Gå hovedinnhold

Har kartlagt synergieffekter av miljøtiltak i jordbruket

Kan det være synergier mellom miljøtiltak i jordbruk for bedre vannmiljø, mindre luftforurensing og reduserte utslipp av klimagasser? Jordbruksdrift har stor påvirkning på miljøet og endringer i klima kan gi større utfordringer for å oppnå miljømål. Kan samordnet miljøinnsats gi større muligheter for å oppfylle nasjonale og internasjonale miljømål?

Det er et uttalt mål i Norge å øke matproduksjonen i takt med befolkningsveksten. Å tilpasse jordbruksdriften til klimaendringene vi står overfor, kan imidlertid by på store utfordringer. Jordbruksdrift har nemlig mye å si for miljøet i vann og kan dessuten bidra til utslipp av ammoniakk og klimagasser og påvirker både ressursvern og en rekke økosystemtjenester.

For å nå internasjonale og nasjonale mål er det behov for en opptrapping av miljøinnsatsen i jordbrukssektoren. I en ny rapport, har forskere i NIBIO på oppdrag for Klima- og miljødepartementet derfor kartlagt synergier og motsetninger mellom miljøtiltak for vann, luftforurensing og klimagasser i jordbruket. Forskerne har også vurdert behovet for bedre målretting og blant annet kommet frem til at det er behov for forsterket miljøinnsats i utsatte vannområder med mye jordbruk. 

 

Konklusjoner oppsummert

Nasjonale og internasjonale miljømål: EUs rammedirektiv for vann som er innført i Norge gjennom, vannforskriften, setter krav til at tilstanden i vannforekomstene skal opprettholdes eller forbedres. I utsatte vannområder med mye jordbruk er det behov for forsterket miljøinnsats.  Norge har heller ikke oppfylt målene i Nordsjøavtalene om reduserte nitrogentilførsler til kysten.

For luftforurensning og ammoniakkutslipp har Norge en forpliktelse i Gøteborgprotokollen om å redusere ammoniakkutslipp. Dagens utslipp er 13 prosent over avtalte utslipp. Lagring og spredning av husdyrgjødsel er sentralt. 

Norge har i tillegg forpliktet seg til å redusere klimagassutslipp med minst 40 prosent i 2030 sammenlignet med 1990.  Det foregår nå arbeid med utslippsforpliktelser for «Ikke kvotepliktig sektor» (transport, jordbruk, bygg og avfall). Det er mål om å avklare jordbrukets forpliktelser i 2017.    

Endringer i klima: Endringer i klima med risiko for mer nedbør, våtere forhold og økt avrenning kan gjøre det mer krevende å oppnå miljømålene. Det kan gi forsterket behov for tiltak, behov for nye tiltak og endringer i prioriteringer av tiltak. Ekstremvær kan gi stor risiko for flomskade og utrasinger på jordbruksareal, noe som krever egne beskyttelsestiltak, men også til økt risiko for store avrenningsepisoder med tap fra selve jordbruksarealene. Våtere forhold kan gjøre det vanskeligere å oppfylle miljømålene for vannkvalitet og aktualisere større behov for å målrette tiltak til utsatte/prioriterte vassdrag og bruk av forpliktende miljøavtaler.   

Det er forventet økte behov for investeringer både for å nå vannmiljømålene og på grunn av tilpasning til endret klima. Det foreligger ikke oversikt over forventede kostnader for å nå målene i vannforvaltningsplanene eller tilpasningsbehovet på grunn av endret klima. Det er særlig behov for behov for økte investeringer for hydrotekniske tiltak og drenering og nye tiltak for erosjon i forsenkninger. Det er også behov for økte investeringer både for større gjødsellager og anlegg for biogassproduksjon samt for endringer i spredeutstyr. 

Vurdering av miljøtiltak: I rapporten er det gjort en vurdering av miljøvirkemidlene i jordbruksavtalen som angår vann, luft og klimatiltak. Synergieffekter av tilskuddsordninger for disse ordninger er også vurdert. Det er i hovedsak Regionale miljøprogram (RMP), Spesielle miljøtiltak i kommunene (SMIL) og investeringsvirkemidler. Dette oppdraget er en første oversiktsanalyse med hensikt å kartlegge synergier og motsetninger av tiltak.  

Arealtiltakene i RMP som endret jordarbeiding, grastiltak og fangvekster kan redusere partikkelerosjon og avrenning av næringsstoffer. Tiltakene har stor effekt på partikler, fosfor og nitrogen samt positiv effekt på fisk, bunndyr og alger. Tiltakene har ikke effekt på utslipp av ammoniakk og metan, men positiv effekt på lystgass. Tiltakene er viktige ved klimatilpasning og for å ta vare på matjorda som ressurs. Grastiltakene i RMP kan redusere erosjon, men også ha positiv effekt for binding av karbon i jord.    

