Gå hovedinnhold

Viktig å benytte det beste frøet

På den internasjonale skogdagen, hva passer vel bedre enn å lære mer om fremtidens frø? Avvirkningen øker og det vil bli enda mer hogst i årene som kommer. Foredlet frø tas i bruk, med påfølgende forventninger til økt vekst, kvalitet og karbonfangst.

For urter, korn og andre ettårige vekster varer livet en sesong. For et tre, selv i et moderne skogbruk, vil livet vare i 70-100 år. Kvaliteten på de frøene og småplantene vi planter i skogen i dag vil derfor bestemme kvaliteten og egenskapene til tømmervirket i år 2100. Dagens frø er fremtidens tømmer.

Når vi nå går over i en bioøkonomi som ikke skal være tuftet på fossile ressurser, vil vi være desto mer avhengige av gode råvarer basert på biologiske ressurser, slik som fisk, korn og skog. I tillegg til tømmerverdiene, samt muligens verdien som brensel, vil skog også representere et betydelig karbonlager. Allerede i dag står det over en milliard kubikkmeter tømmer i skogen. Det tilsvarer 1000 millioner tonn CO2, 25 ganger Norges årlige utslipp. Hvordan vi skjøtter våre skoger i fremtiden, og hvilket frømateriale vi planter i dag, vil derfor få store konsekvenser for nasjonen – både når det gjelder tilgang på viktige råvarer, karbonfangst og, ikke minst, biologisk mangfold.

Dette var noe av bakteppet for konferansen "Frø- og planteforsyning i det grønne skiftet", arrangert av NordGen Skog, NIBIO, Skogfrøverket og Landbruks- og matdepartementet. Og kanskje var det nettopp skogens betydning som var noe av årsaken til at så mange som 70 personer fra skognæringen, landbruksforvaltningen og skogforskningen hadde funnet veien til Sem gjestegård for å lære mer om fremtidens frømateriale.

 

Skog er viktig for klodens klima

Det er bred enighet om betydningen av skog i klimasammenheng, og det har i de siste årene vært en økende satsning på skogplanting som klimatiltak. Beveggrunnen for den økte satsingen på skog er at planting på nye arealer, tettere planting der det har vært avvirket, og gjødsling av skog gir økt vekst og økt karbonfangst.

Kjersti Bakkebø Fjellstad arbeider for NIBIO Norsk genressurssenter og er leder for NordGen Skog, som sto bak temadagen/seminaret "Frø- og planteforsyning i det grønne skiftet". Hun utdyper hva som var bakgrunnen for det nordiske arrangementet.

- Det er duket for et taktskifte innen skogplanteforedling, planteproduksjon og skogkultur i Norge. Vi i NordGen Skog ønsker å finne ut mer om hva dette vil innebære for skognæringen og ikke minst hva det vil innebære for en bærekraftig skogplanteforedling, sett i lys av de pågående klimaendringene.

- Hva er status for tiltakene som iverksettes, og hvordan løser vi de utfordringene på kort og lang sikt, spør Bakkebø Fjellstad.

Viktig ansvarsfordeling mellom privat og offentlig sektor

Fra Landbruks- og matdepartementet ble det lagt vekt på å tydeliggjøre ansvarsfordelingen mellom forvaltningen og dem som utøver næringsvirksomhet, mellom private og offentlig sektor. Ekspedisjonssjef Pål Vidar Sollie forklarte at Staten legger til rette gjennom skatter, infrastruktur, forskning, utvikling og innovasjon slik at det på den måten skapes konkurransedyktige rammebetingelser for private aktørers investeringsbeslutninger.

- Virkemidlene skal gi klimagevinst samtidig som det er liv laga for næringa, slik at verdikjeden skog både tjener penger og kan bidra positivt til samfunnet, forklarer Sollie.

 

Frø- og planteforsyning i det grønne skiftet from NIBIO on Vimeo.

 

Millioner av trær plantes hvert år

I et bærekraftig skogbruk skal det forynges etter hogst, og planting er den mest brukte foryngelsesmetoden. I Norge planter vi hvert år rundt 35-40 millioner små granplanter. Det høres kanskje mye ut, men for 50 år siden ble det plantet 100 millioner småplanter hvert år. I Finland plantes det 150-160 millioner planter årlig, i Sverige 350 millioner.

Stadig mer av granplantene som plantes i norske skoger stammer fra frøplantasjer. I dag er andelen 95 prosent på Østlandet og 75 prosent på landsbasis.

Arne Steffenrem er forsker ved NIBIO og ansatt ved Skogfrøverket. Sammen med kolleger fra Norge, Sverige og Canada, har han i prosjektet «SustBreed» sett på hvordan skogplanteforedlingen kan gjøres enda bedre.

– For å øke den genetiske gevinsten ønsker vi å konsentrere frøproduksjonen om færre individer. Dette er en naturlig utvikling når vi etter mange års avkomtesting skal utnytte den genetiske gevinsten som ligger i genetisk utvalg, forteller Arne Steffenrem.

Resultatet blir bedre frømateriale, men uten at den genetiske variasjonen blir redusert.

– Dette gjør at frøets genetiske egenskaper blir mer slik skogeierne ønsker det: Bedre vekst, bedre klimatilpasning og bedre kvalitet. Den genetiske gevinsten vil da øke fra dagens 10-15 prosent og opp mot 20 prosent økt vekst, kanskje mer, avslutter Steffenrem. 

 

Frø- og planteforsyning i det grønne skiftet from NIBIO on Vimeo.

 

På frøseminar for å lære mer

På NordGen-seminaret var det også NMBU-studenter som deltok. En av dem var masterstudent Gunvor Koller. Gunvor studerer skogfag og tar masteroppgave med tema nettopp planteproduksjon. For henne var seminaret en flott mulighet til å møte utøvere fra planteskolene, forvaltningen og forskere, og kanskje møte fremtidige arbeidsgivere.

- Jeg var imponert over kravene til kvalitet som stilles i planteskolene. Og det var fint at det var en del om genetikk. Jeg har tatt mye notater, snakket med folk og kanskje truffet fremtidige arbeidsgivere. Det har vært veldig nyttig for meg, forteller Gunvor Koller.

 

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.
Kontaktperson:

Kjersti Bakkebø Fjellstad
Seniorrådgiver, Norsk genressurssenter
(+47) 905 06 661
kjersti.bakkebo.fjellstad@nibio.no