Hopp til hovedinnholdet

Urbant landbruk – viktig for beredskap og folkehelse

Side 6

Å bo i by trenger ikke være ensbetydende med asfalt, eksos og larmende trafikk. Stadig flere kommuner rundt om i Norge jobber nå aktivt med å prioritere arealer til grøntområder, plantekasser og summende insekter. Foto: Erik Joner

Stadig færre av oss har praktisk kunnskap om hvordan man dyrker maten vi spiser. Ofte er dette et resultat av hvor vi bor, ikke av interesse eller ønske. Gjennom urbant landbruk kan flere bidra til mer lokal matproduksjon og eget velvære.

– Da jeg vokste opp hadde alle foreldre, en onkel eller en bestefar som drev med jordbruk. Slik er det ikke lenger. I dag fjerner vi oss mer og mer fra primærnæringene. Det tror jeg ikke er bra, verken for oss som folk eller for beredskapen vår, sier Arne Sæbø, forsker i NIBIO.

En stadig større andel av Norges befolkning bor i byer og tettsteder. Faktisk over 80 %, og trenden er økende. Samtidig har over 70 % av grøntområdene forsvunnet fra de samme byene og tettstedene siden 1950-tallet. Det betyr at vi får en økende avstand til naturen, jorda og matproduksjonen.

«Vi har engasjert oss i parsellhagen for å lære barna våre om matdyrking». Fra møte med en familie i parsellhager på Bøler, Oslo. Foto: Arne Sæbø
«Vi har engasjert oss i parsellhagen for å lære barna våre om matdyrking». Fra møte med en familie i parsellhager på Bøler, Oslo. Foto: Arne Sæbø

 

Tett på

Når stadig flere mennesker blir boende tett på hverandre i blokker og leiligheter, går det på bekostning av grøntområder og mulighetene hver enkelt har til å dyrke mat eller andre planter selv.

Men å bo i by trenger ikke være ensbetydende med asfalt, eksos og larmende trafikk. Stadig flere kommuner rundt om i Norge jobber nå aktivt med å prioritere arealer til grøntområder, plantekasser og summende insekter.

Studier har vist at vi mennesker har behov for å ha naturen, eller i hvert fall elementer av den tett innpå oss. Mange har også sterkt behov for å rote i jord, dyrke planter og spise det de har dyrket selv.

– Byer som Bergen, Oslo, Kristiansand, Stavanger og Bodø, har kommet veldig godt i gang med å tilrettelegge for urbant landbruk. Men fremdeles er det mange kommuner som trenger litt hjelp for å komme i gang, forteller Arne Sæbø.

Se på, ta på og lukte på. Planter stimulerer våre sanser. Kort vei til urbane hager gir mange muligheter for undervisning og kompetansebygging nær der den urbane befolkningen bor, og har sine rekreasjonsarealer. Foto: Vibeke Hermanrud, Bjørvikaforeningen
Se på, ta på og lukte på. Planter stimulerer våre sanser. Kort vei til urbane hager gir mange muligheter for undervisning og kompetansebygging nær der den urbane befolkningen bor, og har sine rekreasjonsarealer. Foto: Vibeke Hermanrud, Bjørvikaforeningen

 

Kommunen som tilrettelegger

NIBIO har nylig publisert «Veileder for urbant landbruk i arealer som er åpne for allmennheten».

– I denne veilederen gir vi tips til de kommunene som er helt i startfasen. Det viktigste tipset er at de må være bevisste på hvilke signaler de gir til dem som er interesserte i å drive med urbant landbruk. Disse signalene må komme i form av god tilrettelegging. Det må stilles egnede arealer til disposisjon, og det må gis veiledning til organisering og dyrking i praksis, sier Sæbø.

– I tillegg tror jeg det er avgjørende at kommunen som tilrettelegger spiller sammen med noen ildsjeler som har interesse og motivasjon til å sette i gang og drive arbeidet i praksis.

Mange parsellhager, kolonihager, andelslandbruk og lignende, har lange ventelister med folk som ønsker seg plass.

– I tillegg til selve dyrkingen, tror jeg mange ser på dette som en viktig sosial møteplass. Dette kan vi utnytte enda bedre, til fordel for enkeltpersoner og samfunnet, sier Sæbø.

Etterspørselen er mye større en kapasiteten. Det betyr at det ligger et stort potensial i å utvide tilbudet. I tillegg ligger det spennende muligheter i alternative former for urbant landbruk. I dag er det vanlig å betale seg inn i en andel. Det betyr at man må ha råd til å kjøpe seg inn.

