bruk i reindrifta. Kunnskap om disse og individmerking generelt i næringa, forvaltningen og reindriftsmyndighetene er innhentet gjennom utstrakt kontakt med en rekke informanter. Mulighetene og utfordringene som ligger i individmerking for næring, forvaltning og myndigheter er undersøkt og kartlagt. NIBIO har belyst en del punkter som anbefales for veien videre vedrørende innføring av individmerking i reindriften. NIBIO har også foreslått pilotprosjekter som kan/bør gjennomføres for å forberede reindriften på innføring av individmerking, samt forbedrer dagens løsninger for elektronisk individmerking slik at disse blir driftssikre, kostnadslave, møter næringens behov og nytte og samtidig gir myndigheter og forvaltning ny kunnskap om Norges tamrein...
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jo Jorem AarsethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jo Jorem AarsethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jo Jorem AarsethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jo Jorem AarsethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jo Jorem AarsethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jo Jorem AarsethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jo Jorem AarsethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Beiteskader fra gås, her grågås (Anser anser), er et økende problem for små, mellomstore og store årdsbruk flere steder i Norge. Beiteskadene har økt i takt med den økende bestanden av grågås de siste tiår, som kan skyldes en rekke faktorer, blant annet klimaendringer. Beiteskader fra gås kan deles inn i 1) tap av grovfôr (gress), 2) tap av spirer og såkorn, 3) store mengder avføring som reduserer kvaliteten på innhøstet fôr, 4) nedtråkking av gress/spirer og 5) spredning av frø fra uønskete planter og vekster. I dette prosjektet har vi kartlagt omfanget av beiteskader på grovfôrproduksjon på Musvær og estimert det økonomiske tapet gårdsdriften påføres. Musvær er en øygruppe som ligger ytterst mot havet, vest for Kvaløya i Troms. Gårdsdriften på Musvær har i de siste årene blitt mer påvirket av gåsebeiting. Som et avbøtende tiltak mot beiteskader har prosjektet sett på effekten av skadefelling av grågås, gjennomført etter en detaljert plan. Vi ønsket å estimere antallet grågås som minimum må felles for å oppnå en avbøtende effekt. Prosjektet konkluderer med at grågåsa på Musvær kan spise opp mot halvparten av gresset på et jorde og legge igjen betydelig mengder med ekskrementer om gjessene tillates å beite fritt. Et testforsøk viste at ekskrementer fra grågås kan ligge uberørt på et jorde i opptil 2 måneder og vil derfor kunne komme med i både første og andre slått. Tapet av grovfôr på det hardest beitede jordet utgjorde ca. NOK 30 000 estimert fra første og andre slått tilsammen, beregnet når det må erstattes med innkjøp av fullgodt erstatningsfôr. Siden dette jordet var så tilgriset av ekskrementer fra grågås at bøndene ikke vil høste det som fôr til husdyra sine, og jordet ansees som tapt, er det reelle tapet betydelig høyere. Uten skadefelling på nærliggende arealer vil antall gjess som beitet på dette arealet antakelig vært større og tapene enda større.....
Forfattere
Jo Jorem AarsethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