Hydrotekniske tiltak og drenering er viktige tiltak for kontroll med vann i nedbørfelt og hindre uønsket overflateavrenning. Økologiske rensetiltak (SMIL midler) omfatter fangdammer og kantsoner med trær og busker. De økologiske rensetiltakene har stor effekt på partikler og fosfor og dermed positiv effekt på fisk, bunndyr og alger. Tiltakene har ikke effekt på utslipp av ammoniakk og metan og lystgass. De økologiske rensetiltakene gir stor effekt på biologisk mangfold i vann og på land. Tilskudd til drenering skal bidra til bedre produksjonsmuligheter, mens effekt på vannforurensing og lystgasstap er tilleggseffekter.

Husdyrgjødseltiltakene omfatter tiltak som har synergier både for utslipp til luft (ammoniakk og klimagasser) og for avrenning til vann. Strengere krav i gjødselregelverket og andre tiltak som bidrar til bedre utnyttelse av gjødsla har stor effekt på fosfor og nitrogen og vil dermed særlig bidra til redusert algevekst i ferskvann og kystvann. Valg av spredemetode har stor effekt på ammoniakkutslipp, mens flere av tiltakene for lagring og spredning av husdyrgjødsel også har effekt på lystgassutslipp. Tiltakene bidrar i stor grad til bedre bærekraft spesielt for fosfor som en svært begrenset ressurs.

Gjødslingsplanlegging. Tiltak som fører til bedre ressursutnyttelse, for eksempel bedre utnyttelse av nitrogen vil redusere risiko for lystgassutslipp og risiko for avrenning til vann og samtidig gi muligheter for større avling. Presisjonsgjødsling og bruk av N-sensor kan bidra til bedre tilpasset gjødsling, redusere risiko for lystgasstap og tap med avrenning. Det krever investeringer i teknisk utstyr. Analyse av næringsstoffinnhold i husdyrgjødsel vil også bidra til å forbedre presisjonen. 

Målretting: Det er behov for en opptrapping av miljøinnsatsen i jordbruket for å nå miljømålene. For vannmiljø er det en rekke ordninger innen RMP og SMIL ordningene. I områder der det har vært innført forskrifter og inngått miljøavtaler er det større oppslutning om tiltak og størst effekt. I utsatte vannområder med mye jordbruk er det behov for en forsterket innsats. For utslipp til luft er det to ordninger knyttet til husdyrgjødsel, innført i få fylker og med begrensede midler. Det er ikke fastsatt konkrete mål for reduksjoner av klimagassutslipp fra jordbruket og derfor ikke innført målrettede virkemidler, tilskuddsordninger. Reduksjoner av klimagasser og tilpasning til endret klima er ikke spesielt prioritert i Nasjonalt Miljøprogram i jordbruket. 

Det er behov for å vurdere miljømålene i sammenheng og hvordan tiltakene hver for seg og samlet kan bidra til å nå miljømålene. Tiltakene må også balanseres mot målet om økt matproduksjon, bærekraftig ressursvern og økosystemtjeneste og tilpasses tilgjengelige budsjettmidler.  

Agronomiske og produksjonsmessige forhold: Mange av tiltakene som drenering, hydrotekniske tiltak er positive for bedre produksjonsmuligheter. Arealtiltak med endret jordarbeiding kan også beskytte jorda mot erosjon, ta vare på næringsstoffer og være positive for produksjon. Det kan være motsetninger mellom endret jordarbeiding og avling og også mellom endret jordarbeiding og bruk av plantevernmidler. Det kan også være motsetninger mellom økt matproduksjon og ønske om redusert gjødsling for å redusere klimagassutslipp. For vurdering av gjødsling må en også vurdere oppnådde avlinger. Tilpasset gjødsling og metoder for presisjonsgjødsling bidrar til mest mulig utnyttelse av næringsstoffene for avlingen og mindre næringsoverskudd. Agronomiske metoder viser her synergi med miljøtiltak. For ytterligere miljøinnsats er det investeringsbehov i drenering, hydrotekniske anlegg, biogassanlegg, gjødsellager, spredeutstyr for husdyrgjødsel og for presisjonsgjødsling.

 

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.
Kontaktperson:

Lillian Øygarden
Avdelingsleder/forskningssjef
(+47) 916 84 113
Lillian.oygarden@nibio.no