Plantekontainerne i Oslo har flere funksjoner og er svært dekorative. Plantene kunne også ha vært spiselige, enten med salat, jordbær, eller for den del spiselige blomster, som det også finnes mange av. Foto: Guri Tveito, LMD
Plantekontainerne i Oslo har flere funksjoner og er svært dekorative. Plantene kunne også ha vært spiselige, enten med salat, jordbær, eller for den del spiselige blomster, som det også finnes mange av. Foto: Guri Tveito, LMD

 

Slang er lov

Hva med å tenke helt nytt, slik de har gjort i Tyskland?

– I den tyske byen Andernach, har de laget en såkalt «spiselig by». Her har de plantet spiselige planter, frukt- og bærbusker og grønnsaker i byens grøntområder. Og alle byens innbyggere kan høste fritt.

– Kanskje vi kan få til dette også i norske kommuner? I det tyske eksemplet er det frivillige og arbeidsledige som planter og skjøtter grøntområdene, mot at de får høste fritt av råvarene.

Det å rote i jorda og dyrke fram gode råvarer kan gi en stolthet over at man har bidratt til å dyrke fram gode råvarer som kommer samfunnet som helhet til gode. I tillegg har det en verdi å drive med noen meningsfylt – en verdi som ikke kan veies i kroner og ører. 

11-12.jpg

 

Urbant landbruk
Hva er urbant landbruk?

Urbant landbruk er mangfoldig og kan blant annet bestå i å benytte og dyrke spiselige planter i arealer som er åpne for allmennheten, dyrking i parseller, plantekasser, takhager og andre steder i urbane arealer. God planlegging, med involvering av flere etater i kommunen, slik som planleggerne, sameie eller velforening, og forvaltere av vann og avløp, jordbruk og kultur, vil bidra til at en lykkes. Nytteverdiene kan være svært store, ikke minst om en tar med folkehelse, sosial integrering, beredskap og naturmangfold m.m. Det store mulighetsrommet og mangfoldet av nytteverdiene, på tvers av flere sektorer, er begrunnelsen for investeringene i urbant landbruk.

Pallekarmer i forskjellige høyder kan være en viktig del av den universelle utformingen, der alle skal kunne arbeide med jorda og plantene. Det bør også være god plass, slik at fremkommelighet for rullestolbrukere ikke hindres. Foto: Erik Joner
Pallekarmer i forskjellige høyder kan være en viktig del av den universelle utformingen, der alle skal kunne arbeide med jorda og plantene. Det bør også være god plass, slik at fremkommelighet for rullestolbrukere ikke hindres. Foto: Erik Joner
Bilde fra Oslo, bak Munchmuseet. I sentrumsarealer finnes det lite ledige areal på bakkenivå. Men takflater og terrasser kan benyttes, så sant takkonstruksjonen er planlagt til å tåle belastningen jord og planter gir. Foto: Arne Sæbø
Bilde fra Oslo, bak Munchmuseet. I sentrumsarealer finnes det lite ledige areal på bakkenivå. Men takflater og terrasser kan benyttes, så sant takkonstruksjonen er planlagt til å tåle belastningen jord og planter gir. Foto: Arne Sæbø
Et felt med frukttrær og spiselige vekster i Kvernerbyen i Oslo. Foto: Håkon Borch
Et felt med frukttrær og spiselige vekster i Kvernerbyen i Oslo. Foto: Håkon Borch

 

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.

Publikasjoner

Abstract

Urban farming is about food production, either in the urban areas or made by the urban citizens in or near urban areas. However, purposes and effects include so much more than only products. The social and environmental effects are many and of great importance to the future urban citizens, as well as for the development of our future sustainable cities and new urban food systems. This guide intends to give input to how urban farming in Norway can be implemented in simple ways. Although in many Norwegian cities this is already realized beyond the scope of this guide, hopefully the guide can give useful input and inspiration to the many municipalities that still are in the start-up in this area. The guide gives the most important topics that need to be addressed before urban farming can be realized in the municipalities. Municipalities need to find areas that can be used, for allotment gardening or for planting the food plants that can be freely harvested by citizens. The allotment growers need a minimum of infrastructure and guidelines on what and how to grow the plants, so that the quality of the edible products and the environment are well taken care for. And interested citizens need permission to use the suitable area for their activities. With good planning and management, urban farming can give a long range of ecosystem services to the citizen, society, and the urban nature